Skriv ut Skriv ut

heroinavhengige kan få hjelp på dagen

Sprøytebruk med heroin tar liv. Alle allmennleger kan straks gi skadereduserende og livreddende erstatningsmedisin, eller legge inn pasienten. Heroinavhengige får lettere slik øyeblikkelig hjelp med en ledsager – og denne artikkelen.

Alle pasienter, også heroinbrukere, kan ha med ledsager under konsultasjonen hos allmennlegen. En ledsager, gjerne en pårørende eller en venn,  kan bidra til at legen gir skadereduserende og livreddende behandling med erstatningsmedisin. Dersom legen ikke har kompetanse eller anledning, kan pasienten legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp. Alle helseregioner skal ha sykehusavdelinger som har akuttfunksjon for opioidavhengige.

Sprøytebruk er livstruende og kan hindres med erstatningsmedisin.
De fleste heroinavhengige i Norge bruker sprøyte for innta stoff kjøpt på gata. Å føre et urent stoff direkte inn i blodbanen, er åpenbart helseskadelig. Hverken lege eller pasient vet utfallet av neste injeksjon med illegalt stoff. Selv om man har injisert i mange år kan den neste sprøyta medføre alvorlige komplikasjoner og død.  Når pasientens vener er for oppstukket, stikkes sprøyten direkte i muskel.  Dype sårinfeksjoner inntreffer hyppig og må opereres (se bildet). Målet må derfor være å stanse sprøytebruk, en selvskadende adferd, allerede før neste sprøyte. Leger i Avhengighetsmedisinsk Forening, mener at pasienter må få skadereduserende og potensielt livreddende behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer etter kontakt med helsevesenet.

Legen kan starte behandling med erstatningsmedisin på dagen
Som utgangspunkt kan legen gi erstatningsmedisin med daglig overvåket inntak via apotek, hjemmesykepleie, legevakt eller pårørende. Behandlingen bør skje i samråd med spesialist, men hensyn til liv og helse kan bety at samråd må skje senere. Førstevalget er Subutex (ikke Subuxone på grunn av nalokson-bivirkninger), men andre opioider kan brukes. Legen må ha en plan, og derfor bør fastlegen umiddelbart henvise pasienten til spesialist (LAR) for videre behandling med erstatningsmedisin. Man avtaler evt. urinprøver og etablerer en ansvarsgruppe for tverrfaglig oppfølging. Medisinsk behandling skal ikke forsinkes av manglende kontakt med sosialkontoret.

Leger som ikke kan eller vil gi erstatningsmedisin, kan henvise. De leger som ikke har kapasitet, kompetanse eller anledning til å starte behandling kan henvise pasienter som øyeblikkelig hjelp. Å nekte å behandle en tilstand som kan være livstruende er uforsvarlig. Sykehusinnleggelse av pasienter som ”bare” lider av opioidavhengighet med sprøytebruk, er langt i fra enkelt, og er ofte nybrottsarbeid. Jeg har opplevd betydelig motstand – blant annet har sykehus nektet å gi behandling uten å ha vurdert pasienten. Motstanden er forståelig idet sykehuset ofte har overbelegg og fortviler over å bruke ressurser på behandling som kunne vært utført av  fastlegen eller en poliklinikk. Noen sykehusleger argumenterer med at pasienten ”fortrenger” andre pasienter, og underkjenner at opioidavhengighet er en sykdom med høy dødelighet og sykelighet.

Allmennlegen står alene med ansvaret Allmennleger som vil starte akuttbehandling med erstatningsmedisin, eller henvise pasienten til øyeblikkelig hjelp ved spesialisthelsetjenesten, har det ikke enkelt. Poliklinikker og lavterskeltiltak som kan gi erstatningsmedisin mangler, mens Legeforeningen og helsemyndighetene forholder seg passivt til denne systemsvikten. Livreddende akuttbehandling med erstatningsmedisin gis unntaksvis av modige allmennleger, men prisen er ofte høy. LAR-leger har sterke interesser i å beholde et behandlingsmonopol og forskningsmuligheter, og nøler ikke med å melde allmennleger til Helsetilsynet. Helsetilsynet mangler medisinsk spesialistkompetanse og lener seg tungt på arkitektene bak LAR. LAR har bukta og begge endene.

Fransk lavterskelmodell gav 90% reduksjon i overdosedødsfall
Det franske helsedepartement tok de mange overdosedødsfall på alvor i 1993, og i 1996 fikk alle franske allmennleger lov til å skrive ut erstatningsmedisin til pasienter med heroinavhengighet.  Gratis konsultasjon hos lege, gratis medisin, og oppstart innen et døgn ga resultater: 90 prosent reduksjon i antall overdosedødsfall på tre år.

Norske forskningsinteresser hindrer livreddende behandling
Så hvorfor har vi, 15 år etter, ikke kopiert den vellykkede franske modellen? Årsakene ligger delvis i prioritering av forskning fremfor livredding. Intensjonene er de beste, men manglende kunnskaper blant behandlere og politikere med kontrollbehov, har gitt fritt spillerom til et snevert medisinsk fagmiljø med sterke forskningsinteresser. Prestisjeprosjektet Legemiddelassistert rehabilitering (Lar), som er en eksperimentell behandling, har fått hele fokuset og fortrengt akuttbehandlingen.

Erstatningsmedisin: ikke et endelig mål, men et første steg Erstatningsmedisin er et viktig første steg. Livreddende medisin og tett kontakt stabiliserer pasienten for videre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging, inkl. medikamentfrie tiltak for stabile og høyt motiverte pasienter. Dette steget kan pasienten ta i dag ved å ta med en ledsager til fastlege eller legevakten for øyeblikkelig hjelp. Livredning er en forutsetning for rehabilitering.

Allmennlege Joe Siri Ekgren, styremedlem i  Avhengighetsmedisinsk Forening og leder “Berge liv”-aksjonen, www.bergeliv.no

Bildetekster:

1.   Fra allmennlegens hverdag: forskere fraråder å gi denne kvinnen behandling tross komplikasjoner som følge av sprøytebruk.

2. Ledsager utfordring: Pasienten lå i flere timer på plenen foran Oslo Universitetssykehus før han fikk behandling på annet sykehus.

 

Huskelapp: Klipp ut. (saks. Perforerte linjer rundt)

Dersom du lider av opioidavhengighet (heroin eller lignende) kan du:

1.  Ta med denne artikkelen

2.  møte opp på kontoret til din fastlege i dag, gjerne sammen med en venn eller to som støtte og vitne.

3   Si at det dreier seg om øyeblikkelig hjelp. Øyeblikkelig hjelp er behandling som ikke kan vente til dagen etter uten at pasienten lider overlast.

4.  Fremfor alt, vær rolig og forståelsesfull, fordi fastlegen din er ofte uten ryggdekning fra spesialist, og er i klemme mellom pasient, Helsetilsyn og mediefokus. Usikre leger blir lett stresset, redde eller hissige. Få fastlegen med på laget: “Jeg forstår at dette er vanskelig, doktor. Hva synes du vi skal gjøre?”

5.  Før en logg, skriv ned tidspunkter, navnet på den du snakker med, og hva som skjer. Med slike notater kan du fremme din sak via andre kanaler senere hvis nødvendig.

Foto: Prof. emer. Harald T. Andersen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...