Tidlig på morgenen den 11. februar i år ble et ektepar brutalt drept på sitt eget soverom. Drapet skjedde foran deres seks år gamle sønn hjemme hos dem i hovedstaden Dhaka i Bangladesh.
Ekteparet jobbet begge som tv-journalister og var populære programskapere. Mannen Sagar ble drept med 28 knivstikk og kona Runi døde etter å ha blitt knivstukket fem ganger. Under obduksjonen av Sagar så man at det sto fast en liten kniv i hans høyre bryst. Nesten hele knivbladet hadde gått inn i kroppen hans. Noen av knivstikkene ble målt til å være rundt to og en halv tomme brede. Runi ble dødelig knivstukket i underlivet. I tillegg fikk hun også to dype knivstikk i øyenbrynene. Drapet på de to tv-journalistene ble etterforsket, men politiet har ennå ikke pågrepet noen av morderne. Heller ikke motivet for drapene kunne politiet finne.
Sagar jobbet som nyhetsredaktør i den private TV kanalen Masranga og Runi var seniorjournalist i den private kanalen ATN Bangla. Ekteparets arbeidsområde var innenfor energisektoren.
Siden 1984 er det drept 43 journalister inkludert den berømte forfatteren Humayun Azad i Bangladesh, inkludert drapene på Sagar og Runi. Journalister over hele Bangladesh har protestert mot drapene og mot at journalister lever i utrygghet. De mener at drap på journalister ikke etterforskes grundig nok, og dette ikke er rettferdig mot de gjenlevende familiemedlemmene.
Statsministeren i Bangladesh, Sheikh Hasina reagerte med sinne på journalistenes protester og sa at de fleste journalistene ble drept før hun ble statsminister. Hun mente også at det ikke er mulig for regjeringen å gi sikkerhet for borgerne på deres soverom.
Det finnes faktisk også noen journalister som er enige med statsministeren i hennes ytringer. I forrige måned var en bangladeshisk journalist på besøk i Oslo. Han uttalte «I mitt hjemland er det hundre prosent pressefrihet!» Men samtidig med at han sa dette ble det begått overgrep mot journalister i Bangladesh. Tre fotojournalister ble stoppet på gata og torturert av politiet. På samme tid angrep terrorister et nyhetsbyrå og to journalister og en ansatt kom alvorlig til skade.
Det denne såkalte «journalisten» sier er altså ikke samsvar med det som skjer i dagens Bangladesh. Derfor er det naturlig å stille spørsmålet, er denne mannen representativ for det journalistene i Bangladesh mener? Eller kan han også være en utsending for myndighetene i Bangladesh?
