Skriv ut Skriv ut

Ansiktet bak «Om menn og mus»

Dagfinn Sørensen blir ofte gjenkjent for sin sexolog-status i media. Hvis han får velge selv er han psykolog og spesialist innenfor klinisk sexologi.

Tekst og foto: Irene Margrethe Kaltenborn

Det hele startet for over 20 år siden. Allerede i hovedpraksisen som psykologistudent startet han å arbeide på noe som heter institutt for klinisk sexologi og terapi. Det ga mersmak, han fullførte psykologistudiet og startet en privatpraksis på instituttet som han arbeidet på i seks år.
– I dette tidsrommet arbeidet jeg for det meste med seksuelle- og samlivsvansker. Seksuelle funksjonsproblemer som vi så fint kaller det, som manglende lyst, tenningsproblemer og orgasmevansker. Klientene var helt vanlige mennesker som på en eller annen måte hadde problemer
tilknyttet til den seksuelle delen av sitt liv.
– Så har vi andre seksualrelaterte og samlivsrelaterte problemstillinger som utroskap, pornobruk og det å bli seksuelt tent på ting som ikke er sosialt akseptert og i noen tilfeller heller ikke lovlig. På dette området har jeg arbeidet en del med overgripere, menn som har begått overgrep og kvinner og menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

menn-og-mus-1

Dagfin Sørensen, mannen bak «Om menn of mus»

For å spesifisere, ligger alle disse problemene innenfor et fagfelt som kalles sexologi. Et tverrfaglig temaområdet, selv om han som psykolog har jobbet mest med behandling innenfor en psykologisk tilnærming. Dialog med mennesker.
– Sexolog kan jo for så vidt hvem som helst kalle seg, fordi det er ingen beskyttet tittel. Jeg har jobbet og deltatt mye i noe som kalles for norsk forening for klinisk sexologi. Der vi har forsøkt å etablere flere standarder for å kvalitetssikre seksuelle helsetjenester. Universitetet i Agder har etablert en egen
utdanning som kalles rådgiving i sexologi. Selv er jeg spesialist i klinisk sexologi, som betyr at jeg er kvalifisert som behandler for mer omfattende og alvorlig seksuell og seksualrelatert problematikk.

Er det en godkjent tittel?
– Det er ikke noen offentlig norsk godkjent spesialitet, men det er en nordisk forening for klinisk sexologi som har laget en slik autorisasjonsordning. I media blir jeg som regel forkortet til sexolog. Jeg prøver å si at jeg er spesialist i klinisk sexologi, men ender opp som sexologen. Det er jo klart at sexolog selger bedre,
svarer Dagfinn.

Så nå sitter vi altså på Verdensteateret, et møte mellom en kvinne og en mann. Midt mellom kafelivet og resten av verden utenfor, ligger det en splitter ny bok. “Om Menn og mus” har blitt
boka som beskrives som det du lurer på om sex og litt til. Bakgrunnen er en spalte han har hatt i ukebladet Vi Menn i snart seks år.
– Jeg har hver uke besvart spørsmål fra menn i en spørrespalte, og disse har blitt brukt som selve grunnmuren til boka. I tillegg har jeg lagt til noe jeg kaller for kliniske vignetter, formet som spørsmål og svar, basert på problemstillinger jeg har møtt på i min praksis som psykolog.

Formålet, er å vise mangfoldet og kompleksiteten i menns forhold til sex og samliv.
– Et typisk “dameblad” er full av tematikk knyttet opp mot kvinners seksualitet på godt og vondt. Du finner ikke den samme bredden når det gjelder menn og seksualitet. Samfunnet danner ofte et bilde av at menns seksualitet er knytte mot seksualitetens skyggesider, som seksuelle overgrep, utroskap og problematisk pornografibruk.

Føler du at menn ofte blir skrevet om i en negativ sammenheng?
– Ja, det må jeg nok si. En av mytene om mannens seksualitet er jo at han alltid har lyst og er beredt for sex. Det er riktignok slik at hvis man sammenligner menn og kvinner på gruppenivå, har menn en større seksuell interesse. På individnivå, er det imidlertid stor variasjon. Det gir ikke mening å fremstille hverken menn eller kvinners seksualitet som stereotypier. Dette blir snarere en belastning for enkeltmennesket.
– Mitt bidrag er forhåpentligvis at menn skal få mer kunnskap. Om sin egen seksualitet, hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Hva som innvirker på lyst, tenning og nytelse. Altfor mange menn har et bemerkelsesverdig lavt kunnskapsnivå på disse områdene. De ser ikke at det kan være en link mellom at du nå har jobbet 70 timer hver uke de siste månedene, så er det ikke rart at du ikke får ereksjon når du da skal ha sex med kona di. Kroppen din er for sliten rett og slett. Merkelig nok kan dette være en aha-opplevelse for mange menn. De har ikke koblet at ting kan henge sammen fordi de er sosialisert inn i myten om at de alltid har lyst og er beredt, påpeker Dagfinn. Så, alle dere menn og kvinner der ute, påstanden er altså en myte. “Om menn og mus” er ifølge Sørensen skrevet på menns premisser og fra
mannens eget ståsted.
– Det er jo flere hundre mannsstemmer som jeg formidler i boka. Også har vi jo det med at jeg er mann selv, så jeg ser jo ting fra mannens ståsted.

Dette er ikke den første boksen skrevet av Dagfinn Sørensen. Tidligere har han også gitt ut bøker for ungdom, om sex og samliv, og en samlivsbok for voksne, som han innrømmer er mye skrevet på kvinners premisser. Fordi det er jo kvinner som kan snakke best.
– Kvinner er de som oftest tar initiativ til å snakke om følelser og forhold, og som snakker mest og lettest om dette. Menn sliter derimot ganske mye med å forstå og mestre det språket kvinner er så fl inke på. Jeg prøver å lære menn litt mer om det å kommunisere. Hvordan man kan forstå og imøtekomme partners behov for å snakke om følelser og forhold. For menn må bli fl inkere til å snakke.

Mens boken og dens innhold kan snakke for seg selv med Dagfi nns beskrivelse i ryggen, er tittelen fortsatt litt diffus. Hvorfor akkurat “Om menn og mus”?
– Det var først ment som en spøk. Jeg og redaktøren min i Cappelen hadde diskutert tittel i lang tid, hva skal egentlig boka hete? Jeg hadde en mellomtittel som var noe sånn som “mannens sex- og samlivmanual”. Boka skulle være en slags manual, eller brukerhåndbok om du vil. Slik som blir laget til biler og redskaper, ler Dagfi nn. En bruksanvisning?
– I utgangspunktet, ja. Etter hvert begynte jeg å se på tekstene mine, og fant ut at de umulig kunne passe inn som en bruksanvisning. Det var for kjedelig å kalle boka for mannens seksualitet eller menn og sex. Jeg skrev for spøk en mail, der jeg foreslo “Om menn og mus”. Dette er jo egentlig tittelen på en Steinbeck roman, jeg bare byttet om på rekkefølgen av ordene. Redaktøren min testet den imidlertid ut på fl ere i forlaget og den slo an. Så da ble den hetende “Om menn og mus”.

Sexolog. Et ganske tabubelagt ord å uttale. Enda verre å faktisk skulle oppsøke en. Før denne samtalen fant sted kjente jeg også litt på nervene, det å skulle snakke med en sexolog. Hvordan kommer man egentlig inn på det å skulle bli
ekspert på andres seksualliv, det er jo ganske..
– Sært? Jo da, mange mener vel det, og for å være ærlig har jeg møtt mange rare sexologer. De aller fl este mennesker er jo interessert i sex, men psykologen i meg var nysgjerrig på en dypere forståelse av seksualiteten og av dette med samspillet mellom to mennesker. Det var ved en tilfeldighet at jeg traff en av de aller første norske sexologene, Thore Langfeldt. Vi kom i snakk, og plutselig kom spørsmålet om jeg ville ha praksis på instituttet han hadde.
– Etter 20 år i praksis er det fortsatt noe som sjokkerer meg, heldigvis. Sjokkert i betydningen “Oi, den varianten hadde jeg ikke hørt før”. Dessverre er jo dette ofte med hensyn til problematisk seksualitet, men jeg tror nok jeg kan skrive under på at man aldri blir utlært på mangfoldet i seksualiteten. Problemstillingene som behandles i terapi har ofte en fellesnevner, menneskene er utilfredse med sitt eget sexliv.
– Det går ofte i at hun ikke har lyst på sex, eller at han ikke får det til. Altså seksuelle funksjonsproblemer.
– Jeg tenker at for å behandle seksuell problematikk hos en som er i et parforhold, er det nesten alltid nødvendig med parterapi. For selv om den ene parten har det fysiske, konkrete problemet, får det konsekvenser for samspillet og kvaliteten på forholdet. Ereksjonssvikten kan ha mange årsaker, og det er lett for at kvinner tenker på at problemet ligger hos henne. At han ikke tenner nok på henne eller egentlig ønsker seg en annen. Dette er veldig ofte feil og parterapi er godt egnet til å oppklare misforståelser og fjerne unødig frykt og bekymring.

For å skulle snakke ut om problemer som ligger hjerterota nært, er det viktig å skape tillit. Noe Dagfi nn har en fin oppskrift på. En kur for å kurere trippende føtter og neglebitende sjeler.menn-og-mus-2
– Et tydelig og direkte språk hjelper de aller fl este. Dette handler ikke om å bruke folkelige ord og uttrykk, men om å ikke gå rundt grøten. Jeg tar det selv for gitt at seksualiteten er tabube lagt, og at de som kommer til meg skammer seg mer enn de fl este. Det er kanskje en konsekvens av å ha et seksuelt problem, du skammer deg fordi du ikke mestrer noe du liksom skal mestre for å være normal.

Hvordan skaper du den tilliten som trengs?
– Jeg pleier ofte å starte med å spørre folk om de har gruet seg til å komme hit. Da sier de fl este “ja
det har jeg.” Svaret mitt blir da det gjør så godt som alle. Og hvis man ikke hadde gruet seg til å komme
hit hadde kanskje det vært en bekymring i seg selv. Jeg forklarer min terapeut-rolle, at jeg spør om alt jeg lurer på, men at klienten ikke har plikt til å svare.
– En god terapeut skal være modig og stå fram som et godt eksempel. Målet er jo det å skape en opplevelse hos den aktuelle klienten at han eller hun ikke er den eneste i verden som har det slik. Det handler om å dempe den skammen som ofte er der og å skape håp om bedring.

Tilbake til boka og kvinner. Det er som oftest kvinner som kjøper bøker, og som da også vil være den som kjøper “Om Mus og Menn”.
– Jeg har jo et håp om at de blar litt i den før de eventuelt gir den fra seg. Eller kanskje til og med lese den selv. Kvinner vet faktisk ofte bemerkelsesverdig veldig lite om hva som egentlig rører seg i hodet på menn, poengterer Dagfi nn.
– De tror ofte de vet det, men dette er ofte basert på tanker de selv og venninnene deres har tenkt. Jeg setter det litt på spissen her, men menn er veldig dårlige på formidling av tankene og følelsene sine. Noe som gjør det vanskelig for kvinner å forstå. Hvis jeg da kan videreføre stemmen til mange menn og gi kvinner en bedre forståelse på hvordan menn egentlig er skrudd sammen, ville jeg ha oppnådd et viktig mål.

Men hva med å lage en slik bok til kvinner da?
– Jeg kunne så absolutt skrevet en tilsvarende bok for kvinner. Det er fl est kvinner som søker hjelp til sine problemer, også på det seksuelle området, så jeg har like mye erfaring på kvinnelig seksualitet som på menns. Vi får se etter hvert, sier Dagfi nn.

Han er ikke bare en aktiv lytter i klinikk, men liker å ha mange baller i luften på en gang. Og når han ikke har sex på hjernen snakker han om fotball. Hvis han ikke planlegger en ny bok da selvfølgelig.
– Jeg synes det er morsomt å skrive, formidle tanker i tekst. Det fi nnes nok av tunge lærebøker, så jeg vil prøve å ikle viktige kunnskaper en språkform som folk fl est kan synes er spennende. Det dukker stadig opp nye hypoteser og teorier som jeg har lyst til å skrive om. Så drømmen er nok, og nå møter jeg meg selv i døra, å skrive en lærebok for helsepersonell, om hvordan man behandler seksuell problematikk.
Alt handler om å øke kunnskapsnivået om det vi kan kalle allmennseksuell helse, slik man er opptatt av folks psykiske helse. At helsepersonell og andre skal se at dette ikke er så vanskelig som de trodde det skulle være å snakke om eller hjelpe noen med.
– Det er kanskje en klisje å si dette, men det gir mer tilbake enn det det koster. At et menneske har lyst på en endring og tørr å gripe tak i problemet, er en utrolig modig handling, særlig når temaet er så sårbart som det er. Det å kunne få lov til å hjelpe folk å sette ord på sine bekymringer, og fi nne nye måter å forstå seg selv og bedre måter å leve livet sitt på, er ufattelig tilfredsstillende. Jeg
kan ikke tenke meg noe som er mer givende enn det, avslutter Dagfi nn.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...