Skriv ut Skriv ut

Hepatitt C er blodig alvor!

Hepatitt C kan ta liv, men kan i dag behandles, forteller lege Gry Aandahl ved Sosialmedisinsk senter i Tromsø. Ikke alle kan behandles, og derfor er sprøytevett viktigst for å begrense videre smitte.

Hepatitt C ble isolert og identifisert seint på 80-tallet, for vel tjue år siden. Til da hadde man bare definert hepatitt A og B, men så ble det oppdaget at deriblant var det et mer hardnakket og iltrere virus som måtte få et eget navn. Hepatitt står for, eller betyr, leverbetennelse. Generelt kan hepatitt medføre alvorlige leverskader, inntil skrumplever og leverkreft. I verste fall blir tilstanden fatal, og pasienten dør.  Den store forskjellen mellom hepatitt A, B og C, er at A og B enten går over av seg sjøl ved at kroppens immunsystem overvinner virusinvasjonen, eller at sykdommen kan forebygges ved vaksinering. Sånn er det ikke med hepatitt C.

A og B
Hepatitt A kan man ifølge Aandahl få av for eksempel forurensa drikkevann. Man blir syk, får symptomer på leverproblemer, men tilstanden blir ikke kronisk. Etter kort tid går det hele over, og den rammede er igjen frisk. Hepatitt B følger av et virus som overføres via kroppsvæsker. Smitte kan lett overføres via seksuell aktivitet. Den smittede får de vanlige symptomene, gulskjær i hud og øyne. Tilstanden kan bli kronisk, vedkommende vil da kunne smitte andre. Men også ved hepatitt B kan infeksjonen forsvinne uten behandling. Regelmessig testing vil fortelle om viruset fremdeles er i kroppen eller om personen er frisk og ikke lenger smittefarlig for andre. Man har i dag effektive vaksiner mot både hepatitt A og B.

Hepatitt C
Slik er det ikke med hepatitt C, understreker Gry Aandahl. Mot denne skumle virustypen finnes det ennå ikke vaksine. Hepatitt C smitter generelt ikke ved seksuell aktivitet, som  tilfellet er med B-varianten, derimot kun ved at blod fra en infisert person kommer i kontakt med blodsystemet hos en annen person. Smitte ved seksuell aktivitet forutsetter at det forekommer åpne sår hos de aktive. Den aller vanligste smitteveien er via infiserte sprøyter i narkomiljøer. I Norge er injeksjon via sprøyte den mest utbredte måten å innta heroin på, og det hender dessverre at flere bruker samme sprøyte uten at spissen blir grundig desinfisert mellom hver bruker. Viruset vil finnes i blodbanen hos den smittede, og det kan ligge der uten å volde skade på levra i mange år. Men bæreren av viruset vil hele tida kunne smitte andre, hvis infisert blod kommer i kontakt med en annen persons blodsystem.  —Det har vært rapportert at en infeksjon i noen få tilfellet har forsvunnet av seg sjøl, men regelen er at viruset vil være i kroppen hele individets liv, sier Aandahl.
Generelt kan man ifølge Aandahl si at mellom 60 og 80 prosent av de smittede blir kroniske, det vil si varig bærere av infeksjonen, og av disse kan 20 prosent utvikle skrumplever eller leverkreft, som i begge tilfelle kan medføre døden.

Juridisk ansvar
Hepatitt C er blant meldepliktige sykdommer, som innebærer at legen skal melde fra om nye tilfeller som blir registrert. Den smittede skal få informasjon om egen smittefare og ansvar overfor andre, for ikke å føre infeksjonen videre. Teoretisk er ansvaret det samme som i tilfelle ved HIV, der personer er blitt idømt straff for å ha påført andre uvitende personer den livsfarlige infeksjonen. Aandahl er imidlertid ikke kjent med at det har forekommet rettslige prosesser i Norge etter at hepatitt C er blitt påført personer på en grovt uaktsom måte.

Tøff behandling
Gry Aandahl forteller at de siste årene er det blitt utviklet en metode for å gjøre hepatitt C-smittede virus- og dermed smittefrie. Det er da snakk om sterke medikamenter som må inntas regelmessig under kontroll over en periode. —Men denne behandlingsformen tar tid og er en meget hard belastning for kroppen. Den forutsetter blant annet at pasienten ikke bruker alkohol, siden sprit også kan slite på levra, sier Aandahl. Ikke alle smittede får tilbud om slik behandling.  —Siden belastningen er så hard, og det kreves sjøldisiplin av den smittede, forutsettes det en sterk motivasjon. Ofte kombineres behandlingen derfor med en prosess der bæreren av viruset samtidig har tatt beslutning om å bli stoffri. Allmenntilstanden bør være bra, noe som ikke alltid er tilfelle med harde misbrukere. Hvis personen holder seg unna alkohol og andre stoffer i behandlingsperioden, kan det gå bra. I motsatt fall er hele prosessen bortkastet, og kanskje direkte farlig, sier lege Gry Aandahl.

Bildetekst:
Sosialmedisinsk senter i Tromsø tilbyr engangssprøyter, testing og muntlig og skriftlig informasjon til stoffbrukere for å redusere smittefaren for blant annet hepatitt C, forteller lege Gry Aandahl. (Foto: Arne Eriksen).

Foto: Arne Eriksen

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+

Les også...