Skriv ut Skriv ut

De ubehagelige tallene

Lørdag 10. september var Verdensdagen for selvmordsforebygging, en dag som ble sørgelig
forbigått i pressen. Noe som er beklagelig, men dessverre forståelig. Selvmord er tabu.
Selvmord er skammelig. Selvmord stigmatiserer. Selvmord kreerer ikke likerklikk på Facebook.

Tekst: Alf Krogseth

Dette er fakta:
Hvert år tar rundt 550 mennesker i Norge sitt eget liv. Man regner med at ti ganger så mange gjør et forsøk. Det tilsier at nærmere 15 personer aktivt prøver å ta livet av seg hver eneste dag. Tre ganger så mange menn enn kvinner begår selvmord. Dessverre har tallene vært nokså stabile siste 10–15 år.

Dette er horrible tall som ikke skal ties i hjel. Tvert imot. Dette skal det snakkes om, høyt og lenge, og dette skal det skrives om, gjerne med store bokstaver.

Så hva kan man gjøre? Man kan bry seg. Så enkelt og så vanskelig. Vi kjenner alle noen som er sliter og er langt nede. Noen av oss har vært der selv. Jeg er én av dem. Helt på randen av en fatal avgjørelse.
Tegnene var klassisk: Isolasjon, selvmedisinering, dagene tilbrakt i sengen, angst og selvforakt. Men jeg hadde en som så meg, og hvor jeg var på vei. Problemet var at jeg ville ikke ha hjelp. Uten at dét stoppet ham. En lang historie kort: Jeg fikk profesjonell hjelp, men hadde det ikke vært for denne personen er det ikke sikkert at jeg hadde vært her i dag.

Bry deg! Det finnes mange måter å gjøre det på. La personen som sliter få vite at du er der. At hun/han blir sett. At du skjønner. Ta en telefon eller send en melding. Så enkelt. Men gjør det. Det koster deg ingenting, men kan bety så uendelig mye for den det gjelder. Noen, som meg, vil sette seg på bakbeina. Ta tiden til hjelp, og gi ikke opp. Jeg har selv et par nære venner som går i kjelleren ved ujevne mellomrom, og blir irritert når jeg “bryr meg for mye.” Og det er greit. Det betyr imidlertid ikke at jeg kommer til å la dem være i fred når det er som mørkest. Jeg vet at depresjon er en potensiell dødelig sykdom.

Jeg merker at jeg sliter (ordspill ikke tilsiktet) med å skrive dette. Det er som å vandre i klisjeenes skyggedal. Det får så være. Fortidens sannheter er nåtidens klisjeer, som en klokere mann enn meg en gang sa.

Alf Krogseth
Ansvarlig redaktør
alf@virkelig.no

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...