Noen sampler musikk. Charlotte sampler klær. Alt dette på grunn av et tivoli på besøk i Mehamn på syttitallet.
Langt nord, ytterst mot havet, ligger fisker-landsbyen Mehamn. Det var her Charlotte vokste opp. Et minne fra barndommen har brent seg fast. Ei sydame som reiste fra gård til gård og sydde på bestilling.
Fikk maskin
Den omreisende Margit sydde bukser, kjoler og jakker til Charlotte i oppveksten. Hun jobbet for ti kroner dagen og en matbit.
– Jeg syntes synd i henne, og min mor betalte henne alltid litt ekstra. Jeg var nysgjerrig på henne. En ganske liten, vanlig symaskin hadde hun med seg. Hjemme hos henne var det en større og eldre modell. Med trøpedal og smijernsbord. Senere, da jeg fortalte henne at jeg skulle flytte til Tromsø for å gå sømlinja der, ble den gamle symaskinen hennes min, forteller Charlotte, som mener retningen hun tok til dels var forutbestemt. Siden har det vært en lang vei for Charlotte Nilsen.
Feil Farge blir født
Charlotte starter sin egen butikk med egne kolleksjoner på Ungdommens Hus. ”Feil Farge” blir et begrep i Tromsø på begynnelsen av 1990-tallet. Først åpner hun på Ungdommens Hus og senere med eget butikklokale i sentrum. – Fem års drift av Feil Farge gav meg muligheten til å treffe mange fine mennesker som lot meg delta i kulturlivet, forteller Charlotte. Vi som husker Polar Music Festival, husker også den vågale performancekunstneren Charlotte.
Ideen
Det kastes tusenvis av tonn med klær i året. Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Gjenbruk ligger i tiden. – Jeg har denne ideen min. På lik linje med musikere og produsenter som sampler deler eller partier fra andre sanger eller filmer, kan jeg ta ut de beste partiene av flere forskjellige klesplagg. Disse setter jeg sammen til et nytt plagg. Til en symfoni av farger og stilarter, stråler Charlotte. Charlottes symfonier kalles ”Tivoli Redesign” og de har gjort seg bemerket.
Prosessen ble bok
I 2009 gir Margmedia ut Charlottes bok ”Tivoli Redesign”. I boka kommer hennes kunstneriske prosess frem. Elementer fra ulike klær demonteres og settes sammen til nye komposisjoner. Uttrykk-et blir til en hemningsløs sampling i stilepoker fra 1950-tallet og frem til i dag. Bånd og rysjer gir en direkte referanse til holbien, rysjen nederst på den samiske kofta. Charlottes kreasjoner må omtales som multikulturelle drakter, og det er lett å se at hun inspireres av det samiske uttrykket. Ekstra særpreg får hun ved å bruke tekstfragmenter trykket eller montert på klærne. Tekstene er hentet fra hennes gamle minnebøker – gjenbruk av ord. Stiler og epoker krasjer i Charlottes hemningsløse kunst. Alle som tilbringer tid i Charlottes gjestmilde nærvær, vet at det kan fortone seg som å kjøre karusell. Opp og ned, høyt og lavt, høyt og stille – men alltid vennlig, smilende, vakkert. Alt har sin rot. – Hver sommer da jeg var lita, kom det tivoli til Mehamn, og spesielt husker jeg ei spåkone som jeg møtte i ni–tiårsalderen. Den store kjolen som svingte ut nederst gjorde dypt inntrykk på meg, forteller Charlotte.
Retrotanker
Boka viser hvordan man med enkle grep og midler kan designe plagg med særpreg. – Materialene man bruker er helt vanlige brukte klær. Gjerne fra venner og families overskudd – eller for den saks skyld søppel. Vårt overforbruk av klær kan få en ny verdi og er en motvekt til bruk-og-kast-mentali-teten. Vi blir stadig mer miljøbevisste. Og jeg håper min kolleksjon blir et speil av dette, sier Charlotte.
Lager bedrift
Hun ønsker å utvikle redesignet til kommersielt salg. Hennes mål er å nå ut med forholdsvis store kvanta klær til folket. ”Tivoli Redesign” prøver å få til et samarbeid med NAV om å lage arbeidsplasser i produksjonen som vil foregå på ”Kysten” i Tromsø. Kanskje med gjenbrukt arbeidskraft. Og hun søker INTRO-fondet om midler til videreutvikling av sin hjerteidé. Så hvem vet, om en stund kan vi alle gå rundt i Tivoli-klær. Fordi en ung jente i Mehamn en gang traff en spådame på et tivoli.
Utfordringer
Det er ikke helt enkelt å skaffe så store mengder brukte klær som Charlotte trenger. Men hun er ikke rådløs her heller. – Jeg holder på med å lage mobile installasjoner som vil fungere som mottak av klær, sier Charlotte. De vil bli plassert i det offentlige rom i Tromsø. Altså vil du kunne droppe brukte klær på forskjellige plasser i byen i Charlottes spesiallagde bøttelignende mottak. Inntil videre jobber Charlotte videre med prosjektet sitt mens hun skolerer lærere og holder kurs for meg og deg. – Høres det ikke gøy ut: ferdig demonterte ermer, halser og skjørtekanter ligger i dunger og minner litt om tivoligodteri. Fantasien setter ingen grenser. Her kan man plukke hva man vil og montere, avslutter Charlotte Nilsen.
Har du brukte klær, spørsmål om kurs eller ønsker kontakt med Charlotte Nilsen:
www.feilfarge.no
Foto: Eirik Junge Eliassen
