Skriv ut Skriv ut

Møt Kagumba

Å komme til Tromsø som fersk student kan være en solid påkjenning, enten du er en herdet sjøsame fra Tysfjord eller en korrekt antrukket lavadel fra Frogner. Andrew Kagumba (25) kommer fra en liten landsby i Uganda.

Hvordan havnet du i ”Nordens Paris”? Uganda – Tromsø virker ikke direkte opplagt?
– Det hele er egentlig ganske enkelt. Jeg tok min bachelorgrad i Uganda, men ville studere videre. Mitt ugandiske universitet samarbeider med Universitetet i Tromsø, og jeg la merke til at det fantes et studium som omhandler urfolk. Det fantes et par andre alternativer i Nord-Amerika og Australia, men det virket mer spennende å dra til Tromsø – så jeg hoppet i det. Jeg kan legge til at jeg tidligere har vært i Venezia i to uker i forbindelse med musikken min, så jeg fikk ikke helt bakoversveis da jeg landet her.

Fortell litt om musikken du holder på med.
– Jeg spiller folkemusikk på tradisjonelle instru- menter. Instrumentene har jeg laget selv – en kunnskap jeg tilegnet meg fra min far. I tillegg synger jeg, dirigerer og lærer bort kunnskap knyttet til musikken. Det blir en god del øving og finpuss hjemme på hybelen, men dette er det jeg elsker å drive på med. Ja, så skal jeg opptre på Driv snart. Det ser jeg fram til.

Hva er ditt inntrykk av Tromsø? Været må ha vært et sjokk?
– Tromsø har gjort et godt inntrykk på meg. Det er jo naturlig at jeg vil sammenligne litt med hjemlandet mitt, men det blir vanskelig. Det folk anser som problemer i Tromsø, vil kun bli ansett som små bagateller i Uganda. Transportsystemet synes jeg er veldig bra, selv om det har vært litt kluss med det nye busselskapet. En annen ting jeg vil trekke fram, er universitetet. Det er veldig godt utstyrt, og intimt. Akkurat slik jeg liker det.

Når det kommer til været, så har det gått bedre enn forventet. Det verste var mørketiden, den gjorde det vanskelig å holde en akseptabel døgnrytme. Jeg var jo bare vant med lyse dager og mørke net- ter.

Kommer du overens med nordmenn?
– Ja, det gjør jeg. Men jeg må innrømme at det er fryktelig vanskelig å komme i kontakt med de norske studentene. Jeg tror dette oppleves særlig vanskelig for afrikanere, fordi vi er vant med å være mer åpne og direkte. I en halvfull ugandisk buss vil den påstigende gjerne sette seg ved siden av en annen fremmed, mens i Tromsø vil folk heller ha et dobbeltsete for seg selv. Når man venter på bussen, så er det heller ingen som sier noe – alle stirrer rett fram eller i bakken. I Uganda er dette en arena for småprat om alt og ingenting.

Du kommer til Norge og ender opp med kun «utenlandske» venner?
– Jeg merker at det er lettere å komme i kontakt med de utenlandske studentene på campus. Ikke nødvendigvis fordi de kommer fra et spesielt land, men nettopp fordi de tar utveksling i et for dem fremmed land. De er gjerne åpne og søker kontakt med andre. De kommer hit uten å kjenne noen og er flinke til å bygge nettverk. Det eksisterer også et spesielt bånd afrikanere imellom, føler jeg. Hver gang to afrikanere møtes i byen, så hilser man, selv om man ikke kjenner hverandre. Slike små gester merker man ekstra godt når man er hjemmefra.

Andre ulikheter du har merket deg?
– Så klart, det er to helt ulike land, på hver sin side av jordkloden. Levestandarden er det ikke vits å nevne, heller ikke hvordan samfunnet er organisert. Men jeg kan jo nevne ting som for eksempel trange bukser på jenter, kyssing på gata, alenemødre og åpenhet rundt homofili. Her er kulturforskjellene markante; i Uganda kan slike saker havne i avisene. Personlig er jeg liberal når det kommer til slikt.

Har du noen forslag til hva Tromsø kan bli bedre på?
– Når det kommer til det materielle og levekår generelt, så er det lite jeg kan sette fingeren på. Det første og eneste jeg kommer på, er det mellommenneskelige. Jeg håper at folk kan bli litt mer åpne, inkluderende og sosiale. Det skal så lite til for å glede andre på denne måten. Ja, så må jeg bare nevne helgefylla! Slikt finnes jo overalt – også i Uganda – men her virker det å være organisert, og det går helt overstyr i helgene, avslutter han med et glis.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...