Skriv ut Skriv ut

Bokpapiret

En gang for mange år siden sto jeg og bladde gjennom bøkene til en god venn. Innimellom verdenslitteraturens klassikere var det en bok som skilte seg ut.

 

Den var lagt bokbind på, og jeg husker jeg stusset over det med det samme. Jeg tok boka ut av hylla. Den var ikke så tykk som de andre bøkene. Bokpapiret var veldig fint; det var grått og hvitt med søte, langhårete kattunger på. Jeg kjente en uro. Kunne jeg åpne denne boka? Kanskje var det en dagbok med lengselsfulle drømmer om jenta i parallellklassen fra ungdomsskolen? Jeg snudde meg mot min venn. Jeg ville spørre, men det kom ingen ord ut. Han så hvilken bok jeg sto med i hånden og sa ingenting. Jeg tok det som en aksept, og åpnet boka.

Det var en
overlevelsesguide. For gutter som hadde vært, eller fremdeles var, utsatt for seksuelle overgrep fra andre menn. På første sida sto det en hilsen fra en tidligere kjæreste, skrevet med blå kulepenn og undertegnet med et hjerte. Jeg så på min venn. Jeg bladde gjennom boka, og så at den var fillete noen steder. Andre plasser var det gjort notater i margen, og streket under med merketusj. “Husk at det ikke er din feil!”. Der hadde du streket med gult. “Ikke se på deg selv som et offer”, blått. “Snakk om det”, rosa. Jeg lukket boka.

Den første gang
endu ble overfalt av en voksen mann i din nære familie, som du hadde et godt og nært tillitsforhold til, var du ennå ikke fylt syv år. Du hadde sikkert på deg den svarte, tøffe jakken når du syklet ute, og håret var kortklipt. Kanskje var det akkurat i denne tida det første skolefotografiet av deg ble tatt; den gang satt man foran tavla og lot som man skrev i ei bok mens man smilte mot fotografen. Du gikk i første klasse og hadde en liten blå skoleransel på skuldrene dine når du ventet på skolebussen.

Det er dessverre
slik noen ganger at dersom man har vært utsatt for overgrep en gang, øker det faren for gjentatte krenkelser. Det gjaldt for deg. Du levde i et umenneskelig helvete i mange år av ditt liv som gutt og ung mann. Jeg står ennå med boka i hendene. Du ga den til meg en gang, for at jeg skulle passe på den. Jeg kommer til å tenke på en novelle av Johan Borgen som heter “Elsk meg bort fra min bristende barndom”. Jeg stryker over en kattunge på forsiden, holder boken lukket. Det er ennå ingen som vet at det er din bok.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...