Det har vært et sug i markedet for felles møtesteder for homofile og lesbiske i Tromsø.
Kvelden siger sakte på, og mørket senker seg over Tromsø by. Mens stillheten inntar sentrum en sen ukedag, kommer rosa gensere og unge gutter og jenter frem. De samles på Verdensteatret. Musikkens rytmer slår inn, mens latteren, praten og stemningen stiger.
I endring
Tom Willeng Strøm (45) er her, sammen med flere titalls andre homofile og lesbiske. – Jeg heter Tom – er åpen homse – om ikke Tromsøs mest åpne homofile mann. Det var faktisk jeg som oppfant ordet homografi,
sier Tom. Han smiler stort. Strøm er altså Tromsøs åpneste, og en av fire som startet opp ungdomsgruppa for homofile og lesbiske i Tromsø i 1987. Han forteller at ting har forandret seg siden den gang, men at behovet som var under AIDS-tiden er like stort nå; behovet for å finne hverandre i trygge og gode omgivelser. – I dag er det jo selvfølgelig noe helt annet, nå faller jo 16-åringer ut av skapet som bare det. Det er jo faktisk helt fantastisk, forteller Tom i en latterfull tone.
Miljøet dødt lenge
– Det er viktig for oss å ha åpne homofile og lesbiske rundt oss, det er synd ikke flere har skjønt det. Det er synd å bruke tid og energi på å skjule det flotteste man har, nemlig seg selv. Waste of time, forteller Tom. Tromsøs homsemiljø har ligget dødt i lang tid. Disse sammenkomstene har spredt seg på nett som ild i tørt gress. Tom sier at det har vært et enormt sug i markedet. – Til tross for at Tromsø ikke er spesielt stort, er det ikke et problem å være homofil eller lesbisk her. Vi lever i en veldig åpen og tolerant by. LLH har valgt nytt styre, og jeg vil på vegne av meg selv og dette styret få fart på Homse- Tromsø, forteller han.
God stemning
Musikken blir høyere mens vi sitter og snakker. Lokalene fylles opp. Lyset er dempet, smilene til de som nyter kvelden er store. Discokula snurrer sakte i taket. Stemningen er god. At ungdommene som er her trives, blir raskt lagt merke til. Noen små grupperinger har begynt å oppstå, noen sitter to og to og deler kalde øl, andre sitter i større grupper og flirer høyt og hjertelig. – Det er sikkert noen som har det tøft som homofil eller lesbisk, men folk flest har det bra. Vi har alle et behov for et nettverk og et godt miljø rundt oss, et godt miljø som er trygt, forteller Tom med stor iver, og slenger den rosa genseren rundt skuldrene. Det er tydelig at han er fornøyd
med at de har fått på plass homsekvelder i Tromsø. – De som før hadde ansvaret for slike treff, har stilnet, og vi var flere som ønsket å treffe andre; slik har vi endt opp her vi er i dag. Det ble en braksuksess. Bare andre gangen vi arrangerte dette kom det over femti stykker, femti stykker jeg aldri har møtt før, forteller Tom.
Behov for møteplasser
I dag er det rundt tretti stykker her, noen med hatt, andre med dreads. Store briller og små vinglass, selv nøyer jeg meg med et vannglass. Noen er stamgjester, andre er her for første gang. – Inntil videre er dette det eneste tilbudet som finnes, men på sikt ser vi for oss å etablere flere møteplasser. Vi ser for oss flere gode og sosiale arenaer som kan bringe Homse-Tromsø videre. Vi ser faktisk for oss både kvinne-, senior-, student- og ungdomsgrupper! Tom lyser opp når han forteller om fremtidsplanene. Han glimter til og blunker til forbipasserende, og det kommer tydelig frem at han er godt likt i miljøet. – Vi har fått flere gode tilbakemeldinger på dette tilbudet. Folk synes det er et flott initiativ, en liten start på noe stort.
Parfymelukt
Denne homsekvelden har stor takhøyde. Her er det rom for alle typer mennesker, og rommet dufter Hugo Boss. Det vises godt; aldri før har jeg sett flere silkeskjorter, trange jeans og uforglemmelige hårfrisyrer. Folk kommer slik de er, presiserer Tom. – Hit kommer det mennesker av alle kategorier, også en del skjulte homofile og lesbiske. Her trenger man ikke være åpen for alle, eller følge en spesiell kleskode. Her kan man rett og slett komme slik man er, uten å være redd for det, sier han.
Toleranse-Tromsø
Tom tror at Tromsø som by ikke har noe å tape på å gjøre dette ukjente miljøet mer kjent. Først og fremst for å synliggjøre åpenhet som en bærebjelke for Tromsøs kulturliv. Tom forteller om de tre faktorene som skal få en by til å vinne frem: Teknologi, talent og toleranse. – Det er viktig å være en innovativ og spennende by, og her ligger Tromsø langt frem i rekken. Videre er det viktig at vi har gode miljøer, både innenfor nyskapning, forskning
og mer. Viktigst av alt er å påpeke at de som tør å være tolerante vil vinne mest. I forhold til størrelse er vi veldig perifer. I Tromsø har vi 144 nasjonaliteter, og det gir oss et utrolig rikt kulturliv i denne lille byen, men vi kan bli bedre. Et åpent homsemiljø kan være en drivkraft til å trekke flere folk fra hele verden hit. Den tøffeste kampen vi kjemper, er kampen om morgendagens samfunn, avslutter Tom.
En stille høstkveld i Tromsø sentrum, en sen ukedag. En høstdag som rommer så utrolig mange flere farger og nyanser enn det svarte mørket utenfor Verdensteatret.
Tom Willeng Strøm (45). Foto: Trine Lise Halmøy Lockertsen.
