Lill-Janne Bendiksen mener det aldri er for sent å skape seg et bedre liv.
Lill-Janne (39) er et aktivt menneske. Hun er leder i Mental Helse Lenvik, holder gratis studiesirkler i Positiv Psykologi, lager julaftenfeiring for enslige, og hun jobber full tid som spesialpedagog. Daglig hjelper hun familiemedlemmer, mens hun videreutdanner seg. Slik kunne vi fortsette.
Gjør du alt dette for å gi oss andre dårlig samvittighet?
– Dårlig samvittighet? Nei, guri malla! Det er det siste jeg ønsker at noen skal ha! Det fører bare til energitap og negative følelser. Jeg ønsker at mennesker skal kjenne godt etter og finne ut hva de virkelig ønsker i livet, og gjøre mere ut av det. Da tror jeg at vi alle kan være med på å bidra til at verden blir et litt bedre sted å være. Jeg gjør bare det som jeg føler jeg kan bidra med. Og det går litt i rykk og napp. I perioder av livet har jeg ikke hatt særlig overskudd, og da har jeg selv vært den som trengte hjelp. Det var også en viktig erfaring. Nå har jeg mulighet til å hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Det er jeg veldig takknemlig for, forteller Lill-Janne.
Noen lar være å ta med seg jobben hjem for ikke å brenne ut. Mens andre mener at den jobben de ikke kan ha som livsstil, den er ikke verdt å ha. Hva slags person er du?
– Hvis du gjør det du brenner for, oppleves det ikke som jobb. Tenker jeg støtter meg til det siste utsagnet, sier hun.
Hvorfor tar du ikke penger for studiesirklene i Positiv Psykologi som du holder?
– Fordi jeg ønsker at det skal være et tilbud til alle, og at det i alle fall ikke skal være økonomien som hindrer mennesker i å kunne ta tak i eget liv. Dessuten greier jeg jo å få det til ved siden av jobb. Men dersom det brer om seg, og jeg må redusere min ordinære jobb for å få dette til, må jeg selvsagt ha lønn. Men da må det vel dukke opp en eller annen instans som vil gi oss økonomisk støtte. Dette tiltaket har selvsagt en samfunnsmessig økonomisk gevinst også, i form av at folk får det bedre i livene sine, og dermed blir friskere og kan yte mer på sikt. Foreløpig reiser jeg ikke landet rundt med kursene. Men jeg har fått forespørsler om å starte tilsvarende grupper som den vi har startet på Finnsnes, både i Tromsø, Notodden og Stavanger. Vi får se hva året bringer, sier Lill-Janne.
Faren din forsvant på havet da du var fem år. Har det påvirka deg som
person, tror du?
– Ja, det har det helt klart. Pappa var et godt menneske. Han var utrolig snill, og hadde god tid til oss når han var hjemme. Han var skipper på skuta ”Tulipan”. Men en gang kom han aldri hjem igjen fra havet. Da han forsvant, ble familiesituasjonen snudd på hodet. Mamma ble alene med fem barn. Vi ble tidlig “voksne”, og måtte lære oss å ta ansvar. Vi måtte alle bidra, og ta i et tak dersom vi skulle greie oss. Mamma var uten utdanning, så økonomisk så det ikke lyst ut. Følelsesmessig var det også tøft. Vi visste jo ikke om de faktisk var døde eller ei. Det var et av de forlisene på Finnmarkskysten som det aldri ble helt klarhet i, men vi “stod han av” og gjorde det beste ut av situasjonen. Mamma hadde en livsfilosofi at “det ordner seg alltid”, man må bare tro på, og gjøre det man kan for at det skal ordne seg! For å få litt avstand til det som hadde skjedd, og for å komme oss vekk fra alle de som trodde at dette aldri kunne gå bra, dro vi til Kristiansand for å starte et nytt liv der. Der tok mamma utdanning, og jobbet døgnet rundt for at vi skulle klare oss. Med hennes hjerte for de svakere i samfunnet, var hjemmet vårt ofte “ekstrahjem” for andre mennesker med ulike behov. Så ja, jeg tror jeg har nok blitt påvirka av både mor og far, sier Lill-Janne.
En bekjent fortalte at han begynte på sosionom-utdanninga nylig. På første forelesning sa læreren at brukerne eller klientene de møtte i jobbsammenheng, kun var et papir. De skulle ikke involvere seg i menneskeskjebnene. Og for all del ikke ta jobben med seg hjem. Er det bare meg dette virker kynisk på?
– Håper foreleseren sa dette for å trigge studentene til å tenke selv!? Som saksbehandler, sosionom eller annen type hjelper bør du selvsagt finne en måte å beskytte deg på slik at du selv ikke tappes fullstendig for energi og livsglede. Men du må jo ha med både hjertet og hodet når du jobber med mennesker. Du kan kanskje ikke involvere deg i alle sakene like mye. Men kanskje kan du finne andre som kan hjelpe de du selv ikke rekker over?, sier
Lill-Janne.
Du mener at man kan skrive av seg egenskaper, og skrive på seg egenskaper. Kan man skrive seg modig, glad eller mindre engstelig? Kan jeg kanskje skrive meg ”høy og mørk”?
– Kan man skrive seg høy og mørk? Tja… Ønsker du å bli det, da? Du kan helt klart skrive deg modigere, gladere eller mindre engstelig. Jeg har god erfaring med en enkel, men effektiv metode som fungerer overraskende bra for mange. Vil du høre mer om den?
Gjerne.
– Du gjør som følger: Skaff deg ei bok du kan skrive i. Hver kveld før du legger deg skriver du noen ord i denne. Her skriver du først “av deg” det du har opplevd denne dagen. Så blar du om til en blank side, og skriver “på deg” morgendagen, slik du ønsker at den skal bli. Her skriver du så konkret som mulig, og i nåtid. Eksempelvis: Jeg våkner opp glad og fornøyd. Jeg treffer hyggelige mennesker som gir meg idéer til hvordan jeg best mulig skal ta tak i … Det går helt fint hos tannlegen. Jeg skriver søknad på drømmejobben, og opplever at jeg får denne. Til slutt takker jeg for en fantastisk dag med god flyt og helhetlige løsninger. På denne måten gir du slipp på det som har vært, og forbereder deg mentalt på det som skal komme. Du skriver ikke “Jeg gruer meg sånn til å gå til tannlegen. Jeg blir sikkert ikke å treffe noen kule folk” Du må skrive det du ønsker skal skje, og ta med følelsen som om det faktisk skjer. Det gjør noe med kropp og sjel. Når du legger deg med disse tankene og følelsene, sender du ut signaler til underbevisstheta di om at det er slik du ønsker å ha det, og mens du sover forbereder du deg automatisk til dette. Prøv dette hver kveld en måneds tid, og du vil bli overrasket over hvor raskt ting endrer seg den veien du ønsker, forteller Lill-Janne.
På ditt område på Facebook står det ”Latter er den beste medisin.” Har du noen flere ambisjoner for det nye året?
– Jeg skal gjøre det beste ut av hver dag. Videre har jeg et brennende ønske om å hjelpe flere mennesker til å ta bedre vare på seg selv, og utvikle sine positive iboende ressurser. Jeg tror at dersom flere gjør det de virkelig ønsker å gjøre i livet, vil det få utrolig positive ringvirkninger. Da vil menneskene stråle ut mer positiv energi, og verden vil bli et bedre sted. Jeg ser for meg å starte et mentalt treningssenter i år. Det er nemlig fullt mulig å “trene” tankene. Ofte er man låst i gamle “sannheter” og mønstre som stopper oss i å utvikle oss selv. Men dette kan man lære å gjøre noe med. Det er aldri for sent å skape et bedre liv, avslutter Lill-Janne Bendiksen.
Foto: Roger Skog
