- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Jungeltelegrafen

Jeg gjør mange morsomme ting på jobb. En av de mer gøyale ting jeg har gjort dette året, var en lite studie på fenomenet sjekkereplikker.

Gjennom tre dybdeintervju med voksne damer viser det seg at likestillingen ikke har inntruffet disse kvinnenes arena for sjekking. Det er vanskelig for en kvinne i aldersgruppa 35–40 år å plukke opp menn på byen, og det er som regel store mengder alkohol med i bildet. Kvinner som inntar podiet med sjekkereplikker, blir ofte betraktet som desperate og sårbare. Bare i byen Tromsø finnes det mange ulike kulturer innenfor seksualitet. Seksualiteten uttrykkes også forskjellig fra individ til individ, men det vil finnes noen klare spilleregler innenfor den kulturen en tilhører. Dersom man er singel, ute på ”sjekker’n”, og gjør seg tilgjengelig på kjønnsmarkedet, gjelder det et sett sosiale spilleregler en bør kjenne til og følge. Sosialiseringsprosessen inn i seksualitetens verden er en erfaringens vei, skal man tro denne studiens informanter. I den heteroseksuelle verden er kjønn det avgjørende. Tradisjonelt har mannen spilt den aktive part, kvinnen den passive mottaker. Sjekkereplikker er nettopp en av brikkene som må kunne sies å tilhøre seksualitetens spill mellom deltakerne i denne leken. Jenter forventes å være mindre aktive enn gutter når det gjelder sjekking og flørting. Jenter som tar ”for mye” initiativ oppfattes ikke som særlig interessante, sier kjønnsforskningen. Samtidig skiller Norden og Norge seg ut hva gjelder sosial aksept for utlevelse av kvinnelig seksualitet, sier sexolog Bente Træen. Nordiske holdninger og normer knytta til seksualitet ser ut til å være nokså liberale. Stemmer dette med virkeligheten kvinnene jeg intervjua forteller om? Våger vi i det hele tatt ta opp dette tema mens eldre, konservative menn får prege en mediadebatt der de knytter voldtekt til å ha noe som helst med seksualitet å gjøre? Voldtekt er krenkelse og tortur, sjekkereplikker noe helt annet. Vi snakker om en av seksualitetens potensielle kilder til glede. Det er fortsatt lov, til tross for at jeg til og med er en kvinne.

Hensikten med denne studien var altså å undersøke tre kvinners erfaring med sjekkereplikker. Studien ønska å bidra til å gi et innblikk i en verden som tidligere har vært kjent som mannsdominert, og hvor kvinnen skal utgjøre en passiv, men tilgjen- gelig part. Studien ønsker å undersøke om det er ”stuerent” for en moden dame å sjekke opp frem
mede menn på byen. Relevansen er å fokusere på hvordan modne kvinner erfarer og eventuelt behersker en mannstradisjon hvor den innledende replikken kan være utslagsgivende for utfallet av relasjonen eller mangelen på relasjon. Denne typen kunnskap vil kunne bidra til å fokusere på likestillingen mellom kjønnene; har den også inntatt den borgerlige sjekkearena? Har akademikerne og de bedre lønnede gitt kvinnen samme plass som mannen ved bardisken?

Tradisjonelt e det jo mannen som e ute etter å… (senker stemmen) harve over dama… det e målet, å komme til sengs (Mari, 36 år).

I dagens samfunn er det en utbredt enighet om at man ikke trenger å føle noen form for emosjonell nærhet til et annet menneske selv om man “har seg”. Men hvilken betydning har dette for samspillet mellom menn og kvinner når de møtes ved bardisken? Er det slik at dersom kvinnen svarer på en invitt fra mannen, forplikter hun seg til et intimt samvær med han i løpet av kvelden? Hvor kvinnefrigjørende er i så fall det?

De tre kvinnene
Jeg intervjuet tre kvinner i alderen 35–40 år. Kvin- nene var alle tre etablert i heterofile forhold. Den ene var gift, hadde to barn og betrakta seg selv som ”godt etablert.” Den andre var samboer, hadde tre barn og definerte samlivet som ”et fundament i liv- et.” Den tredje, og yngste kvinnen, var samboer og hadde ingen barn – ennå, som hun sa. Hun var ny- forelsket, og hadde bodd sammen med sin partner i litt over et år. Alle tre kvinnene ga tydelig uttrykk for at de var lykkelige i valget av sin partner, og at de betraktet den delen av livet som hadde omhand- let sjekking og sjekkereplikker som en fase som var over i det de traff sin nåværende partner. Jeg valgte å snakke med akkurat disse damene, fordi jeg tenkte at de ville være mulige meningsbærere for et mer radikalt, mindre kjønnsbetont syn på kvinner og sjekking. At de var vel etablerte, burde likevel ikke frata dem retten til å kunne eie noen interessante erfaringer på området.

Hensikten med sjekkereplikker
En sjekkereplikk må jo være inngangen til mer. Man har andre intensjona. ”No ønske æ no mer, no nytt”. Kvaliteten må jo ligge i at det lede an (Synne 40 år).

Synne er gift, og har vært sammen med mannen sin siden ungdommen. Hun sier dette temaet med sjekkereplikker er fremmed for henne. Hun er sjelden på byen og prioriterer hus og hjem. Når hun snakker om sjekking, mener hun folk selv har ansvar for hvilken arena de beveger seg inn på. Dersom du velger deg en kveld på Rogers1, vet du hva du får. Hun mener at det bør være en oppriktig interesse til stede hvis man skal sjekke. Hun kjen- ner til flere som er blitt single i 40-årene, og nå er ute på markedet igjen. Synne er mindre klar enn de andre studiedeltakerne på hva hensikten med en sjekkereplikk er;

Det e et spill man starte. Man får løst tell å kjenne om det fins nån vibrasjona her, eller e det gjensidig på noe vis?

Det kan tolkes som om Synne tenker at sjekkereplikken ikke er ”satt”, men bærer med seg muligheten for nye parrelasjoner. Den yngste av informantene, er klar i sin tale:

Man sjekke førr å få sæ sex eller bekreftelse. Når du kommer med en sjekkereplikk, da e du ute etter sex (Mari, 36 år).

Hensikten er udiskutabel. Når du står som kvinne ved bardisken, og en mann kommer bort til deg, må du foreta valget fort. Er han din type? Svarer du på hans tilnærmelser, åpner du for å kunne bli med på en one-night-stand. Den tredje informanten, Unn, bekrefter Maris erfaring med sjekkereplikkenes hensikt:

Intensjonen bak en sjekkereplikk e bare å få nån til sengs. Sjekkereplikka e sjelden førr å få en fast partner. Det e mer å fange fysisk interesse (Unn, 38 år).

Kjønn
Et annet viktig tema for informantene omhandler kjønn. Alle de tre kvinnene er enige om at det hovedsakelig er menn som kommer med sjekkereplikker. De er ute etter en ting, og er sånn sett ”enklere” enn kvinner.

Ofte har menn veldig direkte sjekkereplikka, mens kvinner er mer subtile. Æ tenke at det e kjønnsretta det her. …Kvinner e er mer tilbøyelig til å kunne komme med mer indirekte sjekkelinjer, hvis det e potensielle partnera som de har møtt i en eller ain- na sammenheng tidligere (Unn, 38 år).

Unn har tre barn sammen med sin samboer, og hun snakker om en hektisk hverdag med få mulighet- er til kaféliv og den slags. Unn har vært sammen med mannen sin siden den eldste ble født, og han er snart 12 år. Hun er en livlig dame, med mange smykker og høy latter. Hun forteller før intervjuet at hun har erfaring fra mange one-night-stands i sin ungdom, og er glad for at det stadiet i livet er over. Hun understreker i intervjuet betydningen av hu- mor og ”glimt i øyet”, og sier man kan komme unna det meste dersom man har sjarmen med seg. Synne understreker også betydningen av kjønn:

Man gjør det forskjellig. Det å ha en sjekkereplikk for kvinner, det blir liksom for døllt. Det e ikkje helt stuereint.

Mari er opptatt av kjønn og alder. Det er frastøtende når eldre, fulle damer springer etter mannfolk;

Det e store kjønnsforskjella. Æ e veldig gammeldags. …Gamle, fulle, desperate dame som spring; det ser ikkje bra ut. …Grensa går ved 40- 50 pluss, det e ikkje like sjarmeranes å sjangle rundt i byen da. …Det grense mot motbydelighet.

Sjekkereplikkene ser ut til å være forbeholdt menn, og hører ikke alderdommen til. Eldre damer skal holde seg for god til dette spillet, og kjønnskonservative holdninger ser ut til å være vel bevarte blant disse studiedeltakerne. Unn er seg selv bevisst på dette når hun utbryter:

No høres æ stigmatiseranes ut overfor menn.

Det usagte
Det beste e de som bare plutseli kjøpe mæ en øl og går, ja, førr da ligg det ikkje det her at du… du tar imot en øl, så må æ…snakke med han og ja (Mari, 36 år).

Mari sier ikke hva som ligger i det å ta imot en øl fra en fremmed mann, hun går ut i fra at jeg forstår hva det handler om. Sier hun ja til øl, må hun snakke med han og inngå i forhandlinger2 med han. Det forblir usagt i intervjuet. Mari er nyforels- ket, og har vært sammen med samboeren sin et år. De har ingen barn sammen ennå, men ønsker seg en større familie. Mari er glad for å snakke om samboeren og planene de har. Før hun møtte han var hun singel en periode, og var ganske ofte ute på byen. Hun er den av informantene som er mest klar i sin tale; sjekkereplikker handler om å få jentene til sengs. Under intervjuet trekker hun frem flere eksempler fra venninner, og deres erfaringer med

alkohol og sjekking. Alkoholen er en viktig del av kvelden, og man plages ikke så mye av hemninger.

Når dette temaet bærer overskriften ” det usagte” henviser det nettopp til det informantene ikke øns- ket å snakke om i intervjuene. Det ble vanskelig å komme med personlige erfaringer; det ville implisere at de hadde vært med fremmede menn hjem, eller innledet relasjoner det ikke ble noe mer av – noe som var komplisert å snakke om i intervjuet med meg.. Når jeg spør Unn om hun har en god opplevelse med en sjekkereplikk, svarer hun unnvikende:

Oi, det står helt stille. Selv om æ egentli burde ha veldi mange eksempla å vise tell, men…(latter).. Nei. Det står helt stille.

Det som er klart for disse kvinnene, er at kvinner gjør seg tilgjengelige når de svarer på sjekkereplikker fra menn på byen. For to av informantene er det synonymt med en one-night-stand, for den tredje innebærer det en mulighet, en anledning til å inngå i nye relasjoner. Uansett betydning snakkes ikke dette om. Det er et ikke-tema; de personlige erfaringene uteblir og forteller en god del om den tause kunnskapen om temaet.

”You look like a dancer”
Mari er den eneste av informantene som trekker frem en personlig og positiv opplevelse med en sjekkereplikk. Hun er opptatt av å poengtere at dette er unntaket som bekrefter regelen; i dette til- fellet ventet ikke mannen seg noe mer.

Æ kom på et av de vakreste komplimentan æ har fått. Æ huske ikke om det va i London eller Oslo, men det va ihvertfaill på en trikk. Det sto en mann ved siden av mæ der. Vi gikk av på samme plass, og i det vi går av, ved siden av hverandre, så snur han sæ tell mæ og sir; e du en danser?…æ følte mæ; WOW!,”han trur æ e en danser”– at æ har så vakker holdning eller kropp! Æ svarte ”ikkje no lenger, men æ dansa når æ va liten.” Han snakka engelsk, ”you look like a dancer”, sa han, det va det. (Latter) Men så gikk vi bare hver til vårt etter- på…Æ opplevde at det va ekte, og at han ikkje ville si det førr å sjekke mæ opp etterpå. Det va kanskje derførr æ likte det så godt. Hadde vi stådd i en bar, og med en øl, og han hadde kommet med det, så hadde æ vært skeptisk med en gang (Mari, 36 år).

Denne fortellinga innebærer ingen risiko å fortelle i samtalen vi er i; Mari fikk et vakkert kompliment fra en fremmed mann som ikke forventa seg noe mer av situasjonen. Den innebærer noe mer for henne enn en vakker historie, hun er opptatt av at vi generelt burde gi hverandre mer komplimenter i hverdagen. Det ville endre dette mønsteret med sjekking, mener hun – om mennesker viste hverandre en annerledes og mer oppriktig interesse i de små ting.

Poenget?
Hva var så poenget med denne studien? Hva fant jeg frem til? Kvinnene jeg snakket med var nok mer opptatte av kjønn enn det jeg i utgangspunktet hadde forventet. Kvinner er langt mer sofistikerte og kompliserte enn menn, enkle sjekkereplikker kler ikke en klok kvinne i jakt etter selskap av en mann. Nettopp det å få en fortelling som beskriver unntaket fra regelen, og som understreker det in- formanten opplever som positivt og bra kan likevel få bli stående som studiens ”understatement”. Når menn ikke vil ”noe mer”, ser vi kvinner gjerne at de beriker våre liv med komplimenter og flørt.