Skriv ut Skriv ut

Stig sterk

– Ut i fra alt jeg vet om mitt liv i dag, skulle jeg ønske at jeg aldri hadde blitt født, sier Stig Roar Eriksen (43). Han satt ti år for drap.

 

 

 

 

Fem år gammel mister Stig sin far. Hans mor og far skilles, og faren drar sin veg. – Da han dro, mistet jeg et forbilde, en farsfigur. Av andre fikk jeg han skildret som en sprø idiot. Til tross for at han
aldri hadde gjort meg noe galt, skapte jeg meg et brutalt bilde av han. Slik som han var, skulle jeg aldri bli. På denne måten mistet jeg all respekt for autoriteter, forteller Stig.

Når Stig er åtte år, dør mora av kreft. Stig elsker sin mor, og hun betyr alt for han. – Dette var en veldig smertefull
opplevelse. Jeg husker at hun aldri klaget til tross for at hun var dødssyk. Hun må ha hatt en livsvilje og styrke som overgår min forstand. Hun var den som ga meg kjærlighet, trygghet og varme, sier Stig trist. Etter at hun blir borte, får Stig samvittighetskvaler midt i all sorgen og savnet.  – Jeg tenkte mye på de dumme tingene jeg hadde sagt til henne og angret veldig på det. Det som smertet mest var at jeg aldri ville få muligheten til å be henne om tilgivelse. Dette satte dype spor og arr i meg, forteller Stig åpent.

Mens mora ligger for døden, bor Stig hos sin søster som er gift og har barn.  – Jeg var fullstendig uvitende om at jeg skulle bli boende der. Jeg trodde jeg var på ferie fram til mamma skulle hente meg, sier Stig mens tårene presser på. Stig blir boende 5 år hos sin søster, skulker mye og får nye venner. – Jeg hadde aldri noe spesielt mot min søster, men mannen hennes likte jeg ikke, sier Stig.

Det er i dette hjemmet Stig får fortalt hvor skrekkelig faren var. Når Stig er vrang, blir han sammenlignet med faren. Stig sliter med dette og er sint og såret på samme tid. Han gråter mye.  – Jeg raserte rommet mitt i gråt og raseri. I disse øyeblikkene hatet jeg alt, men mest av alt det uhyret de skildret som min far. Jeg ville finne ham og drepe ham. Og jeg ville i alle fall ikke sammenlignes med ham, sier Stig. Stig hater sin far langt inn i voksen alder. – Man kan vel si at jeg her mistet alt av savn og kjærlighet for min far, sier Stig.

Stig flytter fra sin søster tolv år gammel, og inn til fosterfamilien der hans fire år eldre bror har vært noen år. Familien lover Stig gull og grønne skoger, at han skal få det fint hos dem. – Dette viste seg å bli en fatal tabbe. Jeg flyttet fra asken til ilden. Jeg flyttet inn i en løgn. Disse menneskene drakk mye og kranglet mye, og jeg levde i en konstant angst. Min bror var også redd, sier Stig. Broren er så redd av og til, at han sover med en ladd hagle under sengen. Her mister Stig all sin tillit til voksne mennesker, og frykten griper tak i Stig.

Stigs liv er kaotisk til tross for hans unge alder. Han rømmer til en ti år eldre bror som har overtatt huset etter morens død. Der får Stig være og gjøre helt som han selv vil. Etter en tid flytter barnevernet han til et permanent fosterhjem, skjønt permanent. Stig blir bare der i et halvt år før han er tilbake hos sin bror. Skolen begynner å gå på ræva, han blir utvist for å ha sloss med lærerne. Han begynner på folkehøgskole, men blir utvist også her. Stig starter masseslagsmål mellom skolens elever og bygdefolket. Avisene skriver om dette. – Det som forårsaket det hele var at jeg hadde fått nyss om at en av lærerne hadde vært inne på rommet til kjæresten min mens hun lå og sov. Jeg bestemte meg for å banke han opp, sier Stig. Bygdeguttene kommer for å forsvare læreren mens Stig slår seg inn for å ta han. Klassekameratene forsvarer Stig. Det blir masseslagsmål. Stig blir arrestert. Dagen etter frakter politiet han bort fra skolen. Nå er Stig blitt en kasteball, og han begynner å ruse seg.
 
Sytten år gammel blir Stig varetektsfengslet i fire uker. Dette knekker han helt. Etter løslatelsen har alle vennene snudd han ryggen. Stig begynner å ruse seg hemningsløst. Han flytter på nytt inn hos sin bror. Stig finner seg nå nye venner blant gatefolket. – Hjemme hos min bror var det også mye rus, noe som passet meg meget godt. Rusen ble nå min beste venn, og jeg bestemte meg for å ruse meg til døde på alt fra øl til LSD, forteller Stig.

Når Stig er nitten, blir han dømt til atten måneders fengsel. Han slipper ut til ingen ting. Han bor i et skur. Høy på kjemikalier begynner han å flakke rundt i Skandinavia. Stig blir en omstreifer. Til nå har han opp-levd å miste friheten, venner, hjem og sine røtter. – Jeg var blitt rotløs. Rus og atter rus, inn og ut av institusjoner, att og fram, opp og ned, forteller Stig.

Stig lever slik til den 3. januar 1990. Denne dagen kutter han plutselig ut all rus, slutter til og med å røyke sigaretter. Han blir en kristen og begynner å gå på møter. Stig mykner i blikket. – Og der, ja, der traff jeg henne. Solstrålen, der stod hun, utrolig vakker, drømmer han. Stig gifter seg i mai samme året på Sortland, etter en eventyrlig haiketur fra Oslo.  – Tenk, jeg, tidligere kriminell, boms og rusmisbruker, var nå rusfri og lykkelig gift med den vidunderligste kvinne på denne jord. En sykepleier, en dronning fra Madagaskar, jubler Stig.

Og lykken slutter ikke her. Stigs dronning blir gravid like etter bryllupet, og i 1991 blir Stig og dronninga foreldre til en vakker datter. Fra et liv i total elendighet til rusfri. Lykkelig gift, og på toppen av alt er Stig nå blitt pappa. Han er over-lykkelig. En sønn kommer også. – Ei datter, en sønn, gift med en dronning. Livet var vidunderlig, alt var godt, også trodde vi begge på Jesus, forteller Stig.

Lykken skal ikke vare lenge, ekteparet begynner å slite. Stig roter det til, begynner å småruse seg og oppfører seg som en tosk. Han legger seg inn på et evan-geliesenter i åtte måneder, men dronningen forlater Stig. Dette kommer helt uventet på Stig. – Jeg hadde bestemt meg for at ingen-ting i hele verden skulle få meg til å starte med rus igjen, uansett hvor tøft det kom til å bli. Grunnmuren under meg smuldret bort og hele huset ramlet i hodet på meg, sier Stig. Han knekker nå fullstendig sammen.

Nå står Stig tilbake på gata med en bag i hver hånd. Rus, rus og mere rus. – Hadde jeg ruset meg før, ruset jeg meg i en mye større grad nå, konstant på alt. Kokain, amfetamin, heroin, piller, alkohol, hasj og morfin. Rus og vold, hat og bitterhet, sorg og savn. Jenter som kom, jenter som gikk. Livet ble mere hemningsløst og omflakkende enn noensinne. Prøvde å søke trøst i alt uten nytte. Sorgen var for tung. Dritt, jeg hadde ødelagt alt og orket ikke mer, ga helt opp. Jeg prøvde å få min kone tilbake, men det gjorde bare vondt verre. Jeg klarte ikke mer av denne situasjonen og kjørte meg helt ned, sier Stig.

Stig har vært konge, har hatt en dronning, et flott, vidunderlig og sjarmerende menneske. Han har hatt to små barn, en liten prins og ei lita prinsesse, to hjerteknusere. – Jeg mistet alt på en gang. Tilbake var bare sorg, savn, smerte, kulde og selvfordømmelse, sier Stig.

Stig flakker nå rundt i rusens verden, treffer en jente som også går på kjøret. I en ruståke klikker det for dem begge. De mishandler en kamerat. Kameraten dør av skadene. Stig våkner til sitt livs sjokk. – Han fortjente ikke det vi ga ham. Han var et menneske med alle de verdier som det innebærer. Han både åndet og levde, han hadde like mye rett til livet som alle andre, på søken etter noe godt, men endte sitt liv på et smertefullt vis. Det tynger meg, sier Stig tungt.

Stig har sittet inne i ti år. Stig har so-net sin straff. Han prøver å få livet sitt på beina. Daglig kan du se Stig med et Virkelig i handa. Han selger magasiner, er skribent og fast redaksjonsmedlem i Virkelig. Hunden hans er alltid med. Tintin er Stigs beste venn, for sannheten er at Stig ikke har så mange venner. Stig ønsker seg bort fra opiater over til medisin, og venter på at turen skal komme til han. Han ønsker seg bort fra Tromsø. Stig er sterk og hans liv har ikke vært en dans på roser. Stig ser et lys i enden av tunellen og en drøm om et liv på landet med hunden Tintin som han er så glad i. Stigs drømmer er realistiske. Og en dag vil han nå sine mål, det er helt sikkert. Han har mistet alt, og har i følge han selv stått alt for lenge med ett bein i helvete. Det er Stig Roars tur nå.

Foto: Eirik Junge Eliassen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...