Skriv ut Skriv ut

Språksk Ole

”Språksk’Ole”

 

 

 

 

Der er det bare skjedd. Igjen. Like forbløffende hver gang. Vi har lagt et helt år bak oss, har ristet av oss bakrusen fra jule- og nyttårsfeiringa, hengt opp ny kalender (fått til Jul av ei tante), og på den står det faktisk 2011. Et helt nytt år som vi kan velge å bruke på omtrent hva vi vil. I alle fall vi som bor i snille, fredelige, oljepolstrede Norge.

Vi blir møtt med det samme i aviser og massemedier hver eneste januar. Hva har du tenkt å bli bedre på i år? Nyttårsforsettene! Hvilke fæle laster skal du kvitte deg med? Og har du tenkt å gjøre atter et forsøk på å begynne å trene? Eller slutte å røyke? På en måte tror jeg at det er litt sunt å ha en slik årlig mulighet til å heise seg selv etter håret. Det viser seg gang på gang at jeg må prøve flere ganger for å få fullført noe. Som da jeg hadde satt meg fore å lese ”Krig og Fred” av Tolstoj. Fikk fullført alle 3 bindene til slutt. På tredje forsøk. Men det hele blir også litt patetisk. Vil du virkelig endre noe, så får du sikkert til å endre det selv om det tilfeldigvis skulle være september.

Derfor foreslår jeg i år noen aldeles små hverdagsendringer. Små, umerkelige ting. Som handler om hva vi sier og ikke sier. Og hva vi skriver. Men som likevel er viktige. Mener jeg da. Viktige for hvordan vi alle håndterer det norske språket. Her kreves ikke stor fysisk innsats, og heller ikke noe rådyrt medlemskap hos SATS. Kun en smule konsentrasjon i hverdagen og litt hjernekapasitet. Vi utnytter visstnok bare en bitteliten del av hjernen, så kapasiteten burde det ikke stå på. Her er forslagene:

3 språkforbedringer for hvermansen i 2011:

1. Regissør

Ordet regissør må være det ordet som uttales feil oftest i det offentlige rom. Veldig rart, siden det ikke er et spesielt komplisert ord. Og veldig pinlig, siden denne yrkestittelen så ofte fokuseres i media i forbindelse med TV og film. Dette er et ord som de aller fleste av oss klarer å skrive riktig. Det er når vi skal begynne å si det at problemene kommer.

Hvis vi slår opp i en etymologisk ordbok (om ords opprinnelse og betydning), så får vi vite at regi kommer fra det franske régie, som betyr å styre eller forvalte. Så langt ingen store overraskelser.  Uttalen er i prinsippet grei nok: Re’sji. De klartenkte av oss klarer da raskt å trekke slutningen at regissør skal uttales resji’sør. Ettersom dette ordet er direkte avledet av grunnstammen regi, ikke sant?

Hvordan kan det da ha seg at 7 av 10 sier ressi’sjør?

Fikk du det ikke med deg? Resji’sør (riktig) – ressi’sjør (feil). Prøv foran speilet.

Skulle det hete ressi’sjør, så måtte det jo også hete resi (i stedet for regi). Og det gjør det ikke.

 

TV-apparatene burde vært satt opp med et eget filter som laget en sånn ”sensur-pip” hver gang noen uttalte regissør feil. Det ville vært festlig, for det går igjen i stor stil. NRKs filmanmeldere klarer ikke å si ordet riktig. Ei heller folkene som lager God Kveld, Norge. Har selv hørt regissøren av en stor, norsk actionfilm klare å si det galt fra scenen under premieren på sin egen film. Tett fulgt av lederen for Norsk Filmfond, kun sekunder senere.

Hvis du kan gå i deg sjøl og passe på at du i resten av 2011 sier resji’sør, og ikke ressi’sjør, så er det i alle fall en liten ting som gjør meg personlig litt lykkeligere.

2. I forhold til

Noen formuleringer og vendinger har en tendens til å formere seg, ese ut og ta mer plass enn de strengt tatt burde. I forhold til er etter mitt skjønn et slikt uttrykk. Og her må nok politikerne ta sin del av skylda. Det er greit nok at de ofte må forholde seg til mennesker og saker, men det betyr ikke at de kan strø rundt seg med i forhold til og at det blir rett.

I forhold til er et sammenligningsledd som betyr noe sånt som sammenlignet med. Så når en politiker sier at ”I forhold til de eldre har vi i 2010 økt innsatsen betydelig”, så betyr det faktisk at politikerne har økt innsatsen, mens de eldre har ligget på sofaen og sett på gamle repriser med Vidar Lønn-Arnesen. Og det er nok ikke den betydningen man ønsker å få frem. Så, folkens, pass dere for i forhold til. Det finnes andre ting vi kan si.

3. Orddeling

Vi bruker mange kompliserte ord i språket vårt. Noen ganger skal det være ett ord, noen ganger skal det være to ord og noen ganger skal de bindes sammen med bindestrek. Kanskje ikke så lett å finne ut av i farta, men også her finnes det enkle råd.

Engelsk er utvilsomt det språket som i det daglige påvirker oss mest. Vi får det nesten inn med morsmelka, og engelsken blander seg stadig mer inn i språket vårt. Da er det lett å glemme at engelsk og norsk har svært forskjellig historie. Blant annet gir dette seg utslag i at de to språkene fungerer forskjellig, nesten motsatt, med hensyn til deling av ord.

På norsk – hvis du er i tvil, skriv ett ord.

På engelsk – hvis du er i tvil, del ordet i to og skriv to ord.

Feil orddeling kan ofte endre betydningen av det du skriver, og det kan skape ganske komiske situasjoner og rar kommunikasjon, noe mange sikkert ikke tenker over når de skriver. Har tatt med noen illustrasjoner på det, som kanskje kan være egnet til smil og ettertanke. Husk, det er forskjell på tunfisk biter i olje (gjør den det?) og tunfiskbiter i olje.

 

Ønsker dere alle lykke til med mer eller mindre ambisiøse nyttårsforsetter.

 

 

 

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...