Alle vet hva krig kan innebære. En soldat må være forberedt på å ta liv.
Som ung var han fokusert når det kom til natur og friluft, og utmerket seg framfor de andre i klassen. – Jeg har ønsket å bli brannmann, politi eller noe innenfor forsvaret så lenge jeg kan huske. Som attenåring avsluttet jeg videregående, og møtte opp på rekruttskolen. Mitt møte med det Norske forsvaret ble alt jeg hadde drømt om. Det var fysisk og psykisk tungt med mange utfordringer, og feil fikk konsekvenser. Jeg likte at det ble krevd perfeksjon i alt jeg foretok meg, sier veteranen.
Helvetesuka
Under helvetesuka er det nesten ingen mat eller søvn. Det var så jævlig at jeg har problemer å huske et par av dagene. Hjernen bare kobla alt ut. Husker en episode med bunnfrossen lapskaus på boks, i 14 minusgrader. Uka er likevel overkommelig for de fleste med normal helse og fysikk. Det er først og fremst motivasjonen som testes under en slik uke. Helvetesuka skiller ut de som er villig til å fortsette – selv om man er kanonsliten. Alle møtter veggen, men makkeren og laget hjelper deg over kneika. En halv time etter du har møtt veggen kan du være glad og kjempefornøyd igjen. Det gjelder å trene psyken. Jeg har vært på flere lignende øvelser. Da får man en høne, kanin, en oksekalv eller en reinsdyrkalv som man må slakte. Man lærer å betrakte dyret som mat for å overleve. Driven er at du og dine er viktigere en et dyr. Tenker du annerledes har du lite å gjøre i forsvaret, fordi det kommer verre avgjørelser etter hvert. Rundt 30 % av de som har lyst til å bli en god soldat har det som skal til, forteller veteranen.
Guts
Norske soldater drar ut for å gjøre en jobb. – Det sier seg selv at visse kriterier må være til stede for å takle påkjenningene under krigshandlinger. Man må ha guts. Man må kunne omstille seg og gå fra null til hundre på ett sekund. Om situasjonen krever det, må man ha evnen til å legge bort etikk og refleksjon, og bare handle. Man må også kunne gå fra hundre til null på et sekund når faren er over, forteller han.
Reisen til Afghanistan
Han fullførte førstegangstjenesten i en operativ hæravdeling. – Vi trente for å dra til Afghanistan, stortinget avlyste operasjonen. Jeg ble enormt skuffet. Jeg fortsatte på løpebanen jeg hadde staket ut, og søkte meg inn i en annen operativ hæravdeling. Der fikk jeg kontrakt. Jeg kunne sikte høyere, trene mer, få større utfordringer. Gullrota var å kunne få delta i konflikten i Afghanistan. Jeg har aldri møtt noen i militære kretser som ikke har hatt lyst til å dra i utenlandstjeneste. Stoltheten kommer når man viser seg verdig overfor seg selv og for avdelingen, forteller Veteranen.
Spent stemning
Reisen var fylt med forventninger. -Da vi nærmet oss landing ble lyset i flyet skrudd av. Vi fikk beskjed om at det kunne være fare for rakettangrep. Stemningen var spent og vi tok på oss skuddsikre vester og hjelm. Da kjenner man at dette ikke er noe tull og man skjønner at prosedyrene er der for en grunn. Så begynner eventyret og den store testen. Heten og lukta som slo imot oss minnet meg om at dette var ikke trygge Nord-Norge. De først par ukene blir vi avklimatisert og får innføring fra den troppen som vi skal overta jobben etter. De innvier oss i rutiner og viser oss terreng. Vi får en nøye gjennomgang av de farene vi må være på vakt for, forteller Veteranen til Virkelig.
Læren om andre kulturer
Det er viktig å ha innsikt i språk og kultur. – Vi lærer oss høflighetsfraser og enkle kommandoer. Eksempelvis; ”Legg ned våpenet!”, ”Gå bort!”, ”Kom hit!” og ”Forsvinn”. Vi lærer forholdsvis mye om kulturene vi skal gjeste. For eksempel er det viktig å vite at vi ikke skal ha beina på bordet, spise eller hilse med venstre handa, vise fotblad eller å ha føttene mot en person. Vi må kunne bønnetider og vite hva ramadan innebærer. Det er også viktig å kunne noe om den vestlige religiøse lære, fordi dette er noe man ofte blir konfrontert med. Det er veldig vanskelig for en Afghaner å kunne forstå at mange i vår verden ikke er så religiøse, forteller han.
Kontrollert aggresjon
Du må være ferdig med all tenking, etiske problemer og moralske dilemmaer i hodet ditt før du drar ut. På oppdrag må du være klar, du kan ikke begynne å tenke på rett eller galt når du har et halvt sekund til å ta en avgjørelse om du skal eliminere en trussel. Du må ha tenkt nøye gjennom det som kan komme til å skje. Når du setter deg på flyet, må all grubling være avsluttet. I en farlig situasjon blir du møtt av personer som ønsker deg vondt. Derfor er det viktig at du svarer med kontrollert aggresjon. Du skal skyte mest, være mest aggressiv, og mest profesjonell, men du må ikke la aggressiviteten ta overhånd. Du må skille ut hva som er mest hensiktsmessig i forhold til egne og sivile tap.
Mental øvelse
Alle øvelser og trening går ut på å styrke det mentale, og dette henger sammen med den mentale avgjørelsesprosessen. Alt fra måten du føler deg ved skytedriller til etikk med presten, gjør noe med hodet ditt. Du lærer å skille venn fra fiende, du lærer å svare med enten et vennlig smil eller en skuddbyge. Den avgjørelsen må tas på under et sekund, forteller veteranen. Han reflekterer over hvordan han ville følt seg om det kom et barn springende mot han med sprengstoff festet til kroppen. -I en slik situasjon håper jeg umiddelbart at jeg ikke føler noe, men reagerer instinktivt som på drill. Jeg ville nøytralisere trusselen og ta følelsene i etterkant når jeg var i en situasjon der jeg kunne sette meg ned, skrike en tåre, tenke litt og takle de sterke følelsene. Du kan ikke se på barnet som en tolvåring, men du må se på det som en trussel og reagere deretter, det vil si å eliminere trusselen. Barnesoldater ikke er heller ikke noe ukjent fenomen i Afghanistan, forteller han.
Supermannmentalitet
Han forteller at man må ha holdninga at man er best, såkalt supermannmentalitet. – Mange av oss ønsker å bli testa knallhardt. Går du ut i et oppdrag må du være klar. Er du defensiv i hodet, vil du bli defensiv i det du gjør. Nøler du, utsetter du både deg og dine kammerater for livsfare. En naturlig reaksjon vil være å unnvike og kaste seg i dekning. I en stridssituasjon er ikke denne reaksjonen nødvendigvis trygg, den kan være feil. Hører jeg et smell bak meg tar jeg en øyeblikkelig 180 graders venning og går ned i skyteposisjon for å møte trusselen og om nødvendig eliminere den. Du må være offensiv og svare med aggresjon slik du er trent til å gjøre.
Playtime
Han sammenligner et skudd fra fienden som startskuddet til en idrettsutøver. – Det gjelder å besvare så fort, aggressivt og presist som overhode mulig. Et faguttrykk er ”Playtime”. Det er tiden det tar fra et skudd kommer på deg eller din stilling, til du har greid å besvare ilden. Når du sparker inn en dør, må du vite at om fienden ikke har kryptonitt, greier de ikke å ta deg. Ild må besvares med kraftigere ild, enkelt og greit. Vi gjør en god jobb og er blant de mest profesjonelle i verden, forteller veteranen. Han har ikke angret på sitt karrierevalg. – Brannmann hadde vært fint i land der det brenner mer. Ikke et vondt ord om politiet, men det å måtte plukke opp fulle folk er noe jeg ikke ville ha stor glede av. Jeg er ofte missunelig på folk som kan sitte i kassa på supermarked, bygge hus, dra til Sverige på ferie, leve et såkalt normalt liv, samtidig som at tanken på et slikt liv skremmer meg.
Kamphandlinger
Til tider kan det være vanskelig å avgjøre antallet fiender. – Taliban hopper fram fra hull i bakken eller bak steiner. Jeg fikk litt sånn jordekornfølelse første gang der de spratt opp av hull, skjøt to ganger og dukka ned igjen. Vanligvis er de fra 2 til 30 stykker. De er ikke dårlige soldater, men vi er overlegne i utstyr og kommunikasjon. Med den treninga vi har, tar det ikke mange sekundene fra prosjektilet kommer vislende, til vi har etablert hvor det kommer fra til vi svarer med ild. Vi legger oss ned og gir punktild, tar ut mål, tyngre våpen deployeres og man sikrer alle flanker, hovedkvarteret blir informert og luftstøtte er klar. Man føler at det kan gå med liv fra egen tropp, men man vil aldri tape en kontakt med det enorme støtteapparatet man har bak seg, forteller veteranen.
Det første skuddet
Han forteller om hvordan det var da det første skuddet ble avfyrt mot ham. – Da man kunne sette seg ned å slappe av litt, kom adreanlin-etter-kicket og jeg følte meg ikke helt stødig. Jeg var oppspilt, redd og særdeles glad for at jeg var i live, sammen med mine beste kamerater. Vi hadde gjort jobben greit, samtidig som vi gikk igjennom debriefingen for å finne ut hva som kunne gjøres bedre, forteller han.
Posttraumatisk stressyndrom
Dette er, og har vært et stort problem blant soldater som har opplevd krig. – Jeg har flere kolleger som har vært årevis i tjeneste i krigssoner, og som bærer preg av dette. Jeg mener at den beste støtte for en soldat er andre soldater som har sett og opplevd det samme som deg selv, er de beste terapeutene. Nær familie eller ektefelle er også viktige støttespillere. Den kalde skulderen fra det offentlige Norge har aldri hjulpet noen. Det Norske folk og den Norske regjering har alltid vært distansert fra sine soldater som har løst oppdrag helt siden tysklandsbrigaden. Vi kan ikke vente forståelse fra politikere og det norske folk generelt. Vi har konkludert med at det er lite anerkjennelse å hente i Norge, selv om vi kjemper og har gitt av våre liv for Norge, avslutter soldaten.
