Skriv ut Skriv ut

De grønne musketerene

En for alle – alle for en. Aktiv rehabilitering er nøkkelen til et fullverdig liv.

De grønne musketerene er et prosjekt som er satt i gang for de som sliter med psykiske problemer og rus. De skal bli integrert tilbake til samfunnet gjennom arbeid. Helse, miljø og rehabilitering er slått sammen i dette nytenkende prosjektet. Prosjektleder Bernhard Zimmer er en tyskfødt eventyrer som nå har tatt grep og utviklet et tilbud til de vanskeligstilte blant oss. Arbeidsoppgavene er varierte og samfunnsnyttige på mange plan; det er snakk om å holde seg aktiv ved å arbeide med gjenbruk og kompostering av frukt og grønt. – Vi leier oss ut til ulike småjobber, slik får vi råd til drivstoff og utstyr. Bernhard smiler og ler. – Vi er jo noen skikkelig nyttige byrotter.

Starten
Bernhard Zimmer og Jan Sigmund Berglund arbeidet med rehabilitering, og de så fort at det måtte gjøres noe for å lykkes i arbeidet. – Vi fikk hentet ut gamle vinduer av et bygg og gikk i gang med å bygge et drivhus på sykehusets eiendom. Det ble raskt gode resultater, og vi fortsatte med å la beboerne arbeide med ulike lønnsomme prosjekter. Ildsjeler med blikk for muligheter satset friskt, og de grønne musketerene var født. Prosjektet ble vaks ut av nøden, sier Bernhard.

Framtidens psykiatri
Prosjektet har vært i gang i de to siste årene. Resultatene er formidable, deltakerne har fått bedret sin livskvalitet, og to stykker har lagt sin ruslidelse bak seg. En av disse har fått motivasjon til å ta førerkortet og er i arbeid i dag. Deltakerne reduserer sitt rusinntak ettersom at de har fått mening i tilværelsen. Tilrettelegging av arbeidet og tett oppfølging gir gode resultater for mennesker i rus og psykiatri. Forsvarlige utskrivninger fra institusjoner trenger slike tiltak som dette. Arbeid på dagtid utenfor institusjoner etterfølges gradvis av tilbud om egen bolig og sosial integrering. – Vi får gode tilbakemeldinger fra fagmiljøene. Vi er invitert til å holde foredrag om vårt arbeide, forteller Jan og Bernhard ivrig. De ser behovet for nytenkning innen miljø og helsearbeid.

Mer enn bare jobb
Deltakerne får også opplæring i friluftsliv og matlaging, de rustes til å kunne fylle sin egen fritid aktivt og sunt. Det er mye glede i å kunne fange og spise fiskefangsten. Prosjektet pusser opp og bruker egen båt på sjøen, dette engasjerer mange, og det er også planlagt å bygge et naust. Nordnorsk tradisjonsmat er rene medisinen, særlig godt smaker det å ha fått fangsten med eget hjemmelaget garn eller agnet line. Flere av deltagerne ønsker å få ta båtførerbevis.

Frukt og grønt
Samarbeid med COOP, gir prosjektet mengder med frukt og grønt som er utgått på dato. Varene sorteres, og det spiselige deles ut til ulike organisasjoner i Tromsø, resten blir kompost. Andre som sliter med russykdom får spise god frukt og grønt. Matjorden som blir laget, går til prosjektets eget drivhus, overskudd selges. Det er planlagt å kjøpe inn komposteringsmaskiner som skal gi arbeid og inntekt for prosjektet, søppel blir både arbeid og en viktig ressurs. Miljøvern er satt ut i praksis, det lønner seg for alle.

Pårørende innen psykiatrien
De nærmeste til de som sliter tyngst med rus og psykiatri, lider ofte sammen med pasientene. De får ofte lagt et enormt press på seg til å ordne det praktiske for sine nærmeste. Denne gruppen applauderer denne formen for rehabilitering. Pasientene får brukt ”hele seg” i arbeidet og opplevelsene knyttet til prosjektet. Rask og total rehabilitering er blitt mulig.

Sparepengene
Økonomiske overskudd settes av til ”drømmefondet”. Adrenalinfylte, friske naturopplevelser kan således bli realisert. Brukerne skal kunne få ferier som de selv ønsker; dykking, seiling og fjellturer gir overskudd og motivasjon til å satse videre. – Neste tur går til Sopporo i Sverige, til Per Nils og Britt Mari. Vi gleder oss stort, smiler Bernhard.

Økonomiske midler
Prosjektet har søkt om penger for å kunne drive større og mer økologisk. De har behov for reaktorer og bygninger til komposteringen, og det trengs generelle driftsmidler. Jan Berglund er den som hovedsakelig tar seg av det administrative, Bernhard er feltarbeideren. – Sammen er vi rene skjære dynamitten. Vi satser og vi ser at dette nytter, avslutter de.

Foto: Marja R. Gundersen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...