Skriv ut Skriv ut

Lever for applausen

– Jeg er en mann av få ord, og jeg tror ikke på noen av dem.

Kunstneren Pushwagner var i mange år uteligger og russyk. Nå gjør han suksess med en ny dokumentar om sitt liv. – Kunsten var min følgesvenn i de åra jeg var lasaron og uteligger, sier Pushwagner til Nettavisen. Iført karakteristiske sorte solbriller og dress er den spreke syttiåringen i Tromsø for å promotere filmen sin.

Levde på gata
For bare ti år siden var situasjonen en helt annen for den populære kunstneren. I nesten tre år levde han som uteligger i Oslo. – Om nettene gikk jeg langt inn i T-banetunellene for å slippe unna Securitas- vektere. Og om vintermorgenene tok jeg trikken for å få varme i kroppen igjen, forteller Pushwagner til Nettavisen. Men kunsten var hans vedvarende følgesvenn, selv da. – Etter å ha levd som lasaron og uteligger har jeg fått en annen form for ydmykhet og ærefrykt for livet, sier han. Pushwagner er ikke i tvil om hva som inspirerer kunsten hans i dag. – Den kommer fra applausen som jeg elsker over alt på jord, sier han tydelig rørt.

Fullsatt kinosal

– Jeg er en mann av få ord, og jeg tror ikke på noen av dem, sa han til et svært begeistret tromsøpublikum. I tydelig storform loddet han ut et kunstverk og filmplakater ved å helle loddene over seg og bite fast i vinnerloddet. Men bak showfasaden ligger et behov for å kontrollere hvordan omverdenen oppfatter ham, forteller filmskaperne til Nettavisen.

Pushwagner ville ha regi
I filmen krangler regissørene August B. Hansen og Even Benestad med Pushwagner om hvem som skal ha kontroll på filmens innhold. – Han hadde et sterkt ønske om å ha kontroll over hva som skjedde, sier Hansen til Nettavisen. Men selv om Pushwagner ikke slapp inn i klipperommet, ble han dypt rørt da han så det ferdige resultatet. – Det tok vi som et godt tegn på at vi var på riktig spor, sier Hansen. Han mener også at en av grunnene til
at Pushwagner er så populær er hans imøtekommenhet som person og kunstner. – Kunsten er det du ser og ikke noe elitistisk kunstnervrøvl, sier han lattermildt.

Planer om eget Pushwagner-senter
Filmen tar også opp rettsaken Pushwagner gikk igjennom for å vinne tilbake rettighetene til sine kunstverk. Da han var uteligger, skrev Pushwagner under på en kontrakt med sin daværende samarbeidspartner, en kontrakt som i praksis medførte at han ga bort kunsten. Rettsaken endte med et forlik, og Pushwagner fikk tilbake kunstverkene sine. – Pushwagner er ikke et alias. Terje Brofors, som er mitt døpenavn, er mitt alias, sier han til Nettavisen. Kunstneren håper å få startet et stort Pushwagner-senter ved Akershus festning om kort tid. Han er heller ikke i tvil om hvordan hans ettermæle skal beskrives. – Når det skrives en biografi om meg, vil jeg at den skal hete Mannen som elsket applaus.


Pushwagner. Foto: Kai Hagen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...