Skriv ut Skriv ut

Narkofornuft. Nå!

Hør: Man blir ikke mindre syk eller mindre avhen- gig av narkotika ved å være kriminell i tillegg.

I juni 2011 la Global Commission on Drug Policy, der blant andre Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan sitter, frem en rapport der de blant annet foreslo avkriminalisering av narkotika. Dette har fått lite gjennomslag i en til dels uvitende norsk politisk virkelighet, der det ser ut som at noen tror politiet og tollvesenet skal løse alle våre problemer. Venstre har slått an tonen forbilledlig og følges opp av Miljøpartiet DG, noen SV-lag og marginalt med Auf-ere, ellers ser det ut til å sitte langt inne hos den jevne lovgiver.

Rørleggere på barselavdelingen
Vi må trolig bare innse det; krigen mot narkotika er tapt. Vi kan ikke lenger ta stilling til elendigheten, men konsekvensene av den. Da er spørsmålet om makt og kriminalisering er veien å gå. Det hjelper ikke å bruke politiet til å jage syke mennesker fra skanse til skanse, i et tokt hvis eneste mål ser uttil å være å gjøre livet så surt som mulig for den syke. Det er en grunn til at det ikke jobber rørleggere på en barselavdeling heller, politiet er ikke utdannet i omsorg for våre dødelig syke søsken. Narkosyke bør ikke være et justisproblem, men en utfordring for sosial og helsesektor. Og skal vi snakke om en formålstjenlig straff for sykdommen, kan behandlingsdommer være fruktbare. Tvang, Junge? Mulig. Det som er helt på det rene er at dagens millionsluk av en narkotika-politikk ikke virker etter hensikten, og den er inhuman mot den syke og mot pårørende. Vi ser det – hver dag.

Statlig skambelagt sykdom
Hør: Man blir ikke mindre syk eller mindre avhengig av narkotika ved å være kriminell i tillegg. Det er vanskeligere å komme til behandling i et samfunn der du hele tiden må gjemme sykdommen din. Det er vanskelig å finne motivasjon til et rusfritt liv når sykdommen din statlig skambelegges.

Avkriminalisering vil ikke si å dele ut gratis narkotika på ungdomsskoler, sammen med kondomer og p-piller, med oppfordring til knulling og knarkbruk, men at straffeforfølgelsen fjernes eller reduseres. Jo lenger fengselsstraff, jo lenger er veien tilbake til livet. Og det er vel ingen som lenger er så naive at de tror at norske fengsler er rusfrie?

Portugalmodellen
Portugal dekriminaliserte narkotika i 2001. Fokuset og hensikten med dette var å bedre situasjonen for de mange heroinsyke i landet.Både hiv-smitte blant russyke og bruken av lette og tyngre narkotiske stoffer har falt i landet siden modellen ble innført. Debutalderen har også økt.

Ødelegge et marked
Det er den organiserte narkotikakriminaliteten vi må til livs, en helsvart økonomi som daglig tar livet av nordmenn. Vi må konsentrere oss om gutta med de store pulverposene, og ødelegge markedet for illegalt salg av dritten. Legemiddelassistert rehabilitering har vært en god start for flere heroinavhengige, der man får pasientrettigheter og medisin mot suget og sykdommen, og kan forlate sin kriminelle løpebane.

Videre må man vurdere legeordinerte opiater til de tyngste syke. Det handler først og sist om verdighet. Og verdigheten er den samme som vi viser farfar som har lungekreft. Vi hundser han ikke rundt i byen fordi han har røyka for mye tobakk i livet.


Cannabis er farlig

Etter min mening kan vi ikke differensiere narkotika etter ”farlighet”. Det ville i så fall være et vanvittig paradoks i et land som har legalisert det farligste av alle rusgifter: alkohol. Mange av oss er like skeptisk til cannabis som til heroin. Særlig i den grad vi ser økning i kunstig fremstilt cannabis – like dødelig som opiater. Så må vi utløse politiske penger til å jobbe forebyggende – gi gode holdninger – og snakke sant til ungdommen om dop, under mottoet: ”Joda, det kan nok være deilig å ruse seg, men de langsiktige utsiktene er kun disse tre: døden, institusjon og/eller varige psykiske lidelser».

Å holde tunga rett i munnen
Derfor ber jeg kommende generasjons politikere holde tunga rett i munnen når man bruker begreper som ”legalisering” eller ”avkriminalisering”. I mitt hode er det to vidt forskjellige ting. Det er ikke snakk om ”mer gratis knark til alle”, men en formåls- tjenlig og fornuftsbasert narkopolitikk, til hjelp for våre søsken som lider av denne dødelige sykdommen.

Vi må ta debatten nå, og vi må starte politisk lokalt. Vi har ikke flere å miste.

Eirik Junge Eliassen
ansvarlig redaktør
eirik@virkelig.no
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...