Skriv ut Skriv ut

Sandra Holst tester: Finnsnes i fest

Foto”Folk kjeik og finnsnesskreppe pekte. Æ skjønte lite, men kom mæ haltanes ut av festivalområdet da æ kjente ekstrem prikking i ankeln.”

Litt over to tima tok det å komme sæ tell Finnsnes i Fest fra Tromsø city. Vi ankom i 18-tia tell Finnsnes, der dæm hadde et musikktelt ved en uteplass midt i Finnsnes sentrum. Det va masse band som skulle spelle, men æ kom førr å høre på Darn Those Rebels. Dæm skulle ikkje spelle før halv 12 på natta så vi hadde tid å slå i hjæl.

Vi satt oss no først ned og hørte på lydstemming og øving. Æ blei veldig positivt overraska over samtlige av bandan. Så vi blei no settanes ett par tima på benken og høre og klappe, etter hvert sku æ gå og strekke på beinan. Teltet va begynt å fylles opp, og da æ reiste mæ, holdt æ på å gå rett på trynet. Æ halta skikkelig. Æ trudde æ hadde knækt hælln på skoen. Stoppa opp og kjente etter, nei, ingenting va galt med skoen.

Folk kjeik og finnsnesskreppe pekte. Æ skjønte lite, men kom mæ haltanes ut av festivalområdet da æ kjente ekstrem prikking i ankeln. Ankeln hadde sovna! Åh, hærreguuud. Flaut. Æ må ha sedd førrferdelig dritings ut da æ halta/kava mæ av gårde. Han Holger (typen) flirte og sa folk hadde peika og tiska. Jeeez! Så vi hadde oss ei pizza på Dolly’s, slappa av ved dammen, der vi blei bombardert med fugleskit av psyko-terne som stupe i hodet på folk, før vi gikk tebake.

Da vi ankom, va ”No Stress Society” godt i gang. Flott laidback reggae med tromme og rasta. Stilig show med ei dama med maska som sjonglerte med ildkule. Folk va begynt å bli godt i baisen da han Raymond Bartholdsen spelte nån trudelutta på gitaren sin. Flott nordnorsk musikk med artige teksta. Så kom ”Senjahopen” som så mange hadde venta på. Teltet blei fylt opp, og folk va i 100, så dæm har masse fans. Dæm spelte en time i hvert fall. Rock-danse-band-aktig, ikkje min type musikk, men veldig dyktig vokal og musikalt. Artige teksta. Som han sa: ”Etter vi kom tel Finnsnes har vi sedd mange bila….. flere ganga.” Hahaha, godt sagt!

Da dæm va færdig, va det ”Darn Those Rebels” sin tur, og det tok helt av. Røyk, lys, masse fet rock/hardrock – headbangmusikk, yeeeahh! Opp og hoppa og dainsa. Dama med flammekulan va med. Karlsøyfolket headbanga med rastaflættan sine, og det hva syyykt god stemning. Vokalisten, han Kjell, overraska mæ veldig. Råtøff stemme og han lagde kjempeshow på scena. Han tok også en tribute tel ei pia som jobbe hos oss i Virkelig, som egentlig skulle vært på den øya som ingen skulle ha vært på, og sang en fin ballade. Veldig røranes. Da dæm hva ferdig ropte alle: ”Mere! Mere! Mere! Mere!” Og det gjorde æ også. (Sandra Holst og vokalist Kjell-Erik Bersvendsen er arbeidskolleger på dagtid. Red.anm.)

Etter dæm va det et gutteband tell; hard headbang det også. ”Mortox”. Dæm hadde urgodt gitarspell. Alt i alt va stemninga ok, men æ blir aldri mer å dra på nokka festival med støvletta og minikjole. Førr, dæven, det e kaldt på Finnsnes! Terningkast? Æ kunne sikkert førrklart litt mere om kordan det va der, og om arrangøren, ei råkul dama som hete Mari-Ann Grønås. Ho hadde masse med stemninga å gjøre, men æ va så trøtt i morrest da æ skreiv dette. Han Holger (typen) hadde plutselig så mye han sku vise og førrtælle, så æ blei avbrutt i eninga. Har foinne ut at det e best å skrive når han søv eller sett på dass, haha. Hmm… en sterk femmer, kunne vært mere folk, men ka man kan førrvente av Finnsnes, lissom?

Men for å la det være sagt, så va det også på samme tid konsert med Ken Hensley, så det blei litt kniving om publikum.

– Sandra –

Foto: Eirik Junge Eliassen
Foto: Eirik Junge Eliassen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...