Skriv ut Skriv ut

Jaklin på Virkeligbesøk

Hva gjør statuen av lyngsværingen Ingvald Jaklin i Virkeligs redaksjonslokaler?

Natt til søndag 29. august fant en eller annen skøyer ut at han skulle leke sirkusartist på Jaklinsplass. Trolig har artisten hatt stort strev med å forsere den over to meter høye sokkelen som Ingvald Jaklins bronsebyste står på.

Falt ned.
Etter det Virkelig kan tenke seg til har sirkusartisten brutt Jaklins byste av festene, og kastet han ned fra den høye sokkelen. Hvordan artisten har kommet seg levende ned etterpå er en gåte. Det er overhodet ingen mistanke om en politisk motivert symbolhandling fra høyresiden i norsk politikk. Trolig bare ungdommelig fyllerør.

Myk landing.
Den ærverdige, nå avdøde arbeiderpartimannen, redaktøren og ordføreren av Tromsø fikk en myk landing. Bydrifts driftige gartnere har plantet en vakker sommereng i gult rundt statuen, slik at fallet på om lag to meter ikke ser ut til å ha skadet bysten.

Brannvakta vet råd.
Redaksjonen på helgevakt i Virkeligs lokaler like ved statuen, tok en diskusjon på hvilke strakstiltak som kunne iverksettes. En journalist av det gravende slaget mente at dette nok var en sak for redaktørforeningen, men valgte allikevel og ringe brannvakta. Heldigvis hadde de lite å gjøre, og rykket ut med intet mindre enn 6 sterke menn i en stor brannbil.

Redaktør Jaklin på besøk.
Brannvaktas operasjonsleder fastslo at et feste var bøyd, og konkluderte med at Jaklin måtte på Bydrifts verksted før han atter kunne stråle fra sin egen park i byen. Virkeligredaktøren takket ja til å huse Jaklin i redaksjonen til mandag, og mente at det var på tide at en størrelse som Jaklin tok turen innom Virkeligs redaksjon.

Politiet kommer.
Brannvakta har trolig ikke rukket å fortelle Bydrift at brannmennene har latt Ingvald overnatte hos Virkelig. Opp foran redaksjonen seiler en politibil, og redaksjonen holder pusten. Journalisten av det gravende slaget kaster seg over datamaskinen og gjemmer den på do. Redaktøren møter, som han skal, politiet i døra og ser undrende på mannen og kvinnen i uniform. – Har dere sett Ingvald Jaklin?, spør politimannen. – Ja, han står der. Like ved der byens frie fugler pleier å sitte, forklarer redaktøren stolt. – Dere pynter med han?, spør politimannen som tydeligvis ikke ennå vet at det er brannvesenet som har plassert han der. – Vi skal hente han. Er han tung?, spør politimannen. – Nei, men han var svært vis, stråler redaktøren over storfint besøk av både Jaklin, brannkorps og politi på samme dag.  – Om du ikke har en arrestordre på Jaklin, kan jeg ikke utlevere han til politiet. Jaklin selv var opptatt av pressefrihet og kildevern. Så jeg foreslår at han slipper turen innom politistasjonen i kveld. Han har ikke gjort noe galt. Han falt bare.

Politimannen og den hyggelige politidamen er enig. Mysteriet er oppklart.

Ingvald Jaklins sønn, Asbjørn Jaklin har lest gjennom og godkjent teksten.

Doris passer på bysten av Jaklin. Jaklins byste i Bydrifts gule blomsterbed. Natt til søndag 29. august fant en eller annen skøyer ut at han skulle leke sirkusartist på Jaklinsplass. Trolig har artisten hatt stort strev med å forsere den over to meter høye sokkelen som Ingvald Jaklins bronsebyste står på.

Falt ned.
Etter det Virkelig kan tenke seg til har sirkusartisten brutt Jaklins byste av festene, og kastet han ned fra den høye sokkelen. Hvordan artisten har kommet seg levende ned etterpå er en gåte. Det er overhodet ingen mistanke om en politisk motivert symbolhandling fra høyresiden i norsk politikk. Trolig bare ungdommelig fyllerør.

Myk landing.
Den ærverdige, nå avdøde arbeiderpartimannen, redaktøren og ordføreren av Tromsø fikk en myk landing. Bydrifts driftige gartnere har plantet en vakker sommereng i gult rundt statuen, slik at fallet på om lag to meter ikke ser ut til å ha skadet bysten.

Brannvakta vet råd.
Redaksjonen på helgevakt i Virkeligs lokaler like ved statuen, tok en diskusjon på hvilke strakstiltak som kunne iverksettes. En journalist av det gravende slaget mente at dette nok var en sak for redaktørforeningen, men valgte allikevel og ringe brannvakta. Heldigvis hadde de lite å gjøre, og rykket ut med intet mindre enn 6 sterke menn i en stor brannbil.

Redaktør Jaklin på besøk.
Brannvaktas operasjonsleder fastslo at et feste var bøyd, og konkluderte med at Jaklin måtte på Bydrifts verksted før han atter kunne stråle fra sin egen park i byen. Virkeligredaktøren takket ja til å huse Jaklin i redaksjonen til mandag, og mente at det var på tide at en størrelse som Jaklin tok turen innom Virkeligs redaksjon.

Politiet kommer.
Brannvakta har trolig ikke rukket å fortelle Bydrift at brannmennene har latt Ingvald overnatte hos Virkelig. Opp foran redaksjonen seiler en politibil, og redaksjonen holder pusten. Journalisten av det gravende slaget kaster seg over datamaskinen og gjemmer den på do. Redaktøren møter, som han skal, politiet i døra og ser undrende på mannen og kvinnen i uniform.  – Har dere sett Ingvald Jaklin?, spør politimannen. – Ja, han står der. Like ved der byens frie fugler pleier å sitte, forklarer redaktøren stolt. – Dere pynter med han?, spør politimannen som tydeligvis ikke ennå vet at det er brannvesenet som har plassert han der. – Vi skal hente han. Er han tung?, spør politimannen. – Nei, men han var svært vis, stråler redaktøren over storfint besøk av både Jaklin, brannkorps og politi på samme dag.  – Om du ikke har en arrestordre på Jaklin, kan jeg ikke utlevere han til politiet. Jaklin selv var opptatt av pressefrihet og kildevern. Så jeg foreslår at han slipper turen innom politistasjonen i kveld. Han har ikke gjort noe galt. Han falt bare.

Politimannen og den hyggelige politidamen er enig. Mysteriet er oppklart.

Ingvald Jaklins sønn, Asbjørn Jaklin har lest gjennom og godkjent teksten.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...