Vi trodde Kroken var grått og kjedelig. Vi tok feil. Kroken stråler.
Fargene slår mot oss når vi kommer inn på møteplassen “Treffpunkt” – eller “Treff” – som ungdommen i drabantbyen Kroken kaller det. Når Gatemagasinet Virkelig ankommer, males det. Sterke farger. Alle bøttene og penslene er sponsa av foreldre og velmenende givere. Grønne, røde og gule benker. Graffiti i oransje, og vegger i knallfarger. Den aldrende fotografen lyser opp, han vokste opp i et grått Kroken – med ungdomsklubb i et tilfluktsrom uten vinduer. Nå er det andre boller. Kroken menighet har i snart 20 år drevet dette lavterskeltilbudet i Krokensenteret for ungdom mellom 13 og 18 år, og her er det ingen slumme krokianere. Her er alle i sving med kost
og maling, biljard og bordtennis.
Arkitekten bak oppussingen denne kvelden er tromsø- og brasilværingen Adriana Lemos Lie (34). Lemos Lie er daglig leder ved Treff og er heldigvis ikke blitt så norsk at hun sitter i ro. På sin egen omsorgsfulle måte ser hun alle, setter noen i arbeid, fniser litt med fjortiser, mater noen, gir en sliten mann som tilfeldigvis kommer innom, en pose med tomflasker. Full fart, hele tida. Et godord her, en snill irettesettelse der. Adriana er overalt. Samtidig. Hun bringer litt sydlandsk stemning rundt seg, selv etter 15 år i Norge. Vi får stoppet henne et lite minutt. – Det er rett og slett ufattelig hvor godt ungdommen trives her. Her samles det opp til 40 ungdommer som er glade for at de har en plass å komme til, forteller klubbleder Adriana. Med seg har hun diakon Svea Seaari. De forklarer at Treffpunkt i mange år har vært en felles arena som gir et rusfritt tilbud til ungdom. Her samles de hver tirsdag
og torsdag mellom 17.00 og 22.00.
På Treffpunkt skapes en felles visjon, og rammer for fremtiden legges også her. Ungdommene får være sosiale på sine premisser, samtidig som rus holdes utenfor. Adriana ser også for seg samtalegrupper på sikt, der både innleide mennesker kan ta kontakt for å komme og fortelle om emner og forskjellig tematikk, men også der man har samtaler mellom ungdommene og de voksne. Adriana presiserer at alle er velkomne hit for å bidra frivillig, og forklarer videre at tanken er at dette skal være en møteplass hvor alle blir sett, og som har plass til alle. Uansett identitet. Vi tror henne.
Thomas, som er medhjelper her, sier seg enig. Han har jobbet her som frivillig ungdom i seks år. – Bare pengene strekker til, tenker vi også på å arrangere kinovisninger og forskjellige turneringer. Det er jo veldig mange forskjellige mennesker som kommer hit, det kommer folk fra hele byen. Til tross for det, har Kroken fått et mye mildere miljø nå enn før. Alle er liksom kompiser, forklarer Thomas.
På Treffpunkt ser du mange forskjellige individer. Her slapper ungdommene av. De har føttene på bordet, bord som de selv har laget. Høy musikk, noen gruser andre i bordtennis, andre lærer seg å spille biljard. Noen ganger ser de på film, andre ganger tegner de på bordet eller spiller gitar. Det er i all hovedsak opp til ungdommene hva som skjer her. Dette er deres møteplass. Deres treffpunkt.
Joakim, en annen Joakim og Rolf forklarer at dette har vært positivt for miljøet i Kroken. Oppussingen som skjer her er noe alle bidrar til på hver sin måte, og engasjementet tyder på at ungdommene vil opprettholde tilbudet. – Før var det mye skateboard og faenskap, nå har vi derimot noe å gjøre, forteller guttene.
Fra veggene smiler flere hundretalls ungdom til oss. Det er bilder som er hengt opp fra tidligere samlinger. Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. – Vi ønsker jo at det skal fortsette å komme flere folk, vi vil samle inn penger sammen, og vi vil ha forandring, forteller Thomas. Ungdommene bytter på å fortelle oss om tilbudet og livet på Treffpunkt, og om hverdagen og den kritiske helga. Joakim mener at det helst skulle vært et tilbud i helgene også. Han ville gjerne ha vært på Treff hver dag.
Vi har vært i Kroken. Når vi kommer ut fra møteplassen, står bilen vår fortsatt der, fotografen har fremdeles sitt fotoutstyr i behold og pengeboka ligger trygt i lomma. Kroken er bedre enn sitt rykte. Mye bedre. En trygg og omsorgsfull plass for ungdom. I hvert fall på “Treff”.
Adriana Lemos Lie. Foto: Eirik Junge Eliassen.
