Akkurat i dag er livet godt å leve i. I dag skinner sola, og kaffen smakte ekstra godt. Hvorfor vet jeg ikke. Det har kanskje ikke den største betydningen. Når alt kommer til alt.
Det eneste jeg vet er at kroppen min får sol, sinnet er solrikt, og sjela er varm. Jeg tenker også tilbake på kalde vintre og grå høstdager. Vi har alle en historie, og vi har alle regnværsdager og solskinnshistorier. Jeg konkluderer med at regnet aldri har vært lengre borte enn det er nå, i skrivende stund.
Alkohol, dårlige miljøer, eksperimentering og en psyke ustabil som koketiden til havregrøt, har preget meg. Det er jeg glad for. Jeg har lært at livet er den beste skolen i verden. Jeg har også lært at mine erfaringer, mine opplevelser og mine valg er den største ressursen jeg har, derfor er jeg glad. Jeg har lært å se at andre mennesker er de jeg kan ta mest lærdom fra, i mye større grad enn læreboka på skolen og leksikonet på internett. Det handler om å huske på at sola finnes bak de store, mørke skyene, og sola kommer gjerne i form av andre mennesker.
Jeg vet ikke om vi som gjennomsnittsmennesker er flinke nok til å huske på hverandre. Jeg tror problemet er at vi faktisk ikke er gjennomsnittsmennesker. Hver og en av oss har vår unike historie, hver og en av oss er unik. Klarer vi å huske på det, tror jeg vi er langt på vei.
Selv har jeg gleden av å møte fantastiske solskinnsmennesker hver dag. Gjennom skole møter jeg kreative, åpne og engasjerende mennesker. Gjennom det private møter jeg omtenksomme, skapende og motiverende mennesker, og gjennom jobben og politikken møter jeg de sterkeste, klokeste og nyskapende menneskene. Gjennom disse menneskene lærer jeg hver dag. Jeg lærer om livet mitt, om fellesskap og nyskapning. Jeg lærer å se gjennom regnet, og å bruke mine regnværsdager til å lage solskinn for andre. Det som gleder meg mest, er at vi alle har muligheten til det. Vi er omringet av seks milliarder mennesker her i verden, og til syvende og sist er ikke verden så stor. I det store perspektivet. Vi har mulighetene til selv å skape våre liv. Gjennom oss selv, og lærdom fra andre.
Å nyte livet er ingen heksekunst, og å føle seg vel med seg selv burde ikke være et problem. Dessverre er det mange som sliter med selvfølelsen, det å akseptere seg selv slik man er og føle seg vel med det, er vanskeligere enn man skulle tro. Om det er samfunnets fanatiske vrangforestillinger vi får servert gjennom media, eller om det er resultater av opplevelser og erfaringer knyttet til egen prestasjon, kan ikke jeg svare på. Det eneste jeg kan si er at det ikke er, og aldri kommer til å bli, samfunnet som setter fasitsvaret på hvordan jeg skal være, for så vidt ikke hvordan andre skal være heller. Etter mitt syn. Det har aldri vært samfunnet som skal bestemme om vi er gode nok eller ikke.
Så tross regnværsdager, skinner sola bestandig bak skyene. Noen ganger skinner den gjennom, andre ganger driver den vekk store mørke skyer. Det handler til syvende og sist om å finne dine egne soler. Slik vil man få sol på kroppen, et solrikt sinn og varme i sjela. Man kan se gjennom regnet. Det er ihvertfall et skritt på veien.
Fortsatt god sommer, nyt sola!
Foto: Trine Lise Halmøy Lockertsen.
