I hvilken ende skal vi begynne?
Brudd på menneskerettighetene forekommer over hele verden. Ikke bare i den såkalt tredje verden, men også i godt utviklede demokratier.
Det er mye: Forsvinninger og utenomrettslige henrettelser. Bruk av tortur og politiovergrep, brudd på rettigheter til mat, bolig og helse. Mennesket er bare unntaksvis i stand til å nyte det fulle omfanget av sine anerkjente rettigheter.
Alle mennesker synes å ha visse kunnskaper om menneskerettigheter, men er vår kunnskap i bruk? Hva gjør hver og en av oss for å fremme og beskytte disse rettighetene? Er det bare i krig at menneskerettigheter massivt overtrampes?
Svaret finnes i Amnestys rapport fra 2010: Vold mot sivilbefolkning fortsetter over hele verden. (…) Brasil, Jamaica, Colombia og Mexico skjer hundrevis av ulovlige drap, begått av sikkerhetsstyrker. Disse bruddene på menneskerettighetene i USA knyttes ofte til tiltak mot terrorisme. Regjeringer i Afrika, som Guinea og Madagaskar har fått kritikk for overdreven bruk av makt og drap. Samfunn over hele Europa må svare for diskriminering i forbindelse til et bredt spekter av rettigheter, herunder retten til adekvat bolig og utdanning. I mai ble livet til mange båtflyktninger og asylsøkere fra Nord-Afrika satt i fare av italienske myndigheter. De gjorde ingen vurdering av deres barns behov for beskyttelse, og snudde båtene tilbake til Libya, et land uten fungerende asylprosedyrer. Mange land prioriterer vennskap med andre nasjoner foran å påpeke brudd på menneskerettighetene. Slik brukte USA og Europeiske land sin posisjon i FNs sikkerhetsråd til å skjerme Israel fra å ta ansvar for påståtte krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.
Europeisk rasisme
Til tross for at Europa har en mer sofistikert regional menneskerettighetsarkitektur enn verden for øvrig, påpeker Amnesty at virkelighetens praksis ikke er urpoblematisk. I de siste årene har overgrep på grunnlag av rase økt i Europa, trolig som en følge av skiftende økonomi og økt innvandring.
Verste nasjoner
I Midtøsten trues ytringsfriheten stadig av udemokratiske og ikke-valgte regjeringer og regimer. Iran og Israel troner øverst på listen over land som systematisk bryter menneskerettighetene. Israels lovlig valgte demokratiske regjering er ansvarlig for syystematiske og grove brudd på menneskerettene. Ikke bare mot okkuperte palestinere, men også mot afrikanske flyktninger som kommer til Israel. Disse innvandrerne til Israle har ingen status og ingen rettigheter. Heller ikke rett til helsehjelp. – Den israelske beleiringen har gjort Gaza til et stort fengsel. Vi kan ikke dra noen steder. Selv ved behov for medisinsk behandoling eller ønske om å studere i utlandet, er det vasnkelig og ofte umulig for oss å unslippe Israels beleiring. Det meste av det vi trenger er ikke tilgjengelig i Gaza. Vi lever ikke egentlig; vi bare eksisterer, og utsiktene for fremtiden er dyster, sier Fathi fra Gaza. En humanitær krise henger over Gaza. Den er ikke et resultat av en naturkatastrofe, men opptrappingen av den Israelske blokaden fra juni 2007 til nå. 1,5 millioner palestinere er fanget og har få resurser. Rundt 80 prosent er nå avhengig den internasjonal bistand som israelske myndigheter slipper inn. For ti år siden var tallet 20%. Iran, på den sin side, har knust den politiske opposisjonen til Khaminai-regimet. Her blir de iranske hemmelige tjenestene anklaget for bortføringer og drap på irakere.
Ille i Hellas
Hellas er versting i EU hva angår rasisme mot etniske minoriteter. Motstand mot innvandring har lenge vært sterk, særlig mot etniske albanere, som utgjør den største minoriteten. Fram til 1990-tallet hadde Hellas vært et ekstremt homogent samfunn. Med kommunismens fall mange kom mange innvandrere fra Øst-Europa til Hellas. Særlig albanere har vært mål for en rekke rasistiske handlinger og gisseltakinger, melder BBC.
Norge under kraftig kritikk
I Norge, ifølge Amnesty International, er det tre hovedområder der det forekommer brudd på menneskerettene. Det er bekymringer i forhold til vold mot kvinner, frihetsberøvelse av psykisk syke personer i fengsler, og rettighetene til flyktninger og asylsøkere. Det er på det rene at flere norske partier blir mer og mer kritisk til innvandring. Fremskrittspartiet er i fronten blant disse. Norge har også problemer med å forsvare sin utpregede bruk av varetektsfengsling. Det er ikke bare Amnesty som har kritisert Norsk bruk av varetekt. Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettigheteskomité har begge påpekt at den norske praksisen er i strid med internasjonal lov. Dette er et særlig problem innenfor asylpolitikk. Ellers påpeker Amnesty av det kan se ut som det er blitt en slags norsk rettspraksis å la mennesker “mørnes til tilståelse” i varetektsceller.
Det rasistiske USA
I USA er rasisme et velkjent problem. Menneskerettighetsbruddene tar for eksempel form av rasistiske holdninger og ytringer, kvotering og politiets brutalitet mot minoriteter. Siden de grusomme terroranslagene mot USA 11. september 2001, har sikkerhetsnivået forståelig nok økt, men diskrimineringen ser ut til å ha økt proporsjonalt. I den første tida etter angrepene, gikk noen rasende amerikanere til angrep på medlemmer av Sikh-samfunnet, der minst en ble drept – visstnok fordi de lignet visse typer muslimer med skjegg og turban. Folk fra midtøsten eller av Sør-asiatisk opprinnelse har opplevd kontroversielle arrestasjoner eller forhør utført av tjenestemenn ved amerikanske flyplasser. Det var et historisk øyeblikk for Amerika da de stemte fem sin første svarte president, Barack Obama. Likevel synes det som om noen har møtt hans politikk med nærmest hysterisk opposisjon. Eksempelvis har hans forsøk på en helsereform blitt karakterisert som sosialistisk eller kommunistisk motivert. Man kan ikke unngå å se at deler av den økende og koordinerte kritikken fra høyresiden preges av rasistiske undertone. Obama er kristen, men hans mellomnavn Hussein blir brukt til å antyde at han er muslim, antikrist og så videre, noe som kaster ytterligere bensin på rasismebålet.
Tips vår redaksjon om brudd på menneskerettigheter. Kom med reaksjoner eller gi tilbakemeldinger på ting vi kan ta opp i denne spalten til shady@virkelig.no
