Så skal verden gå under igjen. Nok en gang. Og beviset for at apokalypsen nå nærmer seg med stormskritt? Maya-kalenderen, selvfølgelig.
Denne (veldig) gamle kalenderen utviklet av Maya-folket som tuslet rundt i vår jammerdal sånn cirka år 1500 f.Kr. til år 1520 e.Kr. Den klassiske perioden er regnet fra år 150 til år 900, og det er fra denne perioden den nevnte kalenderen stammer fra. Den er imponerende, og så pinlig nøyaktig at jeg verken har tid, ork eller kunnskaper til å gå dypt i denne materien. Spesielt interesserte kan finne alt og mere til om dette på verdensveven. Lykke til med det, forresten. Det er, som det sies, en jungel der ute.
Det som imidlertid gjør denne kalen-deren så spennende for mystikere, alternativister (der tror jeg jaggu at jeg fant opp et nytt ord), konspira-sjonsteoretikere og alskens skapninger som dukker opp i denne litt absurde verdenen, er det faktum at nevnte kalender (husk at den er veldig nøyaktig) har som siste dato 21.12.2012. Ergo må verden som vi kjenner den forsvinne denne datoen, det være seg i et ragnarok eller som en enorm kosmisk forandring hvor vår forståelse av hele universet vil bli satt på prøve, og en ny tid vil begynne der fred, forståelse og kjærlighet vil herske. Alt etter hvem av apokalyptikerne du velger å høre på.
Personlig er jeg veldig glad i nettstedet ”Nyhetsspeilet.no”, et sted hvor de mest absurde teorier blir omfavnet og tatt imot som om de var den fortapte sønn. Ingenting er for vanvittig til ikke å bli omtalt på denne, skal vi si, veldig alternative møteplassen.
Vel, så har vi altså valget mellom et heidundrende pyroshow av en undergang, eller å oppleve 60-tallet på nytt. Og på nytt. I all evighet! Og denne gangen kan vi ikke reddes av en gratiskonsert med The Rolling Stones på Altamont. En konsert som egenhendig tok knekken på hippie-bevegelsen. Noe vi bør være dem evig takknemlige for.
Jeg vet hva jeg foretrekker av ovennevnte scenarioer. Men så har jeg også bestandig likt et godt lysshow! Og skulle nå verden gå under denne datoen frykter jeg at det vil sette en skikkelig demper på juleforberedelsene for temmelig mange.
Men, helt alvorlig: Hva er det med diverse grupperinger som gjør at de dyrker undergangen? Og vi snakker ikke om en homogen masse. Det eneste som til en viss grad forener dem er en forkvaklet religionsforståelse, og det faktum at de fleste er like gærne som en kasse kaniner. De simpelthen håper på, ja ser frem til torden, lynild og en undergang som har vaska seg. Ikke spør meg. Jeg aner heldigvis ikke hva som rører seg i hjernens irrganger hos disse individene og gruppene, men jeg har en anelse om at den materien er mørkere enn et svartmalt helvete. Her “studeres” alt fra Bibelen til Nostradamus til Toraen, og, for alt jeg vet, Dyrene i Hakkebakkeskogen. Og resultatet er bestandig gitt: Verden går under! Og det på en gitt dato. Og nevnte dato kommer og går, solen står opp og går ned, Tellus snurrer fremdeles rundt, og den lovede undergangen glimrer med sitt fravær. Ja ja, bedre lykke neste gang.
Skikkelige infernoprofeter lar ikke et lite tilbakeslag tære på humøret. Nei, så langt derifra. Her er det bare å ta på seg ugga-bugga-hatten, jalla-brillene og kaste seg over diverse skrifter for så å komme opp med hvorfor man tok feil, og hva som egentlig er det reelle tidspunkt for et feiende flott endelikt. Jeg lar meg særlig imponere av Jehovas vitner som behersker denne bortforklaringsteknikken til det perfekte. De gjør verden til en litt gøyere plass. Men de kommer jaggu meg til å få rett en vakker dag, men den kommer dog ikke i overskuelig fremtid. Det er udiskutabelt og 100 % sikkert at vårt solsystem kommer til å gå under, men dette evenementet ligger noen milliarder år frem i tid, og da er vi alle blitt til støv og kommer dessverre ikke til å oppleve denne spektakulære hendelsen.
Typisk!
