- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

– En jævlig situasjon

”Min sønn ble arrestert i juni, første gang jeg fikk snakke med han i telefonen var etter åtte måneder – i januar. Det var så sterkt at tårene rant på oss begge”.

Faren er dypt preget av sin sønns situasjon, og forteller om en tung tid. Han har tidligere valgt og ikke gå ut i media, på grunn av at han ikke vil bidra til å identifisere sønnen eller de andre barna sine. I tillegg er han selv i en vanskelig situasjon som kulturarbeider i en liten landsdel. – Det er tungt å bære på. Jeg har ikke så mange å dele dette med, forteller han.

Korrupsjon
To av de litauiske dommerne i saken ville sette dem fri ved siste rettsmøte, men en holdt igjen. Det kan se ut som om de vil statuere et eksempel. – Landet er gjennomkorrupt, og advokaten jeg har kontakt med mener at med om lag 10.000 euro (cirka 75.000 NOK) per person kan de kjøpes fri, men det er ikke aktuelt. Rettsystemet har veldig lite på Pål og Espen, men noe på Per, som ved første korsvei innrømmet at de andre hadde ingenting med saken å gjøre. Han har vinglet noe i sine forklaringer, trolig etter forhandlinger med litauisk påtalemakt, men er nå tilbake på at Pål og Espen er uskyldige. At det er han som har plantet tablettene på de andre, forteller faren.

8–10 års fengsel
– Jeg tror min sønn, han har aldri løyet for meg og vært ærlig hele veien, men jeg underslår ikke det faktum at han har gjort seg skyldig i å røyke ulovlige substanser i Litauen, det må han ta sin straff for, men ikke fengsel i 8 til 10 år. Sønnen har ikke møtt noen av de andre i saken som sitter isolert, de får naturligvis ikke snakke sammen. – Han hadde ikke snakket norsk med noen før han snakka med meg etter åtte måneder. Ambassaden mener at vi kan ikke gjøre annet enn å kontakte lokal advokathjelp i Litauen. Det har ikke vært lett. Den første advokaten min sønn fikk oppnevnt der nede var en kvinne som ikke snakka engelsk, så det måtte leies inn tolk. Ambassaden skulle fikse det for meg. Tolken viste seg å være en av politietterforskerne som etterforsker saken deres. For et land, sier faren. – Ambassaden skal sørge for nordmenn der nede, men det er lite hjelp å få. Jeg stiller store spørsmålstegn ved dette, sier han.

Skriver brev
– Min sønn skriver mange brev for å holde seg oppegående. Forholdene i fengselet er overhodet ikke tilfredsstillende, de får blant annet utlevert en rull toalettpapir i måneden. Det er i tillegg et transittfengsel, det vil si at det sitter folk i varetekt der som etter hvert fordeles til andre fengsler eller institusjoner. Flere fanger deler celle. Den siste min sønn delte celle med kom inn etter å ha kappa hodet av sin kone, forteller faren.

Forholdene ellers
– Kaffen er oppvaskvann, og maten er ikke god. Han kjøper sin egen mat og får den brakt inn en gang i uken. De fikk ha TV en stund, men plutselig fant fengselsledelsen ut at de hadde hatt den lenge nok, og konfiskerte den. Det meste virker tilfeldig. Han holder på å fryse i hjel i fengselet. Vi sendte klær i gaver til jul, men han fikk bare åpne en eneste gave. Han har det tungt og føler seg lurt av kameraten, han hadde ingen ide om hva turen kunne føre til. De har hatt tillit til kameraten. Det begynte med en bagatell, som har fått store konsekvenser. I dette miljøet er det kort vei fra det ”ufarlige” til lang fengselstraff.

Stoler på sønnen
– Jeg har kontakt med familien til den andre gut-ten som sitter uskyldig i isolat. Min sønn og han forteller akkurat samme historie, til tross for at de ikke har snakka sammen på snart et år. Jeg stoler på min sønn, og tror han har lært, forteller faren som håper og ber om at saken snart løser seg.