- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Kor det går, Ambjørn Brochs Kleven (36)?

11. desember 2002 kom en nedkjørt Ambjørn til Færingen Terapautiske Samfunn. I dag jobber han i Virkelig.

Ambjørn jobber til daglig i Virkeligs distribusjon. Hver dag tar han vare på Virkeligs mange selgere. – Hva skal jeg si? Vi var en gjeng med tullinger som hang i lag. De begynte og jeg fulgte etter. Rein og skjær nysgjerrighet. Vel, faderen drakk sin del og vel så det, men ut over det va det ingenting i barndommen som skulle lede mæ ut i rus. På Færingen måtte æ gå nøye gjennom livshistoria mi – år for år – og konklusjonen e rein nysgjerrighet som eskalerte, sier Ambjørn. Han nøler litt. – Ei tid før nysgjerrigheta blei avhengighet, kan man vel si at jeg var noe tøff i trynet også, sånn kom æ inn i det, forteller Ambjørn.

Han er skilsmissebarn. – Jeg var en kjeltring hele barndommen. Første politiavhøret tror jeg at jeg hadde når jeg akkurat hadde fylt ni år. Jeg og kamerat brøt oss inn i en kjeller, og stjal ei jernsag. Vi saga over et streng-gjerde og slapp ut en masse hester. Det tok to dager å finne alle hestene. Moderen gjorde det hun kunne med å prøve å oppdra meg og min bror, men jeg var vel litt vanskelig å ha med å gjøre, sier Ambjørn.

Ungdomskolen var ikke enkel. – Forholdet mellom meg og faderen var ikke bra. Hovedsakelig på grunn av mitt rusprosjekt, hans holdninger til dette pluss dama han var sammen med på denne tiden. Hun var crazy. Hun var ikke snill. Ho flytta inn da jeg var om lag 12- 13 år. Ungdomstia kom til å svinge litt, og si et den var superlykkelig er en overdrivelse, men det var ingen nød. Vi hadde lite penger, har vel aldri fått alt jeg pekte på. Hadde vel en gjennomsnittlig bra oppvekst, foreldrene min prøvde sitt beste. Holdt meg i ørene. Hehe..resultatet kan vel diskuteres. Etter 35 år klarte jeg å bli voksen jeg og, sier Ambjørn

Misbruket starta da Ambjørn var 12 og et halvt år. – Første gang jeg gjorde et skikkelig forsøk på å slutte, var da jeg kom på Færingen 28 år gammel. 15 år med misbruk av narkotiske stoffer. Store deler av det voksne livet, sier Ambjørn, som irriterer seg over UNNs inntog på Færingen, og han anser opplegget der som delvis ødelagt i dag. Ambjørn kom ut av misbruket mens fylkeskommunen ennå hadde ansvaret. – Jeg hadde en kjæreste som hadde to barn, jeg fant ut at knark og unger ikke passa sammen. Den første dagen min på Færingen, var jeg så stressa at de trodde jeg var speeda. Enda var det 14 dager siden, ler Ambjørn med sin glade latter. Var helt nykter. Han ble på Færingen til sammen nesten 3 år.

Etter Færingen har Ambjørn hatt to og en halv sprekk. – Den ene var veldig heftig, jeg sprakk så det sang. Det har gått opp for meg at jeg funker dårlig som både kjeltring og narkoman. For mye nerver, angst og anger. Jeg fikser det ikke, sier Ambjørn.

Ambjørn ser fremover. – Jeg er så heldig at jeg er så å si gjeldfri, det er det ikke mange eks-misbrukere som er. Få meg en så fast jobb som mulig og kjøpe meg et hus. Hvordan det gikk med kjæresten? Ho blei borte, men det blei også trangen til og ruse seg, gliser Ambjørn.

Foto: Eirik Vingen Henriksen