Skriv ut Skriv ut

Aksept

Hva betyr aksept?

Dette er et spørsmål mange har prøvd å finne svar på, overfor seg selv og andre. Det er et spørsmål som har vært aktuelt siden tidenes morgen, og som kommer til å være aktuelt i mange, mange år fremover. Grunnen til at jeg spør dette spørsmålet akkurat nå, er at jeg tror det er på tide at vi begynner å lete etter aksept. Overfor oss selv og overfor samfunnet rundt oss.

For å finne aksept må vi begynne med oss selv. Vi som enkeltindivider er grunnsteinene for hvordan samfunnet formes og hvilke holdninger som skapes. Hver og en av oss utgjør en del av et stort fellesskap. Både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må kunne akseptere at hver og en av oss er unik, og det medfører at vi bestandig vil finne forskjeller mellom oss mennesker, først som enkeltindivider, og dernest som gruppe i samfunnet.

Når man først snakker om aksept, er det naturlig å trekke frem fornektelse som det motsatte begrepet. Det er lett å fornekte, og vi fornekter oss selv og hverandre daglig. Det handler om hva vi er klar over, og hva vi ikke bryr oss om. Det handler også i aller høyeste grad om hva vi ikke er villige til å erkjenne som fakta og faktiske tilfeller. Det er når man ikke anerkjenner fakta at de store forskjellene kommer. At noen eksisterer, er fakta. At noen har sin egen tro, sin egen legning og sine egne meninger, er også fakta.

Kan man akseptere seg selv, vil det også være lettere å akseptere andre. Kan man akseptere sin egen religion, legning og livssituasjon, vil det være desto lettere å akseptere andres. Det er ikke med dette sagt at det ikke
finnes rimelighetens grenser for hva man skal akseptere overfor seg selv og samfunnet rundt oss. Hva som går på straffeloven og menneskerettighetene løs skal ikke aksepteres. Det skal heller ikke
fornektes. Det er viktig å ha i bakhodet. Fremdeles er grensen for hva som defineres som ‘’rimelighetens grenser’’ diffus. Kultur, tradisjon og historie spiller inn for hva vi definerer som grenser. Oppsummert vil noen kalle det folkevett. Andre vil oppsummere det som tull. Det eneste er at vi har forskjellig syn på det. Vi har forskjellig historikk, vi har forskjellige tradisjoner og vi lever i forskjellige kulturer. Straffeloven og menneskerettighetene
vil uansett bestå, til tross for forskjellige historier, tradisjoner og kulturer. Det er også fakta.

Så om man ser bort fra det som av lover og reglement regnes som straffbare handlinger, og heller setter fokus på de samfunnsmessige forskjellene vi ser hver dag, vil diskusjonen omkring temaet være mer åpen og mindre bastant. En gren av diskusjonen finner vi innenfor legning. Homofili, for eksempel, er ikke straffbart, og det står også i EUs tolkning av menneskerettighetene at det ikke er galt. Her må vi jobbe for å finne aksept for at andre
er forskjellige fra oss. At noen ser verdier vi ikke kan identifisere oss med. Lett å si, lett å forstå. Jeg tror likevel at om man tenker seg om to ganger, vil man se at det er de samme verdiene vi søker, bare hos andre personer. Felles for både heterofile, bifile og lesbiske er nemlig at man ønsker å finne noen å dele hverdagen med, noen å være glad i og noen som er glad i en tilbake.

Et annet og omdiskutert eksempel er religion. At vi har forskjellige oppfatninger – av hva som er rett og galt, hvem/hva som er gud eller eventuelt ikke er gud, og hvordan vi skal leve eller ikke leve – er ikke til å stikke under et teppe. Felles for dette er at vi alle har en tro enten på noe, eller en tro på at det ikke er noe mer utenom det vi selv kan se eller oppleve. Felles er at vi faktisk har en tro og søken etter svar. Svarene finner vi i våre holdninger og i vår underbevissthet som forteller oss hva som er korrekt og hva som er feil. Forskjellen er bare det faktum at vi søker forskjellige svar. Det er viktig å ha en aksept for at andre søker etter noe annet i livet sitt enn deg og meg, og det er viktig å akseptere at vi har forskjellige grunner til det.

Aksept er altså noe som må finne sted i alle deler av samfunnet. Vi må akseptere at vi er forskjellige, og at vi har forskjellige verdier. Vi må akseptere at vi søker forskjellige ting i livet, og at vi har forskjellige grunner til dette.
Vi må akseptere de store forskjellene mellom oss, som finner sted politisk, religiøst, etnisk og psykososialt. Vi må akseptere de mindre forskjellene også, som finner sted i hverdagslivet vårt. Hvilket yrke vi velger, hvordan studieretning vi vil ta, hvilken livsform vi vil leve etter og hvilken legning vi har. Alt i alt bunner det ut i oss selv, og det at du er deg, er med på å skape et mangfoldig samfunn.

Aksept er viktig. Større åpenhet, mer respekt og toleranse er blitt etterspurt den siste tiden. Aksept vil naturligvis være med å skape disse verdiene vi så sårt etterspør. Mye er gjort ved at hver og en aksepterer at du er deg, og jeg – jeg er meg. Aksept betyr forresten å godta.

Illustrasjon: Trine Lise Halmøy Lockertsen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...