Senjaværingen Trond ”Hoffa” Hofsøy (48) er en helt vanlig bestefar.
Trond er biker. Faktisk av det helt vanlige slaget. Han er en lovlydig borger. Han ser ikke slik ut. Stigmatiseringen av MC-interesserte mennesker har skutt i været etter at media stort sett har omtalt bikere i negative ordelag. Det er ikke mer komplisert enn dette; Trond Hofsøy kjører motorsykkel av jern, ikke plast, og lever ut denne stilen i klesveien. Han selger ikke dop, opptrer ikke som torpedo og drikker ikke mer øl enn folk flest. Han er ganske enkelt en helt vanlig, skattebetalende, lykkelig gift pappa og bestefar – i jobb som systemansvarlig innenfor IKT.
Kjærlighet på to hjul
Tronds kjærlighet til motorsykler starta tidlig. – Interessen for motor og teknikk startet sannsynligvis rett etter fødselen. Jeg har kjørt på to hjul siden jeg var 12, men hadde en ”pause” da jeg fikk familie og barna var små. Jeg ble hekta på Harley Davidson da jeg var 10 år, men fikk ikke min egen før i 1997, sier Trond Hofsøy. Frihet, spenning og rekreasjon er tre viktige ting med å kjøre motorsykkel. – Med en Harley Davidson starter dette ved 50 km/t. En annen viktig ting er det sosiale rundt motorsykkelen. Hvis man liker mennesker og det å opprette nye relasjoner, er dette miljøet midt i blinken. Miljøet er et tverrsnitt av samfunnet. Med biken som medium, er kontakten automatisk etablert.
Evig ungdom
Man kan undre seg over voksne menn med skjegg og hår. Noen forlenger ungdommen, andre har en sein 40-årskrise. – For meg er det mer en livsstil. Det er også meget avhengighetsskapende. Ingenting er som når grøftekantene tørker opp om våren og man hører buldrelyder langs veiene. For mange som kommer til i godt voksen alder, er det nok mer et ønske om å gjøre noe nytt og annet, eller det er en gammel drøm som plutselig blir mulig å realisere. Hobbyen er for mange ikke spesielt billig og medfører nok noen omprioriteringer, men det finnes helt klart dyrere hobbyer, for eksempel jordomseilinger, tur til månen og lignende, gliser Trond.
Motvirker stigma
Trond er medlem av organisasjonen Harley Davidson Owners Club Norway (H-DOCN). Organisasjonen har cirka 2500 medlemmer. Organisasjonen jobber utelukkende med motorsykkelrelaterte saker, og spesielt med å ivareta interessene for Harley Davidsoneiere. H-DOCN jobber med å motvirke stigmatiseringen av Harleykjørere. Trond har i flere år hatt styreverv i denne organisasjonen. – Jeg oppfatter meg selv som en helt vanlig borger i et fritt land og er veldig glad for det. Jeg innser likevel at folk flest kanskje gjør seg sine meninger om meg, mitt utseende og min livsstil. Dette er vel ikke så uvanlig når det gjelder grupperinger som skiller seg ut i vårt samfunn. Jeg kan likevel ikke huske noen negative hendelser i forbindelse med dette, heller tvert om, sier Hofsøy.
Familiemann
Trond er godt gift, far til 2 og bestefar til 2. – Å bli pappa var fantastisk fint. Det å bli bestefar var en ny, fantastisk opplevelse. Jeg har et nært forhold til mine barnebarn, og vi er veldig glade i hverandre. De er snart 2 og 4 år. Jeg tror ikke de nå oppfatter meg som noe annet enn en helt vanlig ”Bæppa”. Jeg har vært gift med Gunn i 25 år og håper på nye 25 år. Hun kjører ikke MC selv, men er veldig glad i å være med på tur når helsa tillater det. Man kan si det sånn at hun blir ”veldig nyforelska” på tur, gliser Trond. Bike er en noe egosentrisk hobby. – MC anbefales ikke for småbarnsforeldre. Etter hvert som ungene vokser til, kan dette greit kombineres. Det går greit å la biken stå i perioder også. Jeg er medlem av et lokalt Harley-miljø som består av 13-14 godt voksne gutter. Vi har mye gøy sammen. I tillegg går det noe tid til å pleie vennskap og kontakter i store deler av Skandinavia. I perioder kan det bli noe hektisk, men dette har en tendens til å regulere seg selv, forteller Trond.
Villcampen
Trond har et utseende for (h)jul og en kropp for camping. – Jeg innrømmer at det har vært lite biking så langt denne sommeren, til fordel for camping. Vi har en helt ok ”villcamp” ute av byen. Der trives vi veldig godt, borte fra jobb og bystress. Livet er å ha mulighet til å jobbe, kjøre Harley og ha sosialt samvær med likesinnede. Og sist men, ikke minst, stresse ned med familien på ”villcampen”, avslutter Trond.
Foto: Eirik Junge Eliassen
