Skriv ut Skriv ut

Annerledeslandet Guatemala

Følelsen av å være annerledes trenger seg på i det jeg oppdager at jeg ikke snakker ett ord av språket, er en halv meter for høy og har feil hudfarge.

Det er fantastisk å reise. Jeg har jobbet hele mitt voksne liv med hotell og reiseliv, og jeg reiser gjerne. Av mange årsaker. For å slappe av. For å drømme. For å oppleve. Og til en viss grad for å føle meg
annerledes. Fordi jeg ikke alltid er sikker på at vi her i Norge har rett i alt, og fordi jeg lar meg begeistre av å se at andre folk andre steder gjør ting annerledes enn vi. Og at ting likevel fungerer kjempegodt.

Tecpan, Guatemala: Jeg har akkurat
klatret ut av en taxi og står på et torg midt i byen Tecpan, et stykke nord for Guatemala City. En by på størrelse med en
middels nordnorsk by, men med få andre likheter. Og særdeles få vestlige turister. Jeg har ankommet for å møte venner, men vi har egentlig en ganske uklar avtale. Og idet taxien har forlatt åstedet og jeg står på dette torget, blant noen hundre lokale torgvandrere, merker jeg at mobilen min er tom for strøm. Og at klokka mi ligger i taxien, som for lengst er borte. Følelsen av å være annerledes trenger seg på i det jeg oppdager at jeg ikke snakker ett ord av språket, er en halv meter for høy og har feil hudfarge.

Da er det at annerledesheten plutselig
taler til min fordel. Disse blide, smilende folkene i de fargerike gevantene skjønner øyeblikkelig at jeg er annerledes og tar imot meg med raushet og hjelpsomhet. Og etter ikke lang tid har jeg fått strøm på mobilen, besøkt en av mange internet-caféer og gjort de nødvendige avtaler med mine venner. Og så kan alt fortsette som planlagt. Og jeg har i løpet av dette lille intermezzoet lært en del om hvordan vi i vår lille verden tror at vi er usårbare med våre mobiltelefoner, ipod’er og laptop’er – en usårlighet som gjør oss slurvete og overfladiske – og som er ubrukelig når vi hentes ut av vår trygge sone. Da er det nemlig menneskelig vennlighet, store smil, glimt i øyet og toleranse som teller. Og spørsmålet er vel om vi er like tolerante som det vi liker å tro i vårt møte med dem vi oppfatter som annerledes.

Guatemala er for øvrig et kjempe-
spennende reisemål. En forundrings-pakke av et lite land hvor du kan få alt fra jungel og høyfjell til Stillehavskysten og tropisk klima innenfor utrolig kort tid. Kontrastene er enorme, både fysisk og
levekårsmessig. Mesteparten av geografien er skikkelig ”på landet”, mens Guatemala City er en gigantisk by med kort
avstand fra glossy skyskrapere til store slumområder. Korrupsjon er et kjempeproblem for hele landet; det samme er kriminaliteten, som også kan ramme
turister. Guatemala er definitivt et sted man skal være forsiktig, i alle fall i selve Guatemala City.

Men samtidig er landet akkurat som en drømmereise. Stillehavskysten fra Monterrico og sørover til grensa mot El Salvador er absolutt paradisisk. Havet, som ruller inn med en tyngde som gjør at du skjønner at disse bølgene har rullet langt. Pelikanene, som flyr formasjon langs stranda på tur på jobb mens sola står opp. Stjernehimmelen, som kommer så langt ned at den kjennes som en ekstra stor lue. Det er da du føler deg fri og nær dine egne drømmer.

Kan anbefales hvis du vil oppleve noe
annerledes. Husk myggstift!!

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...