Skriv ut Skriv ut

Barnevernets paradokser

Det er paradoksalt at tilliten til barnevernet faktisk er større hos de som har fått hjelp, enn ellers i befolkningen. Etaten har et alvorlig imageproblem.

Undersøkelsen som bekrefter dette er gjennomført av Institutt for helse- og sosialforskning (HESOF), og forteller også at familier i stor grad har blitt behandlet med respekt. Til tross for dette, er det i et demokrati vanskelig å spise i seg at EMK (Europeriske menneskerettskonvensjonen) har konkludert med at staten Norge systematisk bryter EMKs artikkel 6, som sikrer offentlighet for individet mot staten. Det Norske barnevernets beslutninger gjøres i hovedsak bak lukkede dører. Offentlighet er en viktig rettsikkerhetsgaranti for enkeltmennesket, samt at barnevernet neppe kan sies å være en upartisk og uavhengig beslutningstaker. Dette er soleklare brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Politisk underbygget mistillit
Mytene om barnevernet er mange og har trolig oppstått i alle de harde angrepene på barnevernsystemet. Barnevernet selv har nok også bidratt til dette gjennom sin prinsippfaste taushet. I dette spenningsområdet mister barnevernet sin hjelpende kraft og blir en instans som i din underbevissthet blir en skjønnsdommer over din omsorgsevne –  med makt til å tømme huset ditt for unger på dagen. En ytterligere sementering av myter ser vi ofte i media, gjerne politisk underbygget, der vi gjerne ser en politiker vinne gunst ved å kritisere barnevernet. Det barnevernet politikeren selv som oftest er satt til å forvalte. Innerst inne vet vi at barnevernet er til for å hjelpe oss, men likevel ligger mytene tjukt på oss i møtet med etaten. Selv de av oss som tilsynelatende ikke har noe å skjule.

Barnevernets manglende forklaringsevne
En del av de sakene undertegnede har hatt innsyn i de siste årene kan man finne et gjennomgående trekk. Barnevernet har en tydelig manglende evne til å forklare foreldre hvorfor de gjør som de gjør. At foreldre har problemer med å forstå et vedtak er en ting – en annen ting er at forvirringen over igangsatte tiltak rundt et barn også rammer lærere og ressurspersoner. De som ofte melder inn bekymring. Dette underbygges av undersøkelsen fra HESOF. Den understreker at barnevernet må bli flinkere til å forklare beslutningene i de vanskeligste sakene. Det viser seg at kun én av 20 barnevernsansatte gir faglig tilstrekkelige begrunnelser for beslutninger. Selv når beslutningen er riktig, som den ofte er. Våre kilder i barnevernet forteller om at det er vanskelig å høste av andres erfaringer når man er nytilsatt. Det er også vanskelig og upopulært å melde fra om man ser en kollega gjøre åpenbare feil. Dette ser man også i politiet – man melder ikke fra om en kollega er litt for brutal mot et enkeltmenneske.

Fremtidens barnevern
I fremtiden vil vi forhåpentligvis se et litt mer systematisk barnevern, med større internt fokus og indre kontroll, veiledning, og flere kvalifiserte beslutningstakere i én og samme sak, som i felleskap møter familier med tillit og trygghet. Et barnevern som bedre synliggjør kunnskapsgrunnlaget for sine avveininger i møtet med barn og voksne som sårt trenger hjelp. Det er mulig det er helt irrelevant i denne problemstillingen, men vi vet at mange som jobber i barnevern ennå ikke har fått barn selv, og man kan undre seg om man i det hele tatt kan være kvalifisert for en mening om andres omsorgsevne, når man ikke har dette i ryggraden selv. Vi vet også at det er lett å få jobb i barnevern og NAV etter endt utdanning. Dette gjør også at gjennomtrekken er stor, på grunn av stor arbeidsmengde og at jobben har lav og myteomspunnet status. Et forholdsvis høyt antall av barnevernets ansatte er i tjueårene. Det er en redsel mange bærer; at barnevernet selv i stor grad består av unger.Teknisk sett kan du være ferdig utdanna barnevernspedagog når du er 22. Har du da hatt praksis under utdanningen i Tromsø, risikerer du å få fast jobb med en gang du er ferdig. Uten opplæringstid skal du da ha ansvaret for 25 barn med tilhørende familier. Et ekspertutvalg ledet av professor Edvard Befring, uttalte i 2009 til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, at barnevernsutdanningen har mye å lære fra for eksempel legestudiet, hvor det ville være uakseptabelt å sende studenten direkte fra studiested til arbeid uten betydelig praksis.

Lupe på barnevernet
Vi har i forbindelse med dette nummerets artikkelserie jobbet intenst med å bringe på bane en anonym barnevernshistorie som gikk helt fint. Dette har ikke lyktes, til tross for solide kilder bak barnevernets tause mur. Vi har også avdekket avvik som ville gå sterkt på enkeltperson, og som i neste omgang ville gått ut over sårbare barn. Vi har valgt ikke å fokusere på dette, men det er et tankekors hvor mange barnevernsansatte som burde vurdere sin habilitet i saker der man kjenner involverte. Det er også et tankekors hvor mange barnevernsansatte som selv har tatt til seg barn, eller fungerer som besøks- og krisehjem. Her må det ryddes opp. Det er bort i mot umulig å få tilbake omsorgen for et barn som er overført til en barnevernsansatt. Enn så lenge har vi også avdekket at det jobber mange fantastiske ressurspersoner i etaten, som virkelig brenner for jobben sin, om enn ikke uten frustrasjon over systemets mangler og svakheter. Det finnes også historier om saker som har løst seg så lenge familien har møtt på rette personen i barnevernet. Det er altså systemet det er noe i veien med, ikke nødvendigvis personene som jobber der. Til tross for inngående kjennskap til enkelte merkelige prosesser i barnevernet, er jeg av den oppfatning av at folk ikke må vegre seg for å sende bekymringsmeldinger til barnevernet. Send gjerne en for mye, husk at vi som enkeltmennesker også har et ansvar for å se naboungens slit. Ingenting er bedre enn om du tar feil. La barnevernet ta vurderingen. Kanskje det til og med er flere enn du som har denne magefølelsen. Husk at du også kan være anonym. For svært mange barn er det helt avgjørende at akkurat du tar den ene telefonen.

Så er det vel kanskje en sannhet, det min bestemor alltid sa: Det er ingen røk uten ild.

God lesning!

Foto: Eirik Junge Eliassen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...