I et flerkulturelt kraftsenter som Tromsø setter vi ikke svake grupper opp mot hverandre. Vi forsøker etter beste evne å ta vare på våre borgere, uansett om de har bakgrunn fra Rana, Tana eller Ghana.
Virkelig tar ikke stilling til vanskeligstiltes problematikk, vi tar konsekvensen av den. Det vil si at er du borger av byen vår, uansett om du bor på Elverhøy, Ørretholmen eller under en presenning, skal vi strekke oss langt for å hjelpe deg. Virkeligs formålsparagraf er tydelig på dette: “Gatemagasinet Virkeligs formål er å fremme engasjement og selvhjelp blant russyke, psykisk syke og bostedsløse, sosialt utsatte og folk som vil tilbake til livet”.
Skal vi oppfylle dette mandatet, innebærer det at vi også må ta vare på våre medborgere uansett hvor de kommer fra. I Tromsø finnes det en liten andel virkeligselgere som ikke er oppvokst i Hansjordnesbukta, men som har et annet utgangspunkt. Disse trenger også vår omsorg. Virkelig er ikke, og var aldri ment som, et eksklusivt tilbud til tungt russyke, men til alle som trenger oss av ulike grunner. Og vi har plass til enda flere. Det er ingen rift om selgerjobbene i Virkelig. Hver dag står det 5–10 selgerjobber ledige i tromsøgatene.
Jeg kan huske et par år tilbake i tid, da vi lot LAR-pasienter få lov til å komme i aktivitet med Virkelig. De tyngst belastede russyke murra fordi de mente at Virkelig var deres prosjekt. ”Jeg er mer narkoman og kriminell enn han”, liksom. Etter en tid roa det seg, og i dag er LAR-folket integrert i selgerstaben vår. Til støtte for hverandre og for de som sliter enda mer. De siste årene har det kommet til noen ”utlendinger”. Borgere av byen vår. Og dette ser ut til å falle mange tungt for brystet, til tross for at over 90 % av våre selgere har norsk pass.
Jeg leder et slags Norge i miniatyr. Vi ser ikke til å komme over tanken om at utlendingene kommer og tar fra oss jobbene, og derfor straks må sendes tilbake dit de kom i fra. Jeg er så inderlig stolt av å bo i verdens varmeste by, men av og til må ting forklares med store bokstaver.
Hør: Det er ikke mulig å komme til Tromsø fra Sverige, Ungarn eller Romania utelukkende for å tjene penger på virkeligsalg. Vi har et system som utelukker spekulasjon i dette. Virkeligsalg vil aldri kunne bli business, men vil kun være overlevelse. Arbeidet er for hardt til at det er mulig å legge seg opp større pengebeløp. En av våre venner gikk tilbake til tigging, han tjener visstnok bedre på det. Uansett, vi har varme og småpenger til han også. Fordi han er blitt en av oss, en medborger. Så får det bli opp til andre instanser å avgjøre om han får lov til å være i landet vårt eller ikke. Kanskje han sliter med traumer etter en vond krig, sliter med alkoholen og/eller har fått opphold blant oss på humanitært grunnlag.
Ergo finnes det noen objektive kriterier for å bli virkeligselger. I begrepet “borger” ligger det implisitt at den vanskeligstilte bor i byen vår som et utgangspunkt. Deretter må vedkommende gjennom en tildels svært nærgående
samtale som avdekker hans eller hennes vansker i hverdagen, om vedkommende er vanekriminell, hvilke stoffer man går på, om vedkommende er bostedløs, og så videre. I løpet av denne samtalen avgjøres det om kandidaten
skal få lov til å bli en av oss, og om kandidaten går med på kravene som stilles. Vi har ennå ikke blitt lurt av noen, og vi avviser ukentlig folk som urettmessig prøver å komme til virkeligsalg. Det er reservert de som trenger det.
Det er ikke alle typer livskriser som vises på utsiden. “Hun som står på Pyramiden ser jo så frisk ut”, var det en kamerat av meg som sa. “Så bra!”, er det eneste jeg kan si. Vi kan ikke etisk sett forsvare å avdekke hva som er grunnen til hennes salg av magasiner. Derfor har vi også vært forsiktige med å forsvare oss i dagspressen mot kritikk. For oss er ordet verdighet en ledestjerne, og ingen har rett til et dypere innblikk i våre selgeres problematikk. Punktum.
Utelukker vi selgere som ikke har norsk pass, er Virkeligs kriminalitetsforebyggende misjon tilbake til start. Virkeligsalg forebygger kriminalitet og prostitusjon. Derfor må vi hegne om herionavhengige “Pär”, tromsøborger
fra Sundsvall, og alkoholikeren “Misja”, tromsøborger med bakgrunn fra Kosovo. For oss vil disse to være de samme som tromsøborgeren “Tor” med bakgrunn fra Kroken. La det også være helt klart: Det er ingen “omreisende” i Virkeligs rekker. Disses alternativ er å bryte seg inn i bilen din, eller rappe pengeboka di på kafé. Det er dessverre sannheten.
Så vi ber Tromsøs befolkning om å stole på at vi i Virkelig vet hva vi gjør når vi utstyrer en ny selger med selgerkort. En borger av byen vår. En som trenger vår omsorg. Vi lover at om det en dag skulle bli rift om selgerjobbene
i Virkelig, skal vi ta en ny vurdering på hvem som får selge.
Og husk alltid at Tromsø er en øy. Det er ingen som kommer herfra. Vi kommer alle fra et annet sted.
Takk for at du kjøper Gatemagasinet Virkelig.
