Skriv ut Skriv ut

Svake grupper opp mot hverandre?

Kampen om smulene til gatefolket tilspisser seg. Foreløpig er det ingen store konflikter, men vi må tørre å løfte blikket inn i fremtiden. Vår naivitet overfor de vanskeligstilte kan føre til at alle taper.

I årevis har vi i nord fått besøk av tilreisende mennesker fra andre nasjoner. Særlig østeuropeere har befolket gatene våre med tiggerkopper, kopimagasiner, produkter og tjenester. Til nå har konfliktene der ute vært minimale, og det har vært plass til alle i vår hjertevarme.

På nordnorske gater har vi nå en helt ny situasjon. Tidligere har de som besøkte oss brukt å reise tilbake til sine opphavsland etter en tid, men slik er det ikke lengre. Flere av våre nye venner har valgt å overvintre, og slå seg ned i byene våre. Det fører til en konkurranse om ”gavene” fra folket. Dette igjen medfører at konfliktnivået mellom for eksempel Virkelig-selgere og øst-europeiske tiggere eller bladselgere øker.

Å utøve omsorg for våre egne vanskeligstilte i rus eller fattigdomsproblematikk er enkelt. Vi kommer fra samme kultur, har samme språk og er av samme blod. Vi forstår enklere den enkeltes problematikk. Da er det ikke like lett å forstå eksempelvis Romani-folkets kultur og levesett. Vi forstår at de er fattige. Vi forstår at de etniske konfliktene i deres hjemland driver dem på flukt og på jakt etter penger og verdighet. Til en viss grad kan de få denne tryggheten her hos oss, i den grad de evner å tilpasse seg vår virkelighet.

Til nå har det gått greit i nord. Det har vært plass til alle, men nå merker vi en tilspissing. Vi kan ikke påvise ”bakmenn”, men vi kan påvise ”familieledere” som organiserer tigging og salg av bladet ”Folk er Folk”. Ved et kjøpesenter i Tromsø har det forverret seg nå i vinter. Tiggere opererer i ”soner” de oppfatter som deres – noe som er diametralt forskjellig fra vår kultur. Våre lokalt vanskeligstilte forholder seg til regelen om ”først til mølla”. Skulle en stakkar russjuk Virkelig-selger feilaktig forville seg inn i denne ”sone-delingen”, forekommer det trusler og høylytte ordskifter. Russjuke truer svært sjelden hverandre i forhold til retten til å selge et magasin.

Jeg har til nå vært den fremste forsvarer av de tilreisende. Vi har fra organisasjonen Virkeligs side hjulpet det vi kan med klær og mat. Dessverre kan vi ikke hjelpe dem med Virkelig-produkter. Det krever lovlig opphold i Norge (ikke turistvisa), og en fast bopel i byen vår (ikke camping eller hospits). Ut over det bør du ha grunner til ikke å kunne ta vanlig lønnet arbeide. Et handicap, en alvorlig skade. Virkelig vil aldri bli for pengeturister. Til det er hovedmålgruppa vår for sårbar, sykelige og har for lav arbeidsevne.

De tilreisende er en utfordring. Ikke bare for oss, men for hele Europa. Hvordan skal vi møte dem med respekt? Hvordan møter de oss, og hvordan kan vi i vårt lille nord finne et rom der de føler seg trygge, og vi føler oss trygge på dem.

Jeg har ingen enkle svar, men vi må finne på noe for å være i forkant av kommende sommers innrykk av øst-europeere for å unngå problemer vi ser i større byer, at svake grupper havner i konflikt med hverandre og fordriver hverandre. At smulene på gata ikke metter nok folk, og at vi opplever mer aggressiv tilnærming til våre lommerusk, kriminalitet og fornedrelse.

Om vi starter med en registrering av de som vil ut på gatene, vil det gi politiet en større kontroll. Vi må altså ikke ta stilling til tiggingen, men konsekvensen av at den er her. De kommer i hopetall til sommeren – uansett om vi vil det eller ei. Da spørs det om vi ikke i større grad må legge til rette med teltcamp og sanitære anlegg.

Naivitet overfor våre vanskeligstilte er i alle fall ikke løsningen. Det vil alle tape på.

 

 

 

Eirik Junge Eliassen
Ansvarlig redaktør
eirik@virkelig.no

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...