- Virkelig - http://virkelig.no/dev -

Strengere straffer – mindre kriminalitet?

Det må utvikles et system som motvirker det moderne samfunns nåværende kriminalitetsproduserende mekanismer, fremfor å forsterke det med strengere straffer.

Det handler blant annet om endring av den kriminelle lavalder og om strafferammene skal heves. Både Høyre, Arbeiderpartiet og SV er kritiske til en senking av den kriminelle lavalder. Derimot mener leder av justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (FrP), at det bør straffes både strengere og tidligere. For å kunne verne samfunnet mot farlige personer ønsker Fremskrittspartiet å øke bevilgningene til oppretting av flere lukkede soningsplasser.

Krim avler krim?
Det er viktig å ha en åpen debatt i forhold til hvordan de forskjellige holdninger kan påvirke og forme samfunnets tiltak mot kriminalitet. En straffende tilgang til håndtering av kriminelle har vist seg å ha en negativ effekt, både overfor de impliserte parter og for samfunnet som helhet. Nils Christie, professor i kriminologi, beskrev allerede på 70-tallet fengselet som de kriminelles universitet. De innsatte forsterker hverandres kriminalitet, og de kan knytte nye kriminelle relasjoner under oppholdet i fengsel. Denne formen for prisonisering bidrar til å skape høyere risiko for at den innsatte gjentar kriminelle handlinger etter løslatelse. Fengselsstraffen skal gi et sterkt signal om at kriminelle handlinger er uønsket og ikke akseptert av det øvrige samfunnet.  Uten en distinksjon mellom kriminell handling og person, kan personen oppleve seg selv uønsket og ikke akseptert. Den kriminelle vil derfor ofte ha en svekket opplevelse av tilhørlighet og solidaritet ved løslatelse. Det tradisjonelle straffesystemet bidrar derfor til ytterligere marginalisering og stigmatisering av kriminelle. Dette synes ikke å ha endret seg betraktelig siden 70-tallet. Uten bevissthet og debatt rundt dette fenomen vil man risikere at Norges straffeapparat stadig blir større, uten at det medfølger den tilrettelegning og oppfølging av den kriminelle som er nødvendig for å skape en positiv effekt i form av færre flergangssonere.

Belastning for andre
Kriminelle handlinger medfører også ofte at et annet menneske blir offer for handlingen. Kriminelle handlinger som omhandler fysisk og psykisk vold, påvirker den utsattes opplevelse av selvverd og kontroll. Det kan oppstå en ubalanse mellom partene, som fastholder både offer og den kriminelle i utsatte posisjoner. Den tradisjonelle rettsprosess og den straffende instans er en virkelighetsfjern konstellasjon, hvor der fokuseres minimalt på relasjonen mellom de involverte parter. Hvis partene skal lære, samt utvikles gjennom konflikten, bør den ikke reduseres til tekniske prosesser. Hvis anerkjennelse, fokus på relasjoner og gjenopprettelse ikke innarbeides i større grad, blir det vanskelig å ivareta de menneskelige behov som ikke blir tilgodesett under normal rettsprosedyre.

Samfunnsmoral
Noen kriminelle handlinger krever straff, og på denne måte representerer rettsystemet en viktig rolle i å opprettholde moralen i samfunnet. Dette handlingskrav minsker likevel ikke behovet for å øke forståelsen av effekten av de tiltak som iverksettes. Ut fra forskning som er gjort på feltet, peker mye på at en straff må ha fokus på både samfunnets og den kriminelles personlige moral. Den kriminelle må føle seg berørt av moralens essens, for at tiltaket skal kunne fungere utviklende og ansvarliggjørende. For å kunne skape en mer utbredt preventiv effekt, er det derfor viktig å kunne kombinere straff og rehabilitering i større grad enn det gjøres i dag.

Stadig strengere straffer
Rettsinstansens eksisterende monopol på området skaper ikke kun en barriere i forhold til diskusjon og forståelse av kriminalitet, men også sosiale ordninger og institusjoner, hvor det å definere uønskede handlinger som kriminalitet, er i manges interesse. Resultatet av dette synes å være stadig strengere straffer. Justis- og politidepartementet foreslår blant annet en konkret skjerping av straffen for voldslovbrudd, de ønsker straffene hevet med rundt en tredjedel. Straffens lengde er med andre ord det som havner i fokus, fremfor å fokusere på tiltak som konfliktråd. Et tiltak som i motsetning til fengsel, kan vise til svært positive resultater. Ved å fokusere på de involverte menneskene, som et konfliktråd gjør, økes ansvarligheten hos den kriminelle, samtidig som offeret i større grad er i stand til å legge hendelsen bak seg. Siden anerkjennelse medvirker til moralsk bevissthet, bør man i større grad inndra anerkjennelse av den kriminelle når forebyggende tiltak iverksettes.

Samfunnsendring
Når samfunnet endres, må de samfunnsmessige systemer også endres i takt med dette. Det er nødvendig å stille spørsmål om straffesystemet slik det fungerer i dag er gagnlig og tjener den tenkte hensikt, å begrense kriminalitet. Stigende kriminalitet medfører flere offer for kriminelle handlinger. Et straffesystem som synes å ikke fungere kriminalitetsdempende, medfører også  at en økende gruppe kriminelle ikke gis mulighet til et verdig liv. En løpende evaluering av straffeapparatet, sammenkjørt med samfunnets ustanselige utvikling, synes å utebli. Det må utvikles et system som motvirker det moderne samfunns nåværende kriminalitetsproduserende mekanismer, fremfor å forsterke det med hevede strafferammer.

Artikkelen er utarbeidet på bakgrunn av Antvorskov og Sollied Madsens casestudie av møte mellom offer og gjerningsperson.