- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Neste: gul stjerne!?

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men lastenes sum er konstant. Dette visste selv de gamle grekerne, men kunnskapen har gått våre helsemyndigheter hus forbi.

Nytt år, nye muligheter, og galskapen er i gang igjen. Nok en gang er det – jøje meg for en overraskelse – røyken som skal til livs. Sigarettene, disse små krabatene som er til glede for mange, får skylden for alt som er vondt og trist her i verden. Alt fra syndefloden til Jarle Bernhoft, virker det som.

Og denne gangen
har disse helsens voktere virkelig slått på stortromma. Med bilder og film-snutter som ville gjort italienske splatter-regissører grønne av misunnelse, flesker de til. Kreft, hjerneslag, røykefot, kols, mere kreft, amputasjoner, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, diabetes 1, 2 og 3, enda mere kreft, og til slutt: en langsom og smertefull død! Jaja, man får jo være glad at det tar slutt en gang for oss slaver av nikotinen. Døden skal en årsak ha!

Så nå gjør jeg meg til uoffisiell talsmann for alle oss som risikerer liv og helse hver eneste dag. Og selv med, av naturlige grunner, et betydelig frafall er vi ennå en temmelig stor gjeng.

Alle vet at det ikke er spesielt sunt å røyke, selvfølgelig vet vi det. Og dyrt som faen er det også! Men vi er avhengige, og på samme måte som ingen alkoholikere har sluttet å drikke på grunn av priser og helseskader, slutter ikke vi heller. Myndighetene kan kjøre kampanjer herfra til evigheten, og vi vil likevel fyre opp sigaretten med presumptivt god samvittighet.

De kan mobbe oss, jage oss fra skanse til skanse, se ned på oss, kalle oss snyltere, skadedyr, egoister, ja, om så utstyre oss med gul stjerne, men vi bryr oss ikke.

De kan like gjerne forsøke å stoppe nordavinden med et A4-ark. Fullstendig nytteløst, men det sysselsetter i det minste et hundretalls byråkrater – som ellers ville vært uten jobb.

For vi liker nemlig ikke at formyndermennesker skal følge oss fra fødsel til grav med instrukser på hvordan vi skal leve våre liv. For oss handler det om livskvalitet, ikke kvantitet.

Når selv Dagfinn Høybråten mener at hetsen mot oss svake mennesker går for langt, er det meste sagt. Man kan kalle denne mannen mye, men liberalist er ikke et ord som faller en i hu.

Vi synes vi hører meningsmotstanderne: Røykere koster samfunnet x antall millioner milliarder per år! De snylter på et allerede hardt presset helsevesen, tar opp sengeplasser, gis grisedyr behandling og i det hele tatt! Og det skulle da bare mangle. Vi skal da ha noe igjen for inntekter vi har gitt staten i form av avgifter som bare i løpet av ett år tilsvarer BNP for opptil flere bananrepublikker.

Så har vi skrekkpropagandaen i media! Den dundrer inn fra alle hold i et tempo som kan få hunden din til å kaste opp i ren frustrasjon. Unntak finnes, heldigvis. Per Fugelli er en øy av fornuft i et hav av helsegalskap. Et levende bevis på at det er lov å tenke før man taler.

Tabloidpressen elsker å fortelle oss hvor farlig livet er, hvordan alt mellom himmel og jord som man putter i seg kan kverke oss uten varsel, og hvordan vi skal leve lengre. Hva pokker er vitsen med å leve til vi blir 95 år, hvis vi kjeder oss de siste 20 årene?

Vi nekter å spise kålrabi med gulrotstuing og drikke potetavkok tre ganger om dagen bare for å skvise ut et litt lengre livsløp. Vi vil ta for oss av livets goder, nemlig. Og om det innbefatter remedier som helsemyndighetene har erklært som styggedom, så får det så være.

Dette er jo for svingende lovlige varer!

Vi lever i et helsetyranni som dyrker kjedsomheten i en trygghetspolitikk, hvor borgere skal beskyttes mot alt som innebærer den minste risiko. Da ropes det – om ikke korsfest, korsfest, så iallefall forby, forby! For eksempel 10-pakninger. For å unngå festrøyking!

Gi oss styrke. Finnes det ingen grenser for men- neskelig dumskap?

Som klokere personer enn oss har sagt til det kjedsommelige: Man kan ikke forby alt som er far- lig eller helseskadelig. Det skulle tatt seg ut! For hvis man først starter vandringen på den landeveien, havner man fort i villniset, og der er det som kjent vanskelig å se skogen for bare trær. Typisk!