Eventyret Virkelig fyller fem år. De tre og et halvt første årene satt Trond Schjefstad ved roret.
Akkurat nå sitter du og leser i Gatemagasinet virkeligs 39. publikasjon. Får du det ikke til å stemme helt, må du regne inn en kalender og to julebøker i tallet. De 21 første ble redigert av Trond Schjefstad. Eirik Junge Eliassen kom tidlig med som skribent, men har redigert de 18 neste utgivelsene fra Gatemagasinet Virkelig.
Starten.
Trond satt på hytta i august 2005 da han første gang hørte om oppstarten av gatemagasinet =Oslo. Trond er en utbrent datamann og på dette tidspunktet journaliststudent. Han tenner straks på ideen. – Jeg pakka ryggsekken, dro hjem og ringte =Oslo. Spurte om det var mulig å starte noe i Tromsø. Jeg fikk mye hjelp av dem, forteller Trond Schjefstad (61).
Første 5000 eks.
Det første problemet var finansiering. Trond tror at dette er mulig å få til. – Jeg undersøkte om hvor mye det ville koste å trykke 5000 eksemplarer. Deretter dro jeg til Bymisjonen. De syntes det var en god ide, men de hadde ikke penger. De mente jeg burde snakke med Dag Sæter på Huset. På vei dit stoppet jeg utenfor Kafe-X og spurte etter veien. Asbjørn Larsen som leder kaféen pekte ut neste hus. Der møtte jeg både Dag og Vidar Hårvik, leder av Marborg. Dag spurte hvor mye penger jeg trengte, så tok han en telefon til Torbjørn Lahti som var leder i Tromsø Kommune for rus og psykiatri, og dermed var mye i boks. Jeg hadde fått finansiering, et interimsstyre, og redaksjonen bestod foreløpig av Asbjørn, Vidar og Øystein Sandgren, som da jobbet i Bymisjonen, forteller Trond.
Hva skulle barnet hete.
Trond fikk til et møte med den første redaktøren i =Oslo. Vi hadde tenkt å kalle oss for =Tromsø, men fikk inntrykk av at den meget bestemte redaktøren i =Oslo ønsket å detaljstyre både innhold og design, så vi droppet det. Avdøde Arne Normann – som var fast gjest på Bymisjonen – og som bidro med flere artikler, foreslo navnet VIRKELIG. Vi utvidet redaksjonen med Bjørn Robertsen og Lill Kræmer. De var flinke fotografer, og Yngve Olsen Sæbbe i Nordlys ga oss både fotokurs og en designidé gratis, nemlig å ha en forside i sort/hvitt med innslag av rødt. Dette beholdt vi hele første året. Vi hadde mye på plass, men designer manglet. Så kom Trine Lise Lockertsen som en reddende engel. Vi begynte å få det travelt. Vi ønsket å få første nummer ut til jul. Trine Lise designet også vår logo som er en bue over navnet som kan symbolisere mye. Personlig er jeg lei meg for at den forsvant fra forsiden i fjor, sier Trond Schjefstad.
Det første nummer.
Om kvelden tirsdag 6. desember møtte vi spente på trykkeriet. NRK Nordnytt var tilstede og filmet seansen. Vi hadde også fått flere artikler i avisene med omtale av prosjektet. Selv om Vidar Hårvik mente at vi aldri ville greie å få flere enn 20 selgere, stod det folk i kø på bymisjonen tidlig om morgenen dagen etter. Øyvind Lorentzen, som dessverre også er død nå, ble selger nummer 1. Selgerne fikk fem gratisnummer som starkapital, og de fleste var tilbake etter noen minutter for å hente flere blader. De 5000 første eksemplarene var utsolgt etter en uke, og vi måtte trykke ekstraopplag. 30 selgere var nå registrerte. Jeg husker spesielt en med dårlig selvtillit som mente han ikke ville greie å selge noe. Jeg sa til ham at han behøvde ikke å si noe, bare holde magasinene høyt opp slik at kundene fikk øye på ham. 5 minutter etter kom han tilbake med funklende øyne og sa han var utsolgt!
Fra Bymisjon til varmestua.
Siden det begynte å nærme seg jul, ble Bymisjonen opptatt med julestria, så de flyttet salget til varmestua som den gang lå i Skolegata. – Vi fikk beholde lageret på Bymisjonen, så det var en del sjauing med å bære eskene opp i 2 etasje på varmestua. Over nyttår var varmestua på flyttefot til Kafe103. Da stod vi plutselig uten salgslokale. Torbjørn Lahti foreslo at vi spurte i Rådhuset. Der fikk vi beskjed om at ingen fikk lov å selge ting der, så de kunne ikke gjøre unntak for oss. Da sa jeg at det ikke salg, men distribusjon, og da var det i orden. Så vi hadde distribusjon fra Rådhuset helt til Kafe 103 stod ferdig i februar, forteller Trond.
Det første året.
Det første året gikk på skinner. – Vi ble registrert som en forening med formål om å være et talerør for vanskeligstilte. Redaksjonsmøtene ble avholdt en gang i uken på Kafé-X, og alle i redaksjonen arbeidet som frivillige. Så det første året hadde vi et stort overskudd. I løpet av året ble det registrert 130 selgere, og hver gang det kom et nytt nummer var det lang kø på Kafé-103. Papirkvaliteten var ikke så bra i avistrykkeriet, så de to siste numrene første året ble trykket hos Lundblad Media, og det har vi fortsatt med. Gode bilder er et viktig bidrag i magasinet fremdeles. Også noen dikt ble levert, til og med fra flere selgere.
Godvilje fra artister.
Da Virkelig hadde et års jubileum, ble det feiret med en konsert i Kulturhuset. – Ragnar Olsen skrev en sang til oss som Jan Arvid Johansen satte melodi til. Svenn A. Nielsen var konferansier – og flere band spilte gratis – blant annet Karlsøy Prestegård og Stars Behind Bars. Selv undertegnede bidro med en sang, og Kristin Lorentzen, en selger, leste egne dikt: ”Når han Trond torde, så må vel æ også tørre”, sa hun. Vi feiret oss selv med julebord med god samvittighet, forteller Trond.
Til Bispegata 2.
På nyåret fikk Virkelig eget lokale i Bispegata 2. – Troms Kraft ga oss mye utstyr. Vi fikk også en sivilarbeider. Men arbeidsmengden begynte å belaste oss. Vi prøvde å få noen oppegående selgere til å ha ansvaret for distribusjonen, men selv med streng kontroll fungerte det ikke. Salget gikk godt. Til og med så godt at noen trodde de kunne gjøre penger ved å stjele fra vårt lager. Vi fikk aldri oppklart dette ranet, men det skapte mye bry for oss.
Dokumentaren.
I februar 2008 kom Virkelig på riksdekkende TV i en dokumentar, laget av Bård Gudmund Hansen. Han fulgte oss med kamera i flere måneder, og Roger Millerjord ble fulgt spesielt som selger. På 17. mai ble vi hedret som æresruss. Vi feiret oss selv hvert år med et større arrangement. I 2007 hadde vi fotoutstilling og solgte flere bilder ferdig innrammet. Og i 2008 feiret vi 3- års jubileum med utekonsert på Jekta. 2009 startet med nedtur. Det var bare Lill og jeg igjen i redaksjonen. Trine Lise var i barselpermisjon, og de andre hadde enten sluttet eller flyttet. Selv ble jeg sykemeldt i mars på grunn av høyt blodtrykk, og Lill ble sykemeldt like etter. Heldigvis overtok Eirik som redaktør, Eirik hadde vært med lenge som skribent. Han tok mange gode grep, fikk flere faste skribenter og et mer aktivt styre.
Ueningheter.
Styret og Eirik samlokaliserte redaksjon og distribusjon på Jaklinsplass, ut i førstelinja ut mot byens rusavhengige. La om den redaksjonelle stilen noe, til noens irritasjon, men nådde nye kjøpergrupper. Produksjonstakten økte fra hver åttende til hver femte uke, og magasinet har skapt debatt. – Jeg har ikke alltid vært enig i alle de redaksjonelle endringene Eirik og styret har gjort. Spesielt var jeg uenig med i Aagård-skriveriene. Men jeg syns Virkelig blir et stadig bedre magasin, og selv om jeg har trukket meg ut, ønsker jeg magasinet alt godt og en lang og lykkelig framtid, forteller Trond, som i ny og ne stikker innom redaksjonen for en kopp kaffe. Det spørs om han klarer å la være å skrive en sak eller to i fremtiden.
