- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Mot generell bevæpning

I motsetning til Politiets Fellesforbund er politimesteren i Tromsø negativ til våpen som en del av politiets uniform.

Politimester Sæverud mener at bevæpning blir feil. – Det er ikke nødvendig. Hvis vi skulle gått med våpen på oss hele tiden, tror jeg det ville gjort noe med måten vi kommuniserer med publikum på. Vi ville skapt en avstand til de vi skal jobbe for. Når det er sagt, er det viktig at politiet har relativt rask tilgang til våpen. Det er ikke til å komme bort fra at vi i visse situasjoner må bevæpne oss veldig fort. Det må være lett å bevæpne seg i de rette situasjonene, men å gå rundt i Storgata med våpen gir et helt feil signal, sier Ole B. Sæverud.

Mange kniver
Politiet i Tromsø har åpnet 43 saker så langt i år mot personer som bærer kniv på offentlig sted. – Kniver ser vi en del av, men vi ser heldigvis ikke mange skytevåpen i Tromsø. Jeg har lest gjennom mange slike saker, og mitt inntrykk er at de ikke har kniven for å beskytte seg mot oss, men mot andre. Det er ikke vi som er problemet. Det er personer de skylder penger, forteller Sæverud.

Politivold
Gatemagasinet har gjennomført en undersøkelse blant aktive rusbrukere hvor hele 63 % av de spurte mener seg utsatt for politivold. – Jeg har sett på undersøkelsen, og er glad for at det ikke gjelder hele Tromsøs befolkning. Da hadde det vært et forferdelig høyt tall. Jeg er også glad for at det ikke er en tidsbegrensning på undersøkelsen. Det gjelder ikke de siste to årene, det er i løpet av en kanskje 25 år lang ruskarriere. Vi ser i
forhold til de russyke at vi har veldig mange kontaktpunkter. En del handler om ren hjelp, der vi plukker folk opp fra gata som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Andre ganger har de gjort straff bare handlinger – solgt narkotika eller gjort kriminelle handlinger for å finansiere sitt rusbruk. Da er de ikke veldig interesserte i å bli med oss, noe som gjør at vi må være håndfaste. I en del andre tilfeller ser vi effekten av å bruke narkotika over lang tid. Man kan diskutere hva som kom først av høna og egget, men en del av dem har store psykiske problemer. I situasjoner der noen er mer aggresive og utagerende enn hva de ansatte ved UNN avdeling Åsgård kan håndtere, kan det være bruk for pepperspray og maktbruk som kan virke urettferdig. I mange sånne situasjoner er det viktig for oss å reagere fort. Både for å få avklart situasjonen og hindre skade på de involverte, men også for vår egen del. Det kan se voldsomt ut, sier Sæverud.

Godt forhold til politiet
– Mange rusbrukere har vi egentlig et ganske godt forhold til. Deres forhold til oss er liksom avklart. De er sjeldent sinte. Er de sterkt beruset kan mye skje, men etterpå er det lite sinne. Jeg tror mange av dem er ganske fornøyde. Vi ser i begravelser til politifolk at flere av byens rusbrukere kommer – de har sikkert møtt på politiet i jobbsammenheng. Det er gjerne de som normalt ikke driver med kriminalitet som blir sur eller verbalt aggressiv
under en arrestasjon, mens en gjenganger som blir varetektsfengslet vet at det er en del av gamet, forteller Sæverud.

Hvor høyt er ønsket om å løse opphissede situasjoner med dialog?
– Dialogen ligger som et fundament i vår maktpyramide. Som det står i politiloven skal vi bruke det minst inngripende virkemiddelet. Har du mulighet til å snakke deg gjennom en situasjon, er det det eneste riktige. Ikke ta frem batong eller pepperspray. Vi skal begynne nederst, øverst står maskinpistolen MP5. Den bruker vi heldigvis veldig sjeldent. Men noen situasjoner går så fort at det ikke er rom for dialog. Hvis vi forfølger en potensiell tyv, har tyven på sett og vis sagt fra seg muligheten til dialog i det øyeblikket han begynner å springe. I en del situasjoner der vi innhenter og pågriper, er den pågrepne ikke enig i de virkemidler vi bruker, sier politimesteren.

Tillit hos folket
Politiets tillit hos det norske folk er kontinuerlig debattert. Særlig aktuelt er det nå. Politidirektoratets egen nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2008 viser at 83 % av de spurte har tillit til politiet. Når samme undersøkelse tar for seg mennesker utsatt for kriminalitet, synker prosentandelen som har tillit til politiet med 25 %, til 58 %. – Jeg tror politiets tillit gjenspeiler tilliten vi har til samfunnet. Vi er samfunnsapparatet på et vis. Vi kan flire litt av både politikere og politi, men når det gjelder, så stoler vi på politiet. Det tror jeg er innbakt i den norske folkesjela. Vi er stort sett ganske fornøyde, og det gjenspeiler seg i denne typen tillitsundersøkelser. Jeg tror man svarer til staten Norge. Jeg tror at en del av dem som er involvert med politiet per definisjon ikke vil være fornøyde fordi vi tar dem – og det føles ikke bra, sier Sæverud.

– En del av de som utsettes for kriminalitet opplever saken i seg selv som en stor belastning – det negative de har opplevd – om det er et ran eller en voldtekt. Ofte bruker vi for lang tid, og er kanskje ikke flinke nok i møte med de utsatte. Altså, noe kan vi ikke gjøre noe med, en del skyldes kapasitet, vi har veldig mye å gjøre. Det er mulig vi kunne gjort noe med den prosentandelen, jeg skulle gjerne hatt forskjellen lavere, sier politmesteren.

Spesialenheten for politisaker er utelukkende rekruttert fra politiet?
Ikke utelukkende, det finnes folk i spesialenheten som ikke er fra politiet. Men ja, det et dilemma at så mange er rekruttert fra politiet. Det å etterforske er et fag. Det er ikke noe annet stort etterforskningsmiljø i Norge utenfor politiet. Så skal du få noen som er gode til å etterforske, er det ikke så mange andre å henvende seg til enn politiet. Av de private etterforskerne som finnes, er de fleste pensjonerte politifolk eller folk som
har sluttet i politiet og startet for seg selv. Å straffe en politimann for bruk av vold i tjenesten krever mye. Du må som politimann få lov til å misforstå en situasjon. Tjenestemannen må ha gått lengre enn det som er rimelig og nødvendig. Som sagt er det et todelt system, den ene delen er når en politimann er frekk eller ikke har gjort jobben sin – de sakene avgjør jeg som politimester. Den andre er anmeldelse, presumptivt noe straff bart.
Da kommer spesialenheten for politisaker inn. Man kan anmelde selv, eller man kan få andre til å anmelde for seg. Vi har anmeldt saker selv også. Det er også en del tilfeller hvor det er automatikk i at spesialenheten etterforsker. For eksempel hvis vi har en biljakt som ender med personskade, hvis skudd løsnes eller noen skulle dø i vår varetekt. Uavhengig om man kan si at saken fremstår enkel, så skal det etterforskes. Så maktbruken i
politiet skal være kontrollert. Siden vi er statens maktapparat, altså de som har monopol på bruk av makt overfor sivile i fredstid, er vi underlagt strenge kontrollregimer, avslutter politimester Ole B. Sæverud.