Skriv ut Skriv ut

Takk for meg

16. november skrev tidligere redaktør Eirik Junge Eliassen en
“avskjedsstatus” på sin personlige Facebook-profil. Denne er
herved gjengitt nedenfor, i en noe redigert utgave.

Fredag 13. november gikk mitt siste åremål ut som ansvarlig redaktør i Gatemagasinet Virkelig/Ekko. Det er med stor glede jeg ser tilbake på åtte år i organisasjonen, og over seks av disse i redaktørstolen. Det er ingenting dramatisk ved min avgang, men jeg  ønsket ikke å si så mye om det til media, da jeg ikke ønsket at redaktørskiftet skulle legge  en demper på organisasjonens 10-års jubileum.

Jeg har valgt å ikke ta nye år som redaktør/ansvarlig leder av flere grunner. Det har  vært høyt “trykk” i livet mitt de siste årene. Livet farer ikke alltid like enkelt med meg og jeg trenger noe tid til å ivareta meg selv og mine nærmeste. Det er ingen dramatikk i dette heller, men det å være “sliten” handler om at jeg har fått bruke meg selv, i alt jeg er og alt jeg kan. Og måtte det stå en ting tydelig etter meg disse årene, har jeg et håp om at noen har merket seg min kamp for at verden skal se mennesket bak utfordringene. Mine  søsken på gata er en mor, en bror, en sønn, en venn. Livskraftige og verdifulle mennesker  som oss. De som makter å leve med angst og psykiske lidelser er helter, de overlever hver  dag med smerter så sterke av det er umulig å sette seg inn i.

Jeg vil ha mindre ansvar på den ene siden og tilføre Virkelig/Ekko ny vitalitet. Når en  leder nesten blir overtallig på sin egen arbeidsplass betyr det at de ansatte og frivillige  gjør jobben sin og mer enn det. Da skal lederen se seg om etter nye jaktmarker. Den nye  redaktøren, Alf Krogseth har valgt å beholde meg i magasinet som journalist en tid, for å  sikre kontinuitet, og jeg er beæret og glad for å kunne fortsette å bidra skrivende i maga-sinet. Jeg håper å kunne beholde pulten min litt til, og jeg lover og ikke bli en 7.far i huset.

Jeg har fått lov til å være ansiktet, den heldige som har fått fronte med meninger og  samfunnsrefs. Jeg blir ikke stille selv om jeg går av, og tanken på jobben for “det lille  mennesket” er fremdeles aktiv i meg.

Når jeg går av nå er det mange som burde vært takket, og jeg skal huske alle, men her  må jeg få nevne tre navn. Trond Schjefstad, uten ditt initiativ den gangen for 10 år siden,  hadde Tromsø vært en fattigere by. Takk. Virkeligorganisasjonen hadde neppe stått på  beina i dag hadde det ikke vært for to andre mennesker. Den ene, Trine Lise Halmøy  Lockertsen, har gjennom sitt flotte og ansvarsfulle arbeidpå desken min som leder av  all vår grafiske produksjon i alle 10 åra, bidratt til å sikre kontinuiteten for gatefolket.  Uten henne – intet produkt. Når det gjelder Mette-Marith Aspmo, kan ikke viktigheten  av hennes orden, løsninger på økonomiske umuligheter og tøffe omsorg for oss alle,  beskrives. Vi er ikke alltid like enige – Mette-Marith og jeg, men vi har jobbet stort og  smått sammen i 30 år – det sier vel sitt om vårt dype vennskap og samarbeide. Motta min  dypeste respekt for jobben du gjør for alle mennesker du møter i stort og smått.

Altså – i ydmykhet tar jeg et skritt tilbake, og ønsker min gode venn, læregutt og arv-tager Alf Sigurd Krogseth lykke til videre med Virkelig/Ekko.

I hengivenhet, og takk til dere alle.

Eirik

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...