Skriv ut Skriv ut

Tromsøbrua

Knut HansvoldDaling på øya: Knut Hansvold er daling med genetikk fra Balsfjorden og obskure strøk sør for moralsirkelen. Han burde derfor holde kjeft om noe som helst i Tromsø. I serien Daling på øya tar Knut oss likevel med til steder han er litt opptatt av.

Tåke i Kanalen – kontinentet isolert het det i engelske avisoverskrifter for 100 år siden. Ekte tromsøværinger har et liknende syn på Tromsøbrua, den er først og fremst der for at bonan skal få kommet seg til byen. At byen også trenger forbindelse ut i verden tenker man mindre på. Uansett er Tromsøbrua noe av det vakreste vi har.

En skjønnhet
Syk av hjemlengsel satt jeg en gang på Gjøvik og så på Canal5, den franske tv-kanalen som akkurat da sendte en reportasje fra Hurtigruta. De seilte inn Tromsøysundet, og med tårer i øynene så jeg SAS-hotellet, hurtigbåtkaia og Nord-Norges salgs-lag fra sjøen, mens den hissige, franske damestemmen fortalte om Nordens Paris, Porten til Ishavet og verdens nordligste universitetsby. Akkurat i det de sveipet med kameraet mot Tromsøbrua, slik at den sto der i all sin prakt og eleganse med Ishavskatedralen til høyre, forkynte hun dramatisk “BødØ!” Jeg tror aldri jeg har vært så skuffet noen gang.

Singel og sand
For å finne grunnlaget for brua, må vi imidlertid gå langt tilbake. For 12–13 000 år siden seg Bals-fjordbreen (ja, jeg har døpt den det) på sin svært bedagelige ferd ut mot Tromsøya. Der brua er nå, sto imidlertid brekanten. Stein og grus fra Gjeste-stua og der omkring, ble lagt igjen mens avsmeltinga gjorde en 1700 år lang pause akkurat her. Så ble det imidlertid bedre vær, og Balsfjordbreen gikk sin død i møte. Kanskje det samme kunne skje med balsfjordvinden? En solid morene å bygge på sto imidlertid igjen.

Svarte fastland
Da Tromsø ble by, måtte folk ro til byen på eget ansvar. Tette toaletter og oter i propellen var ikke noe det offentlige hadde noe med. Og ingen byfolk dro til fastlandet, det var jo ikke vei noe sted, og Allegro var ikke åpnet. Men for rundt hundre år siden begynte ting å skje; turister skulle nemlig opp til sameleiren langt oppe i Tromsdalen. Dermed kunne de ros over og fraktes med hest og vogn for å beskue samene.

Fakta om Tromsøbrua:

  • Bygd 1957-60
  • Tatt i bruk 2. mars 1960
  • Offisielt åpnet av statsminister Einar Gerhardsen
  • 1016 meter lang
  • 38 meter fri seilingshøyde
  • 43 meter høy totalt
  • Fredet i 2008

Fergedrift
Rundt 1920 starta man opp med fergedrift. Da var det nemlig blitt bygd vei fra Storsteinnes til Ramfjorden, og fra 1936 var Tromsø forbundet med resten av verden med vei. Man kunne med andre ord kjøre fra Oslo til Tromsø. Ei av fergene het Danske-Johanna, siden hun var kjøpt i Danmark. Ei anna het Likkista, fordi hun var malt svart. Byfolk var på bærtur og på tur opp til Storsteinen, og på femtitallet dro uskikkelig ungdom fra byen på fest på Bellevue.

Bru-Kjeldsen

Erling Kjeldsen, med vei og minnestein i byen, var den som tok initiativet til å bygge bru. Allerede i 1927 irriterte han seg over all den tida som gikk bort i venting og fergekø. Utover 1930- og 40-tallet argumenterte han utrettelig for bru, og mottakelsen gikk etter hvert fra hoderisting til finregning på betongkostnader. I 1951 dannet han Tromsø og Omegns Bruforening, og de stablet på beina 56 000 kroner som bidrag. Budsjettet regnet de til syv millioner kroner.

Fritt fram

Seint i 1957 kom bygginga i gang. Man startet med midtspennet og jobbet seg til hver side. To arbeidere omkom under arbeidet. Dette var den første brua i Norge bygd etter fritt-fram-prinsippet. Siden skulle jo hele norskekysten få slike bruer, og de fleste av dem har få, store pilarer, ikke mange slanke som Tromsøbrua. Så vi har også den fineste brua!

Siste reis
31. mars 1960 gikk ferga sin siste tur, og i juli klippet Einar Gerhardsen snora, og brua var offisielt åpnet. Ennå skulle brua betales, den hadde jo kostet det dobbelte av budsjettet, nemlig 14 millioner kroner. Først i 1970 ble betalingsbua jevnet med jorda, mens familien Hansvold kjørte forbi i sin hvite Peugeot, og undertegnede kan så vidt huske det.

Myte for fall
La meg avslutningsvis ta hull på en utbredt tromsømyte. Det er ikke sant at vi tromsdalinger tok ferga over i ens ærend for å kjøre rulletrapp på Tempo. Rulletrappa ble nemlig satt inn på sekstitallet. Vi tok med andre ord bussen.
Tromsøbrua

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...