Skriv ut Skriv ut

– Opprøret som uteble

Gatemagasinene er veldig snille i sin samfunnskritikk. Det er skuffende, mener journalist og pressemann Arne O. Holm.

[div class=»notice» class2=»typo-icon»]Fakta Arne O. Holm:
• Spesialrådgiver ved Nordområdesenteret,
Universitetet i Nordland.
• Journalist gjennom mange år, blant annet for
Dagens Næringsliv, NRK Brennpunkt, Dagbladet
og Svalbardposten.
• Vant SKUP-prisen i 1992 og 1995 (Norsk
presses pris for fremragende undersøkende
journalistikk).[/div]

– Det er forbausende lite opprør å spore i norske gatemagasiner, sier Holm.

Hvert år samles norske gatemagasiner for å diskutere samarbeidsformer og felles strategi. Under møtet i Tromsø i april var Holm invitert for å evaluere gatemagasinenes redaksjonelle profil.

– Jeg hadde forventet å se en systemkritikk. Magasinene er i en unik posisjon til å tale de svakestes sak, men gjør det sjelden, mener Holm, som selv startet sin pressekarriere som selger av den beryktede, anarkistiske “Gateavisa”.

I dag er Holm en av landets dyktigste journalister og har gjennom sin lange fartstid vunnet flere priser for sin gravende journalistikk.

Dyneløfting
Det vokser mang en underlig plante i floraen av norske gatemagasiner. Hvert magasin har selv utviklet sin egen redaksjonelle profil, noe som har resultert i varierende uttrykk. Der noen prioriterer å lage rene featuremagasiner, satser andre på gravende journalistikk og er blitt klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Norske gatemagasiner havner et sted mellom fortellende journalistikk og den verste Se og Hørjournalstikken, hvor man løfter på dyner og bretter ut menneskers privatliv for alle som vil se. Holm mener det finnes klare ytterpunkter blant gatemagasinene.

– Asfalt (Stavanger) og Sorgenfri (Trondheim) definerer seg mer som et jobbtilbud for vanskeligstilte, mens Virkelig (Tromsø) er det magasinet som går lengst i å definere en misjon og hvilken gruppe de skal være talspersoner for. =Oslo og =Fredrikstad har også et mandat om å formidle de stemmeløses tanker.

Savner politisk brodd
Holm er overrasket over hvor lite politisk brodd det er i magasinenes lederartikler. Noen redaktører velger bevisst ikke å skrive denne typen meningsstoff, da det bryter med deres redaksjonelle profil. – Lederartiklene brukes i liten grad til å gå inn i den politiske debatten. Det forundrer meg, tatt i betraktning at Norge har verdens høyeste overdosetall i forhold til befolkninga og at gruppen uføre er stadig økende. Hvis ikke gatemagasinene taler de fattiges sak – hvem skal gjøre det da, spør han. Den unge bransjen (det eldste magasinet, =Oslo, ble startet i 2005) er fremdeles i oppstartsfasen. Holm tror det er derfor journalistikk som fag glimrer med sitt fravær i organisasjonenes formålsparagrafer. – Det er vanskelig for små redaksjoner, som gjerne også må drifte utsalgene, å grave frem de store sakene. Samtidig er gatemagasinene i en posisjon til å velge helt andre kilder enn andre publikasjoner. Det kan resultere i spennende og utfordrende reportasjer. Magasinene sitter på annen kunnskap og kildegrunnlag enn dagspressen. Når de er nysgjerrige er de en fryd å lese, mener Holm.

Små ressurser
Redaktør i =Oslo, Anlov P. Mathiesen, peker på at lav bemanning og små ressurser påvirker hvilke saker magasinene kan følge opp. – Gatemagasinene har generelt knapt med ressurser. Derfor hender det ofte at vi kanaliserer de virkelig graverende sakene vi kommer over videre til redaksjonene i de store avishusene, slik at de kan følge opp saken på måter vi ikke makter, forteller han. – Vi skal ikke unnskylde oss med små ressurser, men det spiller en rolle når det viktigste er at magasinene faktisk kommer på gaten i det hele tatt, tilføyer Mathiesen.

– Positivt opprør
Mathiesen mener norske gatemagasiner representerer et positivt opprør. – Et dikt skrevet av en rusmiddelavhengig kan kanskje virke amatørmessig skrevet, men det er en stemme som til vanlig kan være undertrykket. Det er nok av magasiner rundt i verden som skal vise fingeren til øvrigheten, og som gjør det på en lite heldig måte. Samtidig ser vi at det vanskelige og tidvis deprimerende stoffet kan bli overveldende. Som leser kan det være tungt å lese om sosial elendighet i blad etter blad. Intervjuer med gatemagasinselgere er blant magasinenes mest populære stoff, og bidrar til å rive ned fordommer mot rusmiddelavhengige og vanskeligstilte. Holm berømmer måten gatemagasinene fremstiller selgerne på, men advarer mot sosialpornografi. – Intervju med selgerne gir innsikt, men enkelte intervjuobjekter må beskyttes mot seg selv. Dessuten må det balanseres; en del av historiene kan oppleves som oppramsing av en fast regle om hvordan man havnet på skråplanet. I verste fall kan slikt bidra til å skape nye fordommer og tilsløre sannheten, mener Holm. Holm er likevel imponert over hvor langt magasinene er kommet i profesjonaliseringen. – Gatemagasinene er en formidabel suksess; merkevaren er bygget opp på overraskende kort tid, og journalistikken er god. Livet på gaten er ikke lett, men magasinene gjør det bedre, avslutter han.

Foto: Kai Hagen
Arne O. Holm under foredraget i Tromsø. (Foto: Kai Hagen)

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...