Skriv ut Skriv ut

En lesehests bekjennelser

Det er noe med meg og bøker. Det er for så vidt noe med meg og edderkopper også, men det får bli en sak mellom psykologen min og meg.

Tekst: Alf Krogseth

Men, tilbake til bøker. Jeg har en tilståelse å komme med: Jeg er bibliofil. Jeg vil faktisk dra det så langt at jeg er fullstendig avhengig av bøker. Jeg er en bok-junkie. Ta fra meg bøkene mine og jeg blir rabiat. Du har ikke lyst å være nær meg i et slikt tilfelle. Og siden jeg er i et så seriøst forhold med bøker kommer det vel ikke som noen overraskelse at jeg er veldig glad i biblioteker. Heldige meg som bor i en by med et av landets beste bibliotek. Om ikke dét beste.

Biblioteker er en fantastisk oppfinnelse. Idéen og tanken om at kunnskap skal være gratis gjør meg varm om hjerteroten. Så får det så være at noen skrotinger i et av landets politisk partier med ujevne mellomrom begynner å røre om en slags årsavgift for brukerne av nevnte institusjon. Jeg har en antakelse om at disse fjøsnissene ikke er spesielt flinke og lystne til å tilbringe kvalitetstid med en bok full av bokstaver. De kunne jo komme til å lære noe om seg selv og/eller verden. Og dét skulle tatt seg ut.

Et bibliotek i dag er ikke bare et mekka for bok-elskere. Det har blitt en samlingsplass for mennesker av alle kjønn fra all verdens kriker og kroker. Det synes jeg er fint. Biblioteker diskriminerer ikke. Det synes jeg også er fint. Så får man heller bære over med at en politiker fra et av landets politiske partier mener det er for mange mørkhudete som frekventerer landets biblioteker. Han om det.

Jeg stoler ikke helt på mennesker som ikke leser. Nå ser jeg selvfølgelig bort fra de som har leseproblemer som dysleksi, konsentrasjonsvansker eller er svaksynt. For disse finnes det heldigvis lydbøker. Jeg tenker mer på massen av presumtivt oppegående mennesker som nærmest skryter av at de aldri tar i en bok. De burde i stedet bøye sitt hode i skam og kun bevege seg i trange bakgater etter mørket frembrudd. Jeg ser at det siste kan bli litt vanskelig i de lyse sommermåneder, men da får de heller holde seg hjemme.

Men det er én type menneske jeg skulle ønske ble bannlyst: De fordømte hjernedøde amøbene som stjeler med seg bøker. De er jordene avskum. De burde ha vært pisket offentlig med rusten piggtråd som ligger henslengt i naturen etter at herrefolket forlot Festung Norwegen i 1945. Man stjeler ikke bøker! På samme måte som man ikke brenner dem. Verden har dårlig erfaring når det kommer til bokbål. Personlig er det noen forfattere jeg har lyst til å gi en ørefik, men det er så langt jeg er villig til å gå. Bortsett fra Paulo Coelho. Når det kommer til den tåkefyrsten kjenner jeg at jeg sliter. Veldig. Forøvrig kaster man heller ikke bøker. Man gir de bort. Og skulle du være uenig i dette er du en fusentast og jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre.

Nevnes må også alle som jobber på biblioteket her i byen. En dypfølt takk for at dere har holdt ut med meg og alle mine bestillinger på alskens merkverdige bøker og tegneserier. Jeg misunner dere arbeidsplassen.

Og så helt til slutt et lite hjertesukk: Jeg har registrert at bøker om parapsykologi, astrologi og annet visvas befinner seg i fakta-avdelingen. Dette plager meg. Det henger ikke på greip. Hva med å opprette en egen koko-avdeling? Bare slik at min verden kommer i vater.

Takk for oppmerksomheten.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...