- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Reisen til Kamkakeland

Aromaen med et hint av røyk fra tørt treverk – blandet med det salte smøret – frembrakte syner av skog og fjell, hav og himmel.

Hvis man er født eller har oppholdt seg i Helgelandsdistriktet, har man sikkert en eller annen gang hørt om bakverket kamkake, og er man skikkelig heldig, har man kanskje til og med fått smake på delikatessen. Men kamkake er ikke bare kamkake. I det siste året har det dukket opp produkter som er industrielt fremstilt og blir presentert som ekte vare. Når de i tillegg er priset med en grampris tilsvarende illegale stoffer, blir tilgjengeligheten så som så.

Ekte vare er en gammel kunst som har mange uskrevne regler og like mange forskjellige oppskrifter som det er gårder i området. Området er Bleikvassli, ei avsidesliggende bygd i Hemnes kommune, der de gjennom flere generasjoner har videreført og foredlet dette mytiske bakverket. Jeg bestemte meg for å finne ut mer om dette, og forsøke å finne frem til kilden til det originale produktet, så dette er min uhøytidelige historie fra turen:

Før man kan besøke bygda uten gateadresser, bør man finne en kontakt som har en fot innenfor den indre kamkakekrets, en insider.  Jeg fikk gjennom en kjenning av en kjenning, tak i en kar i Korgen, som drev litt kamkakedealing på si, og denne skulle forsøke å formidle kontakt opp i hierarkiet. En dag fikk jeg så telefon om å ringe et mobilnummer til en av produsentene. Jeg lurte på om ikke kontakten kunne bli med for å vise vei, men det ble blankt avvist. Han ville ikke bli utstøtt som en informant til utenforstående. Jeg ringte nummeret jeg hadde fått, og etter lang tid fikk jeg svar. Det var en dame i andre enden som svarte. Folk i bleikvasslidistriktet er et folk av få ord, så det gikk mest i enstavelsesord, som ja og nei. Jeg spurte om hun hadde noe ekte vare å selge, og etter en liten pause, fikk jeg et bekreftende ja. Vi avtalte mengde og prutet pris, og ble enige om levering på angitt sted. Siden Bleikvassli er ei bygd helt uten gateadresser og husnummer, kan det for en uinnvidd være vanskelig å finne frem. At gårdene er plassert i god avstand fra hverandre inne i tett skog, gjør ikke oppgaven enklere. Men med hjelp av kommunens kart over gårds- og bruksnummer, kunne man danne seg et bilde av hvor man måtte kjøre.

Jeg fylte bilen med speil og glassperler til de innfødte, og satte av sted mot det ukjente. Turen gikk via E6 til Korgen, der jeg måtte ta av og finne skiltingen til Bleikvassli. Så gikk veien videre, noe kronglete, gjennom både skogs- og fjellområder, før jeg kom til et markert veiskille. Bleikvassli har en butikk som er sentrum. Resten av bebyggelsen er mer perifer.

Jeg ringte det oppgitte nummeret igjen, og fikk en litt bedre veibeskrivelse: ”Følg veien til høyre til du ser noen hus, følg så veien til venstre til du kommer frem, du vet når du er fremme, klikk”.  Noe nervøs fortsatte jeg mot destinasjonen. Jeg kom frem til en trang skogsvei, som ledet inn i skogen. Jeg hadde vinduene åpne, og jeg sverger på at jeg hørte banjomusikk i det fjerne. Jeg kjørte sakte frem på grusvegen, og brått oppdaget jeg stedet. Det sto et stort vaktdyr midt i veien. Ikke en rottweiler, men et reinsdyr! En stor reinsdyrsbukk var bundet til et tre ved inngangen til huset i enden av veien.  Jeg ble sittende i bilen og vente i håp om det skulle komme noen og ta hånd om dyret. Og etter en stund kom det en skjeggete person ut, og fikk dratt dyret til side, slik at jeg fikk kjørt frem og parkert.

Handelen ble gjennomført med få ord, og etter betalingen var gjennomført med en bunke umerkede sedler, fikk jeg plassert varene i bagasjerommet i en anonym grå eske.  Så ble jeg sendt av gårde tilbake samme veg som jeg kom, før de slapp løs vaktreinsdyret igjen.

Vel hjemme igjen fikk jeg tak i ekte smør, noe som er et krav til nytelsen, og hvilket bakverk dette var! Det er vel det nærmeste jeg kommer en himmelsk opplevelse vel plassert med begge beina på jordkloden.

Faktaboks:  Kamkake (eller kamkaka) er et bakverk som i hovedsak blir bakt i Korgen og Bleikvasslia i Nordland Fylke. Det har lange tradisjoner i distriktet, men ingen vet nøyaktig hvor det har sitt opphav, eller når den første kamkaken ble produsert. Til tross for gode kritikker fra de som har smakt denne lokale retten, så er utbredelsen av kamkake i stor grad begrenset til Hemnes kommune, og nærliggende områder. Den består i hovedsak av mel, melk, gjær, og margarin. Hvilke ingredienser som brukes varierer fra gård til gård.

Foto: Bjrøn Leirvik