Skriv ut Skriv ut

Lykken er… Hva da?

Psykolog Marta:

Jeg spurte min bonuspappa for noen år tilbake om han var lykkelig der hvor han svarer
«Jeg er tilfreds».
Det var et merkelig svar, tenkte jeg da.

Illustrasjon: Irene Margrethe Kaltenborn

Er du lykkelig? Hva er lykke for deg? Dette spørsmålet har nærmest blitt klisjeenes rike onkel der det blir stilt av populærvitenskapen, journalister og granskende bestemødre. Du får like forskjellige svar som antallet individer du har spurt. Noen føler seg lykkelig når man spiser sjokolade, andre når de er med sine barn. Det som er helt sikkert er at vi alle søker lykken, selvrealisering, vårt optimale potensiale og det beste for oss og våre nærmeste. Dette om vi lever et vanlig familieliv i Tromsø, jakter på karrieretitler, eller om vi flykter over landegrenser.

Det har blitt viet mye oppmerksomhet også på forskningsfronten i psykologien. Når man snakker om lykke her, har man sett på subjektivt velvære(Subjective Well-being). Det består av et individs tankemessige og følelsesmessige evaluering av livet heller enn nødvendigvis en kortvarig og forbigående sinns-stemning. I 1967 gjorde den amerikanske forskeren Warner Wilson en litteraturoppsummering (litteraturen var begrenset på temaet på den tiden, vel å merke) og konkluderte med at en lykkelig person er en “ung, frisk, godt utdannet, godt lønnet, utadvendt, optimistisk, bekymringsfri, religiøs, gift,
med høy selvtillit, arbeidsmoral, nøkterne ambisjoner, er av uansett kjønn og har høy intelligens”(min oversettelse). Det lover godt for majoriteten der altså.

Systematisk forskning på lykke kom ikke før 1970-tallet. De siste tiårene har man gått mer vitenskapelig til verks og man snakker om lykke i form av “psykologisk velvære. Subjektiv velvære”. Vitenskapen bak lykke har vært grunn-laget for positiv psykologi.

o_4e6010411bbdf268-1 (Large)

Hva er nå positiv psykologi? Man har i psykologien hatt et sykdomsperspektiv og sykdomsfokus, heller enn å se på de ressurser et individ har. Forskere som Abraham Maslow,
han kjent for behovspyramiden, begynte å fokusere på selv-aktualisering og full fungering. Man må fokusere på hva man kan gjøre heller enn hva man ikke kan gjøre. Man begynte å se på hva mennesker gjør for å oppnå sitt aller beste, når de oppfyller sitt potensiale. Man begynte i psykologien
på 1990-tallet å se behovet for å gå tilbake til røttene: Å iden-tifisere og forstå hva individet gjør for et lykkelig, tilfreds liv i motsetning til mental sykdom. Dette innebærer ikkeå ikke ta til etterretning menneskers utfordringer og problemer. Positiv psykologi bidrar til å utfylle problemfokuset som har
vært dominerende i psykologi. Man fokuserer på funksjon heller enn dysfunksjon. Videre fokuserer positiv psykologi ikke på å fjerne det negative i livet men på mestring av dette. Positiv psykologi sikter på at god livskvalitet er viktig for lykken. For opplevelsen av god livskvalitet har man gode relasjoner til familie og venner.

Lykke innebærer mange aspekter og forskningen har blitt delt opp i fiffige aspekter: Når du tenker på smaken av deilig belgisk sjokolade, lukten av nytrakta kaffe eller varmen fra
sola en vinterdag kan man snakke om hedonisk lykke. Eu-daimonisk lykke innebærer å finne mening i livet, ha det godt og fungere godt.Fokuset er på funksjon. Psykologisk velvære
forbindes med bedre helse, lengre liv, sosialisering, suksess,
god selvregulering, og hjelpeatferd. Den fremhever kreativitet
og fleksibel tenkning. Subjektiv velvære innebærer tilfreds-het med livet samt hensiktsmessige, gode emosjoner. Lykke er ikke fravær av negative emosjoner og hyppige, intense
positive emosjoner. Men man bør ha positive følelser ofte og
samtidig anerkjenne negative emosjoners tilstedeværelse.

Hva kjennetegner så lykkelige mennesker da, utfra det vi vet nå? Forskning har antydet medfødte aspekter ved en persons personlighet. Studier på lykke har pekt på sosial
kontakt og relasjoner. De som oppgir å være lykkelig har et meningsfullt sosialt liv, gode relasjoner. Professor Espen Røysamb ved Psykologisk Institutt i Oslo skriver i sin bok Bli lykkeligere at mennesker med høy livskvalitet og hverdagslykke kjennetegnes ved at de er:

• Fysisk aktive, god helse og sover godto_62ccb1ca23d38cc4-1 (Large)
• Opplever mening og kontroll i sitt liv
• Gode mestringsstrategier
• Høy mental tilstedeværelse i hverdagen
• Gode minner fra fortiden
• Har mål, ambisjoner og drømmer.
• Har gode sosiale relasjoner til familie og venner.
• Har god selvfølelse og evne til å uttrykke takknemlighet.
• Iboende tendens til optimisme og god evne til å overse bagateller
• Entusiatiske, nysgjerrige og åpne ovenfor nye ting.

Men hvis jeg ikke innehar disse egenskapene, må jeg da være ulykkelig? Man kan ikke ha alle, men det hjelper naturligvis å ha noen av dem. Dette er også egenskaper som kan styrkes og videreutvikles. Professor Joar Vittersø, som forsker på positiv psykologi ved Institutt for psykologi i Tromsø, uttalte følgende i et intervju med NRK “lykke handler om subjektive følelser som er vanskelig å sammenligne imellom. Svaret ligger hos oss som individer. Det er bare jeg selv som kan definere hva lykke er for meg. Lykkebegrepet handler både om et godt liv, og om intense gode følelser. Men et sterkt engasjement og fornemmelsen av å være helt oppslukt av noe, kan også kalles lykke. Akkurat det er noe som sjelden fanges opp når man skal definere hva lykke faktisk er”.

Lykkeforskning har fått en skikkelig oppgang og har noen interessante funn. Det har blitt pekt på at barn, spesielt de under fem år og tenåringer, gjør deg ikke lykkelig. Men det å ha barn gjør livet meningsfullt og foreldre lever lengre. Å ønske seg rikdom eller å være rik gjør deg ikke lykkelig og. Å  se på såpeopera gjør deg mer tilfreds. Frem med Hotel Cæsar!

Med tiden, erfaringen og den økte kunnskapen begynte jeg å skjønne svaret til min bonuspappa. Hvilke egenskaper han har som bidrar til dette vet jeg ikke, men svaret om tilfredshet
viste seg å være, ja, tilfredsstillende likevel.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...