Skriv ut Skriv ut

Den gode samtalen

Foto: Eirik Junge EliassenTilfeldighetene skulle ha det til at denne dagen var Bjørn, virkeligselger #110, forbanna på kommunen. Han tar opp saken med virkeligredaktøren. Midt i skuddlinja sitter ordfører Jens Johan Hjort.

Inn døra på virkeligkontoret kommer Bjørn, som skal ha påfyll av magasiner. I sofaen sitter Jens Johan som egentlig er sen til et møte. Bjørn er gategutt og har vært salgsagent for Virkelig i en årrekke. Forfjamset får Bjørn tildelt pengene som Jens Johan Hjort har tjent som virkeligselger. Bjørn kjøper magasiner for det meste, men sparer litt av pengene til å kjøpe seg en brus. Han er sliten, men Bjørn er alltid høflig og hilser pent på den nye ordføreren. Han går rett på sak. – Jeg og kona bor på gata. Kommunen sier skriftlig at vi kvalifiserer til å få bolig, men at de ikke har noen ledige. Hva er logikken i det, sier han fortvilet. Bjørn forteller videre at de står på en vanvittig lang venteliste. Han tar fram avslagsbrevet fra ryggsekken sin og gir det til ordføreren. – For meg og kona mi går det nå utover helsa vår. Jeg vet ikke hvor jeg skal snu meg og har ikke peiling på hvor jeg skal gå. Om tre måneder er jeg kanskje seks fot under, sier Bjørn. Han setter seg og drikker kaffe mens juristordføreren leser gjennom det paradoksale brevet fra kommunen.

Bor på gata
Bjørn og kona deltar i LAR som er en forkortelse for Legemiddelassistert rehabilitering. Istedenfor opiater som heroin og lignende, får pasientene en erstatningsmedisin som holder russuget borte. I tillegg til den rent medisinske behandlingen av narkotikaavhengigheten, skal rehabiliterende tiltak også være på plass. I følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven har dermed kommunene plikt til å yte nødvendig og hensiktsmessig bistand i rehabiliteringsprosessen. Det er ikke rent sjelden at det syndes mot disse lovene, påstår virkeligredaktøren.

Natthjemmet

Jens Johan lytter intenst og etterhvert smått hoderystende over det han hører. Bjørn holder rundt ryggsekken sin som inneholder alle eiendelene hans. – Om natta bor på vi på natthjemmet, men hver morgen klokken syv må vi pakke sakene og forlate rommet. Vi kan komme tilbake på kvelden kl. 22, men inntil da må vi oppholde oss ute på gata, forteller Bjørn til ordføreren. Bjørn er ikke ute etter å legge skylda på noen. Han vil selv ta ansvar. Bjørn er utdannet kokk, men har de siste tre årene levd blant gatefolket. Redaktøren observerer ordføreren i samtalen. – Dette lover godt, Jens Johan ser ut til å ha en egen evne til å snakke med alle typer mennesker, sier redaktøren etterpå.

Sosialt stigmatiserte

– Vi er sosialt stigmatiserte i det norske samfunnet. Folk klarer ikke å se oss som individer, og det gjelder også i hjelpeapparatet, sier Bjørn. Han er opptatt av at andre LAR-brukere skal vite om sine rettigheter. – Vi burde holdt kurs for pasienter og systemet, og fortalt om hva som er deres rettigheter, sier han. – Jeg synes du har en kjempegod idé. Jeg vil hjelpe til, sier Jens Johan.

Avtalen
Bjørn ser lykkelig bort på ordføreren. – Da tar vi hverandre i hånda på det, sier han. Dermed tar den hjemløse og ordføreren hverandre i hånda, utveksler telefonnummer og lager en avtale. Det blir en kommunal konferanse om gatefolkets rettigheter. I regi av Bjørn med hjelp av Jens Johan. To borgere av samme by. En fra bakgården og en fra det møblerte. Ikke ulike. Engasjerte begge to. Vakkert.

Foto: Eirik Junge Eliassen
Bjørn og Jens Johan ser gjennom kommunale papirer. Foto: Eirik Junge Eliassen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...