Metadon er et syntetisk opiat som kan få en utslitt heroinist på bena. Han slipper jaget etter penger til heroin og kan med et skikkelig støtteapperat rundt seg, leve et verdig liv.
Men, og det finnes mange men her, mytene rundt stoffet er mange, og vimå bli klar over hva metadon er, hvem vi gir det til, hvor det kommer fra og hva det gjør med den enkelte bruker. Myter skaper forvirring og en feil virkelighet. Noen tror til og med metadon er laget for å bedøve hester. Her skal vi prøve å oppklare noe.
Medisin eller misbruk
Reisen fra mennesket lærte seg å utnytte egenskapene fra opiumsvalmuen, til det ble interessant å forske seg frem til et syntetisk langtidsvirkende opiat, er lang og kronglete, og mange triste skjebner ligger i kjølvannet. Opium er lufttørket saft fra umodne frøkapsler fra opiumsvalmuen. Det utvinnes fra valmuen ved å skrape med en skarp kniv på frøkapslene slik at saften siver ut. Når denne tørker ut, sitter man igjen med den brune eller svarte massen råopium. Denne kan røykes og lindre smerter – eller misbrukes i en opiumsbule i Bangkok.
Alkymistene
Den sveitsiske lege, botaniker og alkymist Paracelus levde blandt valmuene på 1500-tallet. I sitt labratorium eksperimenterte han seg fram, blant annet ved å tilsette råopiumen en alkoholholdig væske. Før den tørket klarte han å raffinere seg frem til opium i væskeform. Opiumsdråper. Han var så imponert over opiumsdråpenes egenskaper at han kalte det Laudanum, etter laudare; gresk for å prise. Lenge ble Laudanum brukt mot de meste, fra en liten forkjølelse til smertelindring ved store skader på et menneskes kropp. En av hovedbestanddelene i opium er morfin. I året 1804, i labratoriet til den tyske farmasøyten Friedrich Serturner, lyktes han i å isolere morfin fra opium, og han kalte det nye stoffet morphium etter den greske guden for drømmer, Morfeus.
Junkien blir født
Da den medisinske sprøyta ble oppfunnet i 1853 kom Morfeus dalende ned fra himmelen og inn på sykehus verden over. Udiskutabelt en god kombinasjon, en sprøyte fylt med morfin, når den settes i baken eller venen på en pasient lidende av store akutte smerter. Men de lærde strides, og paradoksalt nok brukte man morfin for å kurere opiumsavhengighet og alkoholisme. Sprøytenarkomanen kom på banen for å bli. Under den amerikanske borgerkrigen (1861– 1865) foregikk en utstrakt bruk av morfin til smertelindring, og man satt igjen med 400 000 avhengige soldater. Opiumsvalmuen og dens av-greninger har blitt mye forsket på, og dens gode egenskaper brukt rett er udiskutable. Her begynner vi å nærme oss tiden da metadon så dagens lys.
Halveringstiden
I løpet av andre verdenskrig (1939–1945) ble Tyskland avskåret fra tilgangen til opium og dermed muligheten til å fremstille morfin til sine soldater som lå lemlestet på slagmarken. Tyskerne tok sitt syntetiske opiat i bruk, og her kom fordelene med metadon til sin rett. Metadon har en halveringstid på mellom ett og to døgn. Heroin og morfin har en halveringstid på ca fire timer! Det vil si at man trenger ikke innta stoffet like hyppig for å opprettholde den smertelindrende effekten som ved inntak av opium, morfin og heroin. For å billedgjøre dette kan man se for seg en vaskebøtte man har stukket et hull i. Fyller du den med vann, tømmes den fortere enn hvis du fyl-ler den med sirup. Heroin er vann, og metadon er sirup.
Ergo er metadon farligere
Disse stoffene stimulerer sentralnervesystemet og gir en euforisk rusfølelse i tillegg til smerte-lindringen. Vi må ikke glemme bøtta med sirup og ukritisk dele ut metadon til unge mennesker som har en sjanse til å komme seg helt ut av sitt opiatmisbruk, uansett hvor synd vi synes på dem der de stresser etter penger til neste dose. Abstinensreaksjonene er mange ganger kraftigere og varer mye lengre enn hos korttidsvirkende opiater som heroin og morfin. Veien til et nykternt liv er plutselig blitt mye lengre og brattere. Da blir det lett å dømme seg selv og godta sin skjebne.
Stigmaet
Selvfølgelig er det mange som gjennom metadon fra LAR (legemiddelassistert rehabilitering) får et bedre liv, men metadon er definitivt ikke for unge mennesker. Mennesker med livet foran seg. Mennesker med en hard livserfaring kan være en ressurs for samfunnet. En støtte for den streite naboen i sin midtlivskrise. Han eller hun som ser sin onkelunge som er på tur ut på skråplanet. Mulighetene er store, bare vi slutter å stemple, stigmatisere, se en annen vei og være redd for det som er ukjent. Vi kan forskanse oss på berget og skyte ned alle som ser ut som en narkoman. Paradokset er bare at bakmennene – de som innfører heroin, amfetamin, kokain, de tunge stoffene – ikke ser ut som vrak. Vi ser dem aldri, og de blir svært sjelden tatt. Når en kunde dør av overdose, rekrutterer de en ny, som igjen sprer det i sin vennegjeng, og en ny generasjon med narkomane oppstår. Vi må opplyse oss selv, så våre barn. Snakke om det, ikke skremme. Vi må stå sammen, slå ring rundt de som allerede er syke og gå etter pengestrømmen, ikke slakte folk som allerede er på rømmen.
Det må være drømmen.
