Skriv ut Skriv ut

UFRIVILLIGE INNFALL, UTFALL OG MJAUING

Du har nettopp møtt på et nytt menneske som blinker
intenst. Men innimellom er det ordinær blinking med
øynene. Rusk på øyet? En annen rynker på nesen med noen
titalls sekunder imellom. Du undrer deg om han har en
ekstra superevne i superluktesans.

Tekst: Marta Gorecka

En kar slenger på nakken men har ikke så mye hår å slenge på.
Du undrer deg om det er sjamporeklameøvelser. Klikkelyder,
og harking. Etterligner personen en hest?
Men du lurer kanskje på om de gjør narr av deg.
Du blir usikker.

Gjentatte ufrivillige bevegelser av ulik art, både vokale
og fysiske, kalles tics. De antas å være utrykk for nevrologisk overaktivitet.
I de aller fleste tilfeller er disse eksemplene så diskret at de fleste ikke
legger merke til disse.La oss gjøreen ting klart.
Tics er noe en god porsjon av befolkningen har.
Man kan ha tics uten å ha Tourettes, men Tourettes syndrom forutsetter tics.
Tourettes syndrom innebærer en (gjerne kompleks) kombinasjon av motoriske og
vokale tics. Disse lar seg med vanskelighet undertrykke og det kjennetegnes ved at når personen med tilstanden forsøker å undertrykke disse, forsterkes de. Små barn kan prøve å undertrykke disse og lykkes med å skjule det for en tid.
Tilstanden er nevropsykiatrisk/nevrologisk og ble for første gang beskrevet i 1885
av Georges Gilles de la Tourette.

Tics gir seg som regel til uttrykk i barne- og ungdomsårene
og gutter/menn er tre–fire ganger mer utsatt for å få denne
enn jenter/damer. Ticsene blir lettere å håndtere etter ungdomsalderen.
Symptomer må være lengre enn 12 måneder og forekomme før 18-årsalder
og ikke skyldes andre organiske eller psykiatriske årsaker. Tics; motoriske og vokale,
kan være enkle eller komplekse. Enkle motoriske tics kan være blinking med øynene.
Motoriske tics berører ofte ansiktsmuskulaturen.
Komplekse tics involverer flere muskelgrupper, har ingen årsak til sin utførelse,
men har et mål, for eksempel kan dette være spark med fot eller kasting med armen.
Vokale tics kan også være enkle, som grynting, hosting eller harking,
eller komplekse, som ord og fraser. De verste motoriske ticsene kan innebære selvskade (uintensjonell), skade på andre individer eller objekter og vokale tics som ekstrem bannskap.
Det beskrives ofte av individer med tics en fornemmelse eller trang i forkant av ticsene,
som en indre trang til å bevege seg eller utføre ticsene. Tics kan også være blokkeringer der de
forstyrrer vanlige bevegelser og være toniske, det vil si at de karakteriseres av vedvarende unormale positurer.

De fleste av oss forbinder tilstanden som “bannskapssykdommen” .
De fleste forbinder Tourettes sykdom med akutte innfall av høylytt,
grov og kreativ bannskap og roping av obskøne ord.
I media har det mest fascinerende vært de som
roper “Penis”, “Sexymonkey” eller “Fuck”høyt blant folk.
Sannheten er at det er få som har denne varianten som anses
som mer ekstrem. Færre enn ti prosent av de med Tourettes
har denne varianten, faktisk. Det er en vanvittig ulik mengde
med tics man kan ha; mjauelyder, uling, hyling, risting, ekko-tale
(gjentar hva andre har sagt), hoster, hveser, bjeffer.
Tics er som fingeravtrykk der enhver har sin variant.
Tics ligner på frivillig atferd/bevegelser og er gjentagende,
ute av kontekst og overdrevne i sitt uttrykk.
For mange av oss som ikke er berørte av dette kan dette virke komisk,
især med tanke på hvordan ulike måter tics kan gi seg uttrykk på.
Dette har vært grunnlag for mye latterliggjøring og humorisering.
Individer med Tourettes og tics føler sjeldent at disse er like morsomme.

Med Tourettes eller kroniske tics har man funnet andre
lidelser som forekommer samtidig, såkalte komorbiditeter,
som gjerne begynner tidlig i livet. Disse kan være bokstaver
som ADHD og OCD (tvangslidelser). Disse antas å ha samme
kjernekomponenter i fremtoning som i Tourettes syndrom
og genetisk utsatthet. Videre har man sett større forekomst
av sinnslidelser som depresjon og angst, samt atferdsforstyrrelser.
Noen studier i velrennomerte tidsskrifter viser en sammenheng med
foreldre med ADHD og barn med Tourettes syndrom, noe som enda tydeligere sier noe om en felles genetisk komponent. Det må understrekes at dette er på forekomst-studier og resultatene er på gruppenivå. Dette er en utviklingsforstyrrelse som det ikke finnes noe behandling for,
og med et genetisk komponent der det har en tendens til å forekomme i familier.

Det må også understrekes at de fleste ikke bruker medisinering, men klarer greit å lære mestringsstrategier. Psykologisk terapi har vist seg å hjelpe godt.
For eksempel har vanereverserings-terapi blitt benyttet hvor individer med Tourettes/tics
blir bevisste på forvarsler på tics og gjør andre ting isteden for å ticse.
Fysisk aktivitet har god effekt for flere, som en slags kanalisering av underliggende overaktivitet.
Ulik medisinering har vært forsøkt i flere studier og i omfattende oversiktsstudier,
viser en undersøkelse gjennom anerkjente Cochrane.
For eksempel gjennomføres omfattende utprøving med epilepsimedisin
(har flere modaler å fungere på i hjernen) som øker GABA
(overføringsstoff som roer ned aktivitet mellom nerveceller,
utløses i stor grad ved for eksempel alkoholinntak).

Annen utprøving av medisin er å tilføre injeksjoner med
Botulinum nevrotoxin, mer kjent som Botox. Botox hemmer acetylkolinsterase
(si det fort ti ganger) som har en aktiverende effekt i informasjonsoverføringer
mellom nerveceller (til motsetning av overnevnte GABA)
og sprøytes inn der hvor tics er mest tydelige.
Komplikasjoner er som regel milde og forbigående og gir svekkelser
i hyperaktive muskler. Botox antas å kunne redusere før-fornemmelser
av tics og smerter som forbindes med noen tics.
Man antar faktisk at Botox kan injiseres i stemmebåndene og redusere vokale tics.
Og her tenker man på Botox som noe Madonna putter i ulike hjørner av
ansiktet for å se ut som et ungt steinansikt.
Det har også vært utprøvd med kirurgi som innebærer
dyp hjernestimulering og har vist seg å være effektiv for individer
med svært hemmende tics. Det har vært uenighet om hvor i hjernen
det beste stimuleringsområdet for behandling er.
Utprøving av antipsykotika samt cannabinoider gjøres også med varierende effekt.

Se bort ifra disse ufrivillige lydene og bevegelsene, er disse
personene annerledes enn Den Vanlige Mann i Gata?
Ikke så fryktelig mye. Overraskelse der altså.
Hvis man ser det på nevropsykologiske aspektet, altså hjernefunksjon,
så har studier vist mer nedsatt eksekutiv funksjon hos individer,
jo mer omfattende tics de har. Eksekutiv funksjon anses av noen
som høyerestående evner som er viktige prosesser i vurdering og utføring av handlinger,
og er viktig for en person for å kunne gjennomføre handlinger på en hensiktsmessig og
effektiv måte. Det er også svært viktig for å fungere i hverdagen.
For eksempel tilpasning til nye omgivelser, respons-hemming, kompleks problemløsning,
planlegging og hindring av iverksettelse av atferd, med mer.

Nevrologisk overaktivitet i hjernen er ikke det samme som sykdom og offerposisjon.
Men individer med denne tilstanden har fordeler.
Hyperfokus og evnen til å være dedikert til en oppgave 100 % til den er fullført.
Noen individer har hypersensitivitet og oppdager raskt diskrete lyder eller lukter.
Individer med tics forsøker ofte å undertrykke ticsene sine
som aktiverer et hjerneområde i pannelappen som assosieres
med arbeidsminne, selvkontroll og motorisk regulering.
Kjempingen imot gjør en altså mer fungerende.
Individer med Tourettes har blitt beskrevet som hurtige i responsen,
gode til improvisasjon, god hukommelse, energiske og kreative.

Så. Nok om det tekniske og akademiske og atter hjertesukk,
selv om dette kan være til nytte.
For kunnskap om tilstanden er alfa omega for å unngå at individene
med Tourettes syndrom/tics skal kunne oppleve god livskvalitet.
Noen mennesker, ofte uvitende, blir ukomfortable, flaue og usikre når
de møter noen med tics. Så, for alle som kommer til å møte
folk med tics, diskrete som udiskrete, eller har barn, foreldre,
venner med tics: Det går bra og det er ikke farlig! Slapp av.
Vi uten tics må huske på at det er sjeldent så dramatisk som det
ser ut eller høres ut som. I tillegg skal man ikke ta alt så seriøst.
Ja, så har barn med tics vansker med gjemsel, men vi er tilpasningsdyktige individer,
alle som en. Flere med tics har også selvironi og en vakker mangel på selvhøytidelighet,
banner for gøy selv om det er ikke “deres tic”, for det er jo det populærmedia fremstiller det som. Individer med tics trenger å anerkjenne og akseptere der de kommer til kort og der de
fungerer. Vi andre må også det. Og tålmodighet trengs for å finne en balanse mellom sosial evne, symptomer og personlighet. Individer med tics/Tourettes har kanskje allerede gjennomgått lange prosesser med nedsatt sinnsstemning, skyld, skam, mobbing og underkuing.
Vi som ikke vet bedre trenger ikke å bidra til dette ytterligere.
Det finnes nok av barn, og etter hvert voksne der ute som har fått
gjennomgå av jevnaldrende og voksne som mangler kunnskap.
Så, kjære lesere.
Kunnskap er makt. Alltid.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...