Skriv ut Skriv ut

Urovekkende fordommer

– Nordmenns forhold til islam formes av media. Dessverre, sier religionsviter Astrid Molaug.

Astrid Molaug (34) er den eneste i Tromsø som har forsket på muslimsk identitet i Tromsø. Molaug er religionsviter og utdannet lektor fra Universitetet i Tromsø, og skrev sin masteroppgave på tematikken i 2009.

Ingen homogen gruppe
Muslimer i Tromsø, som ellers i verden, utgjør ingen homogen gruppe. – Å generalisere vil være misvisende og kan virke stigmatiserende. Bruker vi statistikk vil vi finne ut at det bor over 1000 mennesker med bakgrunn fra land der islam regnes som offisiell religion eller land der majoriteten av befolkningen er muslimer. Disse menneskene har bakgrunn fra minst 42 ulike stater i Asia, Afrika og Europa, presiserer Molaug. Hun mener at tallene ikke gir et riktig bilde av virkeligheten blant annet fordi bakgrunn fra et muslimsk samfunn ikke nødvendigvis gjør deg til muslim. – Tallene sier heller ingenting om hvilken plass islam har i den enkeltes liv, eller om individet har et religiøst engasjement. ”Gruppen” som misvisende kan kalles muslimer kjennetegnes først og fremst av betydelige etniske, nasjonale og sosiale variasjoner. “Muslimer” i Tromsø rommer alt fra norske konvertitter til muslimske ateister, sier Molaug.

Å være et godt menneske
Hva betyr det å være muslim for den enkelte? Molaugs masteroppgave bygger i hovedsak på dybdeintervjuer med muslimer.  – Selv om det er vanskelig å si noe generelt, peker undersøkelsen min på flere felles trekk. Blant annet fortalte samtlige at de er muslimer fordi de ble født som muslimer, og at det å være muslim handler om å være et godt menneske. Kort oppsummert innebærer dette å gjøre gode gjerninger, ikke lyve eller stjele og å være samfunnsnyttige borgere. Disse verdiene knyttet samtlige til det å være muslim, verdier som er fullt forenelig med “norske” verdier. Dette blir dessverre sjelden presentert i media, sier Molaug.

Tabloid presse
Molaug er opprørt over medias fremstilig av islam. – Det er en tydelig mangel på kunnskap om hva islam er og hva det å være muslim innebærer. Jeg har forståelse for at historier om normalt fungerende og veltilpassede mennesker ikke skaper de store overskriftene. Men dessverre synes det som ikke-muslimske nordmenns holdninger til islam og muslimer blir formet av medias unyanserte og ofte negative oppslag, sier Molaug, som i sin tid ble interessert i denne problematikken nettopp på grunn av medias tabloide fremstilling. – Det er leit med slike fordommer. Langt på vei de fleste kom til Norge og Tromsø med håp og drømmer om å få et bedre liv for sine nærmeste og selv seg, og om å bidra positivt til samfunnet her. Muslimene er ikke kommet hit for ”ta over”, så det er ingen grunn til uro, sier Molaug. Hun understreker at alle muslimene hun kjenner til er positive til det Norske samfunnet.

Undertrykkende?
Molaug har hijab-deabatten friskt i minnet. – Hijab representerer for ”oss” noe kvinneundertrykkende. For de kvinner jeg snakket med og som brukte hijab, representerer hodeplagget deres hengivenhet til gud, Det er således et identitetsbyggende plagg. Dette er bevisste, sterke og selvstendige kvinner, sir Molaug som finner det absurd og lite hensiktsmessig at vi skal fortelle dem at de er undertrykket. Astrid Molaug poengterer at de fleste med letthet aksepterer at nonner dekker hodet sitt til for å vise sin hengivelse til Gud.

Religionsfrihet?
Spørsmålet om bygging av ny moské i Tromsø, er et spørsmål om religionsfrihet, mener Molaug. – Og på hvilken måte vil det tjene samfunnet å nekte en trosretning et så alminnelig ønske som et bønnested. Et forsamlingshus som gjenspeiler den verdien og betydningen den har for dets medlemmer?, spør Astrid Molaug.

Saudi-Arabia støtten.
På bakgrunn av sitt feltarbeid var det ingenting som tydet på at muslimer var opptatt av hvor, eller fra hvem, pengestøtte til moskeen kom fra. – Ingen gav uttrykk for på noen måte å være opptatt av hvilken “tilhørighet” moskeen eventuelt var knyttet til, eller om den ble finansiert fra Saudi-Arabia. Snarere ble det lagt vekt på at moskeen var for alle muslimer, uansett bakgrunn – sunni eller shia. I moskeen er alle er likemenn. Dessuten er betydningen av det sosiale samværet det viktigste aspektet ved moskeen, og moskeen blir ikke omtalt som en religiøs autoritet. I praksis er både meningmann og media med på å forme rammene for muslimer i Tromsø. Gi muslimer muligheten til å definere sin identitet, og finne sin egenart her og hvilke verdier som for dem representerer islam. La ”gruppen” slippe urettmessige fordommer i hverdagen. Vi må ha tillitt og gi troverdighet til våre egne institusjonelle verdier når det kommer til likeverd, religionsfrihet og kjerneverdier, avslutter religionsviter Astrid Molaug.

Foto: Eirik Junge Eliassen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...