Mamma eller pappa i fengsel: Hva gjør man?
Det første spørsmålet som ofte kommer er hvorvidt man skal fortelle barnet at mor eller far er i fengsel. Skam og tabu er ofte knyttet til åpenheten rundt fengsling, og mange foreldre vil skåne barnet sitt for det. At man i tillegg sliter med å gi en forklaring til barnet kan være avgjørende for ikke å fortelle det noe, men det er når barn får andre forklaringer hos andre at det kan være fint å rette opp eventuell feilinformasjon og fantasier barnet sitter med. Barn forstår ofte at noe er galt, og mange sitter med tanker og spørsmål. Ved åpenhet viser man at det ikke er galt eller farlig å snakke om det, og løpsk fantasi kan bremses. Samtidig vil barn som ofte føler skyld, føle seg lettet dersom de får prate om situasjonen. Det er viktig å ikke misbruke rettferdighetsbegrepet: Ved for eksempel å gi noen andre skyld enn den fengslede dersom det ikke er tilfelle, vil man kunne gi barnet feil syn på rettferdighet. Det å jobbe for å få et så realistisk bilde av situasjonen som mulig er viktig, spesielt i forhold til videre utvikling av situasjonen og barnet.
Åpenhet overfor samfunnet
Mange barn opplever spørsmål og/eller negative reaksjoner fra sine omgivelser. For at barnet skal kunne takle manglende kunnskap fra sine omgivelser og situasjonen generelt, er det viktig at barnet er opplyst om situasjonen. At barnet selv vet hva som er rett og galt, er viktig, siden få andre vet det. Skolen er en typisk plass barnet kan møte fordommer. Å inkludere lærer, barnehagepersonell og andre voksenpersoner rundt barnet kan være lurt i den
grad de vil kunne vise trygghet overfor barnet og gi støtte til barnet som det ellers ikke vil få av andre barn med manglende kunnskap. Det vil også kunne virke forebyggende mot eventuell mobbing og andre negative reaksjoner.
Reaksjoner
En fengsling medfører et nytt livsmønster for familien. Sorg, lengsel, savn og tomhet er vanlige reaksjoner barn kan få. Gråt, sinne og raseri mot omgivelser eller mot seg selv kan også forekomme. Disse reaksjonene kan også føre til avvisning og vegring mot omgivelsene. Innesluttethet og likegyldighet kan også være ytre tegn på indre smerter. Barn vil reagere forskjellig, siden alle barn er unike og hver situasjon er unik. Noen reaksjoner kan også komme først i ettertid. Det er viktig å ta høyde for alle de følelsene og reaksjonene barn kan få, og samtidig vite at dette er naturlige reaksjoner. Det er sunt for barnet å møte egne følelser og bli møtt med forståelse og støtte. Det er også viktig å huske på sine egne reaksjoner når partner eller andre nære må i fengsel. Et barn behøver å bli sett og tatt på alvor, og selv om mange barn naturlig retter seg etter den personen som har ansvaret og omsorgen for barnet, må ikke det bli et skjul for barnet. Eksempelvis vil mange barn opptre i en omsorgsrolle for den enslige, og gjennom en slik oppførsel blir ofte barnets følelser skjult.
Kommunikasjon og kontakt
At barnet får ha kontakt med den fengslede er viktig. Fengselsbesøk, permisjon, telefon og brev er ulike måter barnet og den fengslede kan holde kontakt på. Innsatte med barn kan også søke om utvidete kontaktmuligheter. Disse kontaktmulighetene reguleres av straffegjennomføringsloven av 1. mars 2002. Besøk i fengselet er for mange innsatte den eneste muligheten til å treffe den besøkende. Det er viktig med kontinuerlig kontakt for barnet og den fengslede, og de investeringene som gjøres i relasjonen mellom barn og den fengslede er minst like viktig i fengselsoppholdet som det er etter løslatelsen. Besøk kan også være viktig for å fremme et realitetsbilde hos barnet av situasjonen. Mange vegrer seg for å ta med barn i fengsel. Lite barnevennlige besøksforhold kan være en faktor. Kort besøkstid, lang reisevei, samt opplevelsen barn kan få av kontroll i fengselet, høye murer og låste dører, kan være bekymringer mange bruker som argumentasjon for å ikke ta med barn dit. Det ligger ofte mange følelser knyttet til disse besøkene. Dramatiske avskjeder kan oppleves vanskelig, men er et tegn på tilknytning og kjærlighet. Det er sunt, tross dramatikken.
Besøksforhold
Dessverre er det få fengsler i Norge som har besøksforholdene tilrettelagt for barn i noe stor grad, men straffegjennomføringsloven forplikter fengslene til å legge til rette for besøk av barn. Det finnes blant annet et forlik om at alle fengsler skal ha et barnevennlig besøksrom. Det er likevel ikke alle fengsler som har det. Selv om få leker og eventuell liten plass kan oppleves kjedelig for barn, er det ikke nødvendigvis bedre at barnet ikke får komme på besøk. Vil et barn på besøk, er det viktig å ta hensyn til dette. Om barnet derimot ikke vil besøke fengslet, er det viktig å respektere dette på lik linje med om barnet hadde hatt lyst til å besøke den fengslede. Noen fengsler har også besøkshus og/eller besøksleiligheter. Andre fengsler har også såkalte familierom. Formålet med disse tiltakene er at familien skal få tid og plass til å komme nærmere hverandre. Lenger besøkstid skal kunne gi familien rom for å dele gleder, men også sorger, frustrasjon og hverdagslige problemer som kan dukke opp. Den innsatte får også en mye større mulighet til å vise seg selv som et “vanlig” menneske, som forelder, ektefelle, sønn, datter eller kjæreste.
Forestillinger, holdninger og mottakelse
De som jobber i fengslet har også et ansvar overfor barn som er på besøk hos en innsatt. Det er viktig at de ser barnet, og at de kan fortelle om og forklare kontrollsituasjoner som oppstår og som ofte oppleves skremmende for barn. Det har også stor betydning hvordan de som følger barnet blir behandlet av fengselsbetjenter. Fengselsbetjenter har også en viktig rolle når det kommer til å forklare situasjonen for barnet. De er med på å danne helhetsinntrykket barnet får av fengslet.
Fokuset er på barnet
Barn til innsatte har lenge vært en skjult gruppe i samfunnet, og synliggjøring, kunnskap og bevissthet er viktig for å håndtere situasjonen mest hensiktsmessig. Temaet fangers barn har nå fått økt fokus i kriminalomsorgen, mye grunnet den nye straffegjennomføringsloven. Barna har nå fått flere rettigheter. Hvordan situasjonen håndteres er først og fremst opp til de foresatte, men mange av omsorgspersonene rundt har også et ansvar overfor barnet. Det er viktig å se barnet, og ved en hensynsfull måte å håndtere situasjonen på under fengselsoppholdet, vil også tiden etter løslatelsen bli enklere.
Foto: Eirik Junge Eliassen.
