Skriv ut Skriv ut

Kvinnekamp: Homoteorien

Foto: Eirik Junge EliassenDagens kvinner strekker seg mot et unaturlig og naturstridig kroppsideal fordi vi har overlatt deres skjønnhet til homsene.

Homoteorien min er ikke en rasistisk eller fremmedgjørende, ondsinnet teori; den er et innspill til en pågående debatt om kjønn, kjønnsroller, spiseforstyrrelser, idealer og kroppshysteri. En epidemi som årlig tar livet av alt for mange unge kvinner. At jeg kaller den homoteorien har en forklaring, om du gidder å lese litt til.

Unaturlige båser

I dag er heldigvis de som faller innenfor den båsen homofile stort sett assimilert i samfunnet vårt. Det er ikke lenger en psykisk lidelse, og du får ikke lenger fengselstraff for en slik legning. Samfunnet har tidligere sett strengt på denne typen adferd, blant annet begrunnet med en misforstått bibelpassasje som er tatt helt ut av sin sammenheng og kontekst. Kirkens folk har historisk sett vært blant de verste, og ennå diskrimineres homofile systematisk av den kristne kirka i dag. Kirka ledes i hovedsak av eldre menn, og kanskje er det slik at noen utøver en sterkere diskriminering mot dragninger de selv kjenner på kroppen.

Tre “legale” legninger
Tar vi utgangspunkt i at det ikke finnes båser å sette folks personlighet og seksualitet i, kan vi vel kanskje raskt konkludere med at vi alle er en fin blanding av de tre “legale” legningene; homo-, bi-og heteroseksuell. Ennå har vi vel litt problemer med å akseptere transseksuelle, selv om herr/fru Pirelli fra bibelbeltet iherdig har forsøkt å fortelle oss at det er naturlig. Skal vi være ærlige mot hverandre, er det vel slik at heterofile ikke er det uforbeholdent, i dag er det lov til å sette ord på at mange menn og kvinner av og til, eller i perioder av livet, også kjenner dragning mot det samme kjønn, til tross for at vi lever våre liv heterofilt og er lykkelige med det.

Alvegutter og traktorkvinner
Min teori er at det finnes flere kjønn enn to. I dag godtar vi at det finnes menn og kvinner. Bare det, men det kan ikke være så enkelt. Vi lever i individualismens tid der det er lov å være hele seg og fremstå som den du egentlig er. Opp av denne hatten popper det nå menn som ikke har en eneste mannlig interesse, et eneste maskulint trekk, stemmeleie eller tonefall. Bortsett fra hva det mannlige ytre forteller oss om kjønnet, er bevegelse, empati,
samtaletematikk og interessefelt som hos en kvinne. På “Idol” synger alveguttene fra et repertoar en mann aldri ville valgt, og tar ikke hensyn til at låten er kjent gjennom en kvinnelig sanger. Gjerne en sang med myk tematikk om roser, kjærlighet eller om at man må holde ut. At man kommer til å overleve. Det er ikke gitt at slike menn er homofile, de har et spekter av legninger, men de er definitivt annerledes i forhold til hvordan min generasjon oppfatter mannerollen. En alvegutt hadde neppe blitt assimilert på Kroken ungdomsskole tidlig på åttitallet. Ikke oppfatt dette som ironi eller sarkasme, jeg nevner dette fordi jeg oppriktig synes det er vakkert, modig og spennende. På den andre siden har jeg møtt kvinner på min vei som ikke har ett eneste synlig kvinnelig gen. De var aldri interessert i dukker. En av dem er en av norges dyktigste mekanikere. Hun drikker øl og fiser med gutta mens hun banner som en bryggesjauer. Det er ikke en rolle hun spiller. Hun er slik, og det er fantastisk at hun tør å være hele seg og at hun får rom til å være slik. “En lesbe”, ville noen sagt. Mekanikervenninna mi er gift med en mann. Det er altså ikke lenger gitt at en feminin mann er homse. Slutningen må bli at personlighet har intet med legning å gjøre.

De med feil kjønn
Så finner vi en annen gruppe enkeltindivider som diagnostiseres med feil kjønn. At de egentlig er kvinner født i mannskropper eller omvendt. Det er lett å skjønne hvor vanskelig dette må være. Det kan sammenlignes med den ultimate smerte å gå rundt å hate den kroppen du er født i, og å vandre rundt i et samfunn som ikke helt forstår. Heldigvis har forskning på området og legitimitet rundt problematikken gjort at det i dag er håp for de som rammes av dette.

Huleboertiden
Allerede i huleboertiden finner vi menn som ikke passet helt inn blant andre menn. Noen ble oppfattet som for svake til jakt og brunst, og tilbrakte sine liv i hula blant kvinnene. Mens andre rett og slett bare ikke interesserte seg for manneting. De likte å sysle med litt mer fredfulle oppgaver og havnet i produksjon av klær og renhold av hula. På den andre siden finner vi også kvinner på denne tiden som fremstår som uovervinnelige Pippi-figurer, som nedkjempet menn og ikke på noen måte stod tilbake for det sterke kjønn på jaktmarkene. Ergo er denne “annerledesheten” ikke noe nytt. Vi har bare lært oss at det ikke lenger er annerledes.

Da homsene overtok kvinnene våre
Vi hadde en gang idealkvinner med store pupper og brede hofter. Ikoner som Marilyn Monroe og Betty Page ville i dag blitt karakterisert som feite, men i sin samtid ble de fremelsket som idealkvinner med målene 90-60-90. Dagens moteikoner ser langt sultnere ut. Hva har skjedd? Vi vet at dagens kvinner ikke lenger pynter seg for menn, men for andre kvinner. Og de strekker seg mot et kvinneideal som jeg innledningsvis påstår at i beste fall er helt feil, og i verste fall er dødelig. Det er et ideal som er lammende for reproduksjon og som ikke lenger skiller kvinner fra menn. Eller enklere sagt: Dagens kvinneidealkropp er mer lik en ung guttekropp enn kroppsboligen til en som skal bli mor. Det er heller ikke noe nytt, vil nok noen si, og henter frem bilder av den usunne “Twiggy” fra en svunnet tid. Nærmer vi oss sannheten, er “Twiggy” den første historiske personen som ble fremhevet som et homoikon på 60-tallet. Det er altså ikke heterofile menn som gjorde “Twiggy” berømt for guttekroppen sin, men våre venner homsene.

Homoteorien

Her nærmer undertegnede seg en teori. Veldig få “vanlige” menn interesserer seg for hårmoter, hudpleie, selvbruning og søm. Vi utdanner oss ikke til klesdesignere. De fleste store mannlige designere er homofile. Altså er idealet våre kvinner strekker seg etter skapt av homofile menn. Alle legningers ynde ligger i ungdommen, derfor er det ikke unaturlig at en mann foretrekker en yngre kvinne. I homofile menns verden må da dette være en yngre mann. Slik var det at våre kvinner begynte å se ut som smågutter.

Payback time
Ikke til forkleinelse, homser, men nå vil vi at jentene våre skal være sunne mennesker i sunne kropper. Vi vil at de skal få tilbake sin frihet til å være hele seg uten å måtte sprengslanke seg før julebordet, eller tvinge på seg lavkarbodietter eller kjoler i størrelse 36. Vi vil ha vanlige kvinner; tynne, tjukke, smale, høye, lave, gamle, unge, naturlige, lykkelige kvinner. Vi vil ha jentene våre tilbake. Øyeblikkelig.

Foto: Eirik Junge Eliassen
Slik ser en helt vanlig, vakker kvinne ut. Foto: Eirik Junge Eliassen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...