Skriv ut Skriv ut

Individuell plan

Personer med behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester har rett til individuell plan dersom de ønsker det. Retten til individuell plan fremgår av helse og sosiallovene og av en egen forskrift om individuell plan.

Hva er individuell plan
Individuell plan er den rusmiddelav-hengiges egen plan. Planen skal inneholde den rusmiddelavhengiges egne mål og behov. Planen er et hjelpemiddel som den rusmiddelavhengige kan bruke for å få et bedre tjenestetilbud. Planen skal bidra til at brukerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Den skal også sikre at brukerne og eventuelt pårørende får delta i planleggingen og utformingen av tjenestetilbudet. Individuell plan skiller seg derfor ut fra mange andre planer som kommuner involveres i, ved at den i så sterk grad tar utgangspunkt i individet og dennes mulighet til å påvirke tilrettelegging av tjenester. Planen skal gi oversikt over hva den rusmiddelavhengige får av helse- og sosial-tjenester, når tjenesten skal gis og hvordan de ulike tjenesteyterne skal samarbeide. Planen skal beskrive hvem som har ansvar for hva. Planen skal endres og oppdateres når det er behov for det. Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket har plikt til å samarbeide med hverandre og med for eksempel pårørende, fastlegen, skole, trygdeetaten og NAV.

En plan og en kontaktperson
Den rusmiddelavhengige skal ikke behøve å forholde seg til mange planer og personer. Det skal bare lages èn individuell plan som gjelder for hver enkelt. Det skal være èn bestemt person som er den enkeltes kontakt og som har hovedansvaret for å følge opp det som fremgår av planen. Den rusmiddelavhengige kan selv bestemme hvem denne kontaktpersonen skal være.

Krev å få individuell plan
Ofte kan det lønne seg å kreve å få en individuell plan samtidig som man søker om helsetjenester eller sosiale tjenester. Det er ikke nødvendig å søke skriftlig, men det kan likevel være fornuftig å gjøre det. Det vil være den personen som den rusmiddelavhengige først tar kontakt med i kommunens helse og sosialtjeneste eller i helseforetaket, som skal sørge for at arbeidet med individuell plan settes i gang dersom vedkommende mottar søknad om individuell plan. Man får ikke rett til flere tjenester selv om man har en individuell plan, men planen kan brukes for og nå frem med ret-tighetene sine. Innholdet i den individuelle planen er ikke juridisk bindende i seg selv, men for de enkelte tjenestene som ytes, skal det foreligge juridisk bindende vedtak eller beslutninger fra helse- og sosialmyndig-
hetene. Det forutsettes dessuten at de enkelte etater og organer som deltar i plan-arbeidet følger opp det som står i planen.

Det er frivillig å få en individuell plan
Det er i utgangspunktet frivillig å få en individuell plan. Bakgrunnen for at det skal være frivillig er å øke selvbestemmelsen til den enkelte. Retten til å velge bort en individuell plan er prinsipiell viktig, selv om mange vil være tjent med å ha dette verktøyet. Det finnes som hovedregel ikke hjemmel til å tvangsgjennomføre individuell plan, og prinsippet er at alt bygger på samtykke eller eget ønske. Et unntak for dette gjelder innenfor tvungent psykisk helsevern. I tillegg vil det være et vilkår for å få LAR (legemiddelassistert rehabilitering) at man har en individuell plan.

Klagerett
Dersom man ikke får en individuell plan eller man ikke får delta i arbeidet med planen, kan man klage til Fylkesmannen eller til Helsetilsynet i fylket.

 

Spørsmål til gatejuristen?

post@virkelig.org

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...