Kan noen skaffe dette huset nye vinduer og kledning?
Onsdag ettermiddag i Harstad regner det. Ikke litt. Usikkert sklidende, litt på tverke og utstyrt med et våpen mot våtglatt is uten feste, en pakke med Jozo strøsalt som jeg drysser på hålkeføret foran meg. Jeg kommer jeg meg sakte ned bakkene mot Blåhuset i gata til Hans Egede.
I det jeg nølende løfter blikket fra skøytebanen jeg forserer, ser jeg en liten rød bil stående på tvers i den bratte bakken ved siden av Blåhuset. Bak bilen står Tor Andreassen, leder av Blåhuset i Harstad. Bredbeint i bare skjorteermer, i gang med sandstrøing rundt bildekkene til den røde bilen. Damen bak rattet ser lettere panikkslagen ut. Hun er hard på gassen når hun prøver å ta løs ut av uføret hun er i. Sandføyka står bak bilen som ikke rikker seg av flekken. Bilen hennes er allerede bulket av autovernet på den ene siden og et skilt på andre siden av bilen. Hvorfor står det et skilt midt i veien i en slik bakke? Skiltet bærer preg av å ha møtt på biler før. Tor åpner døren på passasjersiden av bilen og sier noen ord, når døren lukkes, tar damen forsiktig løs og triller av gårde.
Blåhuset er varmestua for russyke i Harstad. Huset er et tilbud for de som har vanskelig med å få lov til å oppholde seg på kaféer, kjøpesentre og andre offentlige steder. Det er drevet av Harstad kameratklubb. Blåhuset har åpent alle dager, hele året. Den 1. juni i fjor ble et boligkompleks med fire små boliger åpnet ved siden av Blåhuset. Disse er tenkt å være gjennomgangsboliger hvor russyke skal lære seg å bo. – Det er vanskelig for aktive rusmisbrukere å få til å bo mer enn fem måneder i gangen i hus eller leiligheter. For å bedre boevnen kan en få boopplæring i en av leilighetene til Blåhuset. Her skal russyke til å ha et så tilnærmet ”normalt” liv i bolig som mulig, forteller Andreassen. Beboerne blir vekket klokka ni om morgenen, for å venne dem til å ha dag og natt på samme tid som samfunnet. Her finnes regler. Stå opp om morgenen, ikke stjel, ikke bråk med andre, og ikke rus deg inne i Blåhuset. – Brukerne av tilbudet til Blåhuset vet å passe de reglene, selv om de er aldri så rusa, sier Tor. Tor har ikke hatt én situasjon av alvorlig art etter fem års drift av Blåhuset.
De fire boligene skulle være til for russyke, men har også periodevis blitt brukt av Harstad kommune til bolig for psykiatriske pasienter uten botilbud. Andreassen sier at det har vært en midlertidig løsning i påvente av at det skulle bli bygd tolv nye psykiatriboliger på Stangnes. Disse skal være innflyttningsklare før 1. mars 2010.
For å få et botilbud i leilighetene på Blåhuset må man igjennom Harstad kommunes inntaksteam. – Jeg kunne tenke meg et enda nærmere samarbeid med inntaksteamet. Slik det er nå kommer det av og til beboere som jeg vet ikke vil gå overens med de som allerede er der. Eller en person er ikke klar til å motta botrening. Inntaksteamet kjenner ikke brukerne så godt som oss, så med et nærmere samarbeid ville prosentene for de som lykkes med botrening, bli bedre, sier Andreassen.
Om det er ønskelig at Harstads næringsliv skulle støtte Blåhuset mer, sier Tor at det er egentlig best at det som trengs både å gjøres og kjøpes inn går igjennom Harstad kommune. – I begynnelsen fikk Blåhuset mye hjelp fra private personer og bedrifter, men å basere et foretak på veldedighet og frivillige i dag, er nesten ikke gjennomførbart. Det har mye med forutsigbarheten til brukeren å gjøre, sier Tor. Derfor er han glad for å være ansatt av Harstad kommune og at kommunen står for driften. Men noe hjelp er fint å få. – Ole og Sissel Blomsø fra Harstadbotn kommer daglig innom Blåhuset med bagetter med diverse fyll og kaker til brukernes og de ansattes store glede. Huset kunne nok trenge både nye vinduer og kledning; huset er gammelt. Hvis vi bare hadde fått vinduene av Harstad kommune, kunne vi gjort arbeidet selv. Vi har kyndige folk her inkludert meg selv som kan gjøre fagarbeid, avslutter Tor. Han ber ikke om noe, men Virkelig kan: Kan noen gi mannen nye vinduer og kledning?
Foto: Line Rubach
