Skriv ut Skriv ut

Vintermenneske

De siste soldråpene drysser ned over et vakkert taklandskap. Hviler seg en liten stund mellom alle de fredelige og travle husene.

Så kommer skyggen, nesten som dalende ned fra himmelen. Den lander mykt og stille på bakken, kryper sakte oppover fjellsidene, nesten umerkelig. Skyggen fyller landskapet som en innsjø, med flo og fjære. Vi blir pakket inn i en mørk sekk, og her skal vi bo et par–tre måneder.

Inne i denne sekken skal mye skje. I iskulden deler vi kroppsvarme og låner hverandre pledd. Vi tenner levende lys og lager oss kakao. Et grønt skimmer synger en vakker sang over oss.

Og en dag
kommer glitterstøvet. Det omgir oss som en vakker gave i en mørk tid, glitrer i lyset fra de store lyktene over oss i gatene, danser seg ned mot bakken og danner et glitrende mykt teppe. Fjellene rundt oss får en trolsk stemning i det hvite lyset fra en knust skål på himmelen.

Og her står vi, i mengden av mennesker gjemt i skygger og lys. Hører noen gjespe og andre klage over migrene. Men det er da vi ser opp på den nordre himmelen og får øye på dette syngende grønne lyset som fyller oss med enorm omsorg og glede. Det er da vi fyller strupen med varm og god kakao mens vi ser de glitrende små prikkene mellom det tynne skylaget. Der farer en stjerne, og vi benytter sjansen til å ønske oss noe. Noe vakkert og vidunderlig, et ønske skapt av kjærlighet. For i livet og kulden er det kjærlighet som gjelder. Og nordlys. Og snø, vakker gyllen snø.

I år symboliserer snøen en ny fase, en ny start på livet. Det vakre glitterstøvet var som sendt fra noen vi har kjær, som et glitrende takk for noe vi gjorde og med budskapet ”nå er det på tide å gjøre plass for nytt liv”.

Dette akter vi å gjøre – gjøre plass for nytt liv, ny glede, fornyet kjærlighet. Vi skal glede oss over denne vinteren, tilbringe tid med de menneskene som er hos oss, glede oss over dem. Vi skal også glede oss over de som ikke er her, og tenne et lys for de som er savnet.

Og så skal vi ut i snøen, vi skal bygge to snøfigurer slik at alle kan se dem. Slik at nordlyset kan se dem. Vi skal bygge en snøjente og en snøgutt – en storesøster og en lillebror – med hver sin ekte topplue. De skal være omringet av snø- og islykter. Der nede ved veien skal de stå og representere alle gode ønsker for barna og fremtiden.

Mørket kan egentlig være ganske avslappende. For i mørket kan vi nyte alle de vakre og varme lysene fra byen. Vi kan stå ute på verandaen og trekke frisk vinterluft. Og når vi hører det velkjente ulet, kan vi snu oss og se de blå og gule lysene fra den vinterromantiske Hurtigruten legge til kai.

Hvem sa at mørketiden behøver å være mørk? Når man kan gjøre så mye vakkert ut av den. For det er kun i mørketiden, at du virkelig ser lysene, det er kun da du virkelig ser de snille medmenneskene som går forbi og gjør det mørke mindre skummelt. Det er da du oppdager at du ikke er alene når det er som mørkest.

Tenn et lys, delta i fakkeltog, spis noe godt, drikk noe varmt – gled andre. Og hvis du ikke har økonomien, lag noe fint ut av det du har, noe personlig, les et dikt for noen du er glad i, eller gjør en god handling. Kanskje holder det med en god klem? Det er bare å bruke fantasien! Alle har noe å gi – det er bare å finne ut hva.

Nå skal vi ordne oss hver vår kopp kakao. Deretter skal vi ut og vinke til nordlyset, tenne fakler i snøen, kjenne kald og våt snø mot ansiktet. Og så skal vi glede oss over det livet vi har i dag.

For det er i dag som gjelder, det er i dag vi må leve. Og akkurat i dag er det vinter, akkurat i dag er det tid for morsomme vinterleker og kvalitetstid med våre kjære. Det er tid for å spre varme, lys, glede og energi, både til de som har det godt, men kanskje særlig til de som ikke har det så godt. Det er i dag vi må leve, og i dag er dagen fylt av nydelig glitterstøv som vil lave ned på våre ytterjakker,
som vil skinne og glitre i lyset fra gatelyktene.

Vi skal ut å leke og le, være den vi ønsker å være. Man blir aldri for voksen til det. Vi skal ut å elske livet og snøen. Og vi skal være oss selv, vinterglade og kjærlighetsfylte. Vi vintermennesker. Du vintermenneske.


Foto: Viveka Rudi Vågene.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...